Statsminister Kjell Magne Bondevik

Et enklere språk i et enklere Norge

Oslo, 25. januar 2000

(Med forbehold om endringer)

Vår forståelse av ordet er viktig. Vi lærer våre barn at det å kunne snakke sammen er den eneste vei gjennom konflikter og uenighet. Samtale gir muligheter. Muligheter til gjensidig innsikt, forståelse og felles løsninger. Språket er vårt viktigste redskap for å formidle tanker, følelser og meninger.

Enkle sammenhenger kan gjøres meget vanskelig gjennom bruk av fremmedord, bisetninger og vanskelig grammatikk. Jeg tror mange føler at å si ting enkelt krever et kompromiss med å si ting presist. Kanskje det er slik noen ganger. Men som oftest, tror jeg, er det litt mer innsats og oppmerksomhet det dreier seg om.

Embedsverket, den offentlige forvaltning, blir avkrevd presisjon. De skal håndheve presist formulert regelverk og de skal gi kvalifiserte svar med nødvendige forbehold og reservasjoner. Og ikke så sjelden skal de redegjøre for politiske beslutninger og prioriteringer som slett ikke er så krystallklare i seg selv. Det er ikke lett å være klar og enkel hvis realiteten er uklar.

Regjeringen ønsker at den enkelte bruker av forvaltningen – være seg enkeltpersoner, bedrifter eller pressen – skal oppfatte budskapet fra forvaltningen på en enkel og klar måte. Det er en utfordring til både politikere og embedsverk. Den setter vi høyt på vår dagsorden. Jeg er helt sikker på at det vil kreve mer av oss i utgangspunktet. Men vi vil alle få igjen for det i form av mindre tid brukt på tolkninger og oppklaringer.

I dag er det første gangen at jeg som leder av styringsgruppen for Et enklere Norge, har anledning til å takke den enkelte av dere som er involvert i ulike prosjekter på ulike måter, for innsatsen. Den anledningen vil jeg få benytte meg av. Vi startet for bare noen få måneder siden - i juni 1999 – og er nå godt i gang i alle departement med over 100 forenklingsprosjekt. Det lover virkelig bra.

Av de totalt 105 prosjektene i forrige prosjektkatalog, er 73 helt i rute. Resten av prosjektene er det visse forsinkelser på, mens bare tre tiltak ikke er igangsatt som planlagt. Den andre prosjektkatalogen i programmet legger Regjeringen fram i dag. Den gir en innføring i programmets intensjon og innhold, og en oversikt over de enkelte prosjektenes framdrift i mer detalj. I tillegg er nye prosjekter lagt inn.

Her er altså status på alle prosjekt, slik at hvem som vil kan kikke oss i kortene og se hvor langt vi er kommet. Noen vil kalle dette dristig. Det er det kanskje, men jeg er ikke i tvil om at det er riktig strategi. Vi skal ha noe å strekke oss etter. Vi skal ha ambisjoner.

I tiden fremover vil jeg i arbeidet med Et enklere Norge fokusere på å bringe de mange gode prosessene som nå er i gang, frem til reelle resultater. Akkurat nå er mange av prosjektene midt inne i gjennomføringsfasen. Vi kartlegger, vurderer og rapporterer. I tiden fremover – de neste 18 månedene – må vi levere resultater. Det må bli enklere for bedrifter, enkeltpersoner og kommuner å forstå statlig forvaltning, å finne frem i statlig forvaltning samt å forstå og leve opp til regelverk.

Samtidig er jeg opptatt av at for regjeringen er dette kanskje først og fremst en langsiktig satsing. Det er et spørsmål om å gjøre forenkling til en ”livsstil” i offentlig forvaltning. Vi må stimulere til kreativitet, til å tenke på tvers av ansvarsgrenser og til å tenke alternativer til reguleringer. Det er på mange måter snakk om å få forsterket, synliggjort og verdsatt de positive holdningene til forenklinger, til brukerkontakt, o.s.v. som jeg vet alt finnes i dag.

Vi har mottatt en del innspill i denne prosessen fra enkeltpersoner og organisasjoner samt bedrifter. Det er ikke kommet mange konkrete forslag frem i disse henvendelsene. Det kan synes lettere å erfare at vi har et tyngende regelverk, enn å formulere gode forslag til forenklinger. Det hevdes at det ikke er det enkelte regelverk, den enkelte ordning som er tyngende, men totaliteten. Jeg tror det er mye rett i dette.

Jeg har lyst til å nevne litt om noen få av de 105 prosjektene som vi satte i gang i fjor sommer:

Prosjektet for enklere språk i dokumenter fra staten har vært tema her i dag, og skulle derfor være kjent.

I går ble Internett-portalen norge.no formelt åpnet av statsråd Laila Dåvøy. Dette prosjektet er et resultat av ønsket om at både statlige virksomheter og kommunene skal bruke også Internett som en kanal til informasjonsformidling, kommunikasjon og til tjenesteleveranser for publikum. Pr. i dag har ca ¾ av de statlige virksomhetene etablert egne informasjonstjenester på nettet. Vi er med andre ord godt på vei mot målet vårt om at alle skal være på nett i løpet av 2000. Men den store mengden med offentlig informasjon og tjenester har også en bakside; det kan være vanskelig å finne fram til nettopp den informasjonstjenesten brukeren har behov for.

Nettstedet norge.no er derfor etablert for at vanlige folk, næringsliv, forvaltningen selv og andre på en enkel og oversiktlig måte kan finne fram til informasjon fra myndighetene. Ett av målene er at for eksempel studenter, trygdesøkere, småbarnsfamilier, arbeidstakere og arbeidsgivere via nettet skal kunne finne de lover, regler, adresser og andre informasjonssteder som er relevant for dem ved ett enkelt søk.

Etableringen av virtuelle arbeidskontor er resultatet av et godt pionerarbeid i arbeidsmarkedsetaten. Målet med disse er både bedre og enklere tilgjengelighet av etatens tjenester. I 1999 ble det utplassert slike kontorer i ni kommuner, og i løpet av 2000 tas det sikte på å utplassering i ytterligere seks.

Fra flere hold er det hevdet at mye hadde vært enklere hvis bare brukerne av for eksempel nytt regelverk hadde vært hørt på forhånd. Dette kan nok til dels være riktig. NHD vil derfor gjennomføre et pilotprosjekt med bruk av såkalte testpaneler i 2000. Et representativt utvalg bedrifter vil bli bedt om å vurdere virkningene av tre nye forslag utfra tidsforbruk og kostnader. SSB vil stå for utvalget.

Vi har flere prosjekter som tar for seg næringslivets innrapporteringsplikter fra ulike innfallsvinkler.

Skattedirektoratet, SSB og Brønnøysundregistrene samarbeider om en samordnet løsning for innrapportering av ligningsdata til de tre etatene. Etatenes størrelse og tyngde i forhold til det totale omfanget av statlige oppgaveplikter gjør at dette prosjektet er veldig viktig. For 2000 er det satt av totalt 82 mill kroner over NHD og FINs budsjetter til prosjektet. I dette ligger bl.a. en regnskapsdatabase under Brønnøysundregistrene, en database som gjør gjenbruk av viktige regnskapsopplysninger mulig.

Oppgaveregisteret er opprettet for å gi oversikt over statlige innrapporteringsplikter og vurderinger av hvordan disse pliktene belaster bedriftene uttrykt i minutter. Ut fra registerets data ser vi at noen bransjer er særlig belastet og at noen etater er særlig belastende. For å lære mer er vi, i samarbeid med NHO, HSH og sentrale offentlige etater, i ferd med å etablere et prosjekt der vi følger seks bedrifter gjennom ett år. I løpet av året vil vi kartlegge de statlige rapporteringspliktene bedriftene må forholde seg til, hvordan hver av disse belaster bedriften, hvordan spørsmål passer i forhold til data tilgjengelig i bedriften og om disse lett lar seg ekstrahere fra eksisterende økonomi- og administrasjonssystemer.

For å supplere Oppgaveregisterets arbeid vil vi gjennomgå alle spørsmål og skjema i statlige etater som de pålegger bedrifter å følge opp. Behovet for hvert enkelt spørsmål og skjema skal vurderes. De som ikke er helt nødvendige skal fjernes. De nødvendige skjemaene må utformes lett forståelig og tilpasses bedriftenes interne arbeidsrutiner. Etatene skal, der det er mulig, hente nødvendig informasjon fra andre kilder enn direkte fra bedriften. Skattedirektoratet har i forbindelse med sitt arbeid med forberedelse til elektronisk innrapportering høstet gode erfaringer med en slik gjennomgang.

Vi i regjeringen er blitt kritisert for at arbeidet vårt for å få redusert skjemaer og innrapporteringskrav ikke gir resultat. Vi må nok erkjenne at dette er et arbeid som tar tid. Men det arbeides aktivt på mange fronter. Jeg har lyst til å trekke fram et helt konkret eksempel på at forenklingsarbeid nytter: Et utvalg nedsatt av Fiskeridirektoratet gjennomgår den statlige datainnhentingen på havbrukssektoren. Arbeidet er ikke avsluttet, men et foreløpig resultat viser en reduksjon på 1/3 av skjemaene. Dette viser at det nytter. Dette eksempelet viser også at vi; politikere og embetsverk, har en utfordring i å se forenklingsmuligheter på våre egne områder, uansett om de er store eller små. Det er summen av de små forenklingene som til sammen gir resultater.

Et av de virkelig store prosjektene våre på regelverkssiden er forskriftsgjennomgangen, som ledes av Justisdepartementet. Målsettingen er å få et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk til beste for brukerne – og for forvaltningen. En omfattende kartleggingsjobb ble avsluttet nå rundt årsskiftet. Det er for tidlig å gi noen oppsummering av denne fasen av dugnaden. Gledelig er det likevel å kunne konstatere at tallet på sentrale forskrifter er stabilt, og vi kan se en første tendens til en liten nedgang. Vi har funnet over 300 forskrifter som lett kan - og bør - oppheves fordi de er uaktuelle og foreldet. Videre er det på en rekke områder behov for revisjon. Neste skritt i dette arbeidet er å se på strukturforbedringer, samordningsbehov og forenkling av innhold.

I tilknytning til dette vil jeg nevne et konkret oppryddingsarbeid som er gjennomført på skatterettsområdet. Dette er et området som vel er mest kjent for å være svært omfattende og vanskelig tilgjengelig: En ny, teknisk revidert skattelov trådte i kraft nå ved årsskiftet. Samtidig fikk vi samlet alle aktuelle forskrifter i to hovedforskrifter, bygget opp etter samme struktur som loven. Reglene fra i alt 9 lover og 92 forskrifter samt en rekke utfyllende merknader er nå samlet i én lov og to forskrifter. Endringen er godt mottatt av brukerne, og er et godt eksempel til etterfølging.

Et annet omfattende kartleggingsarbeid er gjort i prosjektet tilrettelegging av regelverket for bruk av elektronisk kommunikasjon. Unødige hindre for elektronisk kommunikasjon i regelverket skal fjernes.

Av andre endringer vil jeg trekke fram endringer i byggesaksregelverket som har gjort det noe lettere å bygge. Og på arbeidsmiljøområdet har vi fått framlagt en rapport fra et utvalg som har sett på behovet for økt fleksibilitet i morgendagens arbeidsliv. På HMS-området er en omfattende rapport på høring. Begge disse vil bli følgt opp konkret i løpet av våren.

Innenfor satsingsområdet Enklere for kommunesektoren har gjennomgangen av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren vært det mest omfattende prosjektet. Målsettingen er å gi kommunesektoren større handlingsrom. Kartleggingsarbeidet er avsluttet, og det er inne i en avgjørende fase med drøftinger mellom berørte departement om hvilke regler som kan og bør endres. Det er positiv å se at dette følges opp i enkelt prosjekter, som f eks prosjektet om større ansvar til kommunene i vilt- og fiskeforvaltningen. Der er nå et forslag til lovendring basert på større lokalt handlingsrom sendt på høring. Jeg vil peke på dette som et eksempel som vi bør merke oss.

I denne andre utgaven av prosjektkatalogen vil dere også finne en rekke nye prosjekter som vi nå setter i gang; 24 i alt. Jeg vil kort nevne noen av dem:

Økonomiregelverket for statlig forvaltning ble vedtatt i 1996. Det er nå tid for å se på erfaringene med dette. Vi vil blant annet se på om det kan frigjøres ressurser ved å redusere rapporteringspliktene internt i departementene. Men det er særlig for etater og for tilskuddsmottakere vi er opptatt av å forenkle.

Til tross for en eksplosjonsartet vekst i bruk av Internett er fortsatt telefonen en av våre viktigste verktøy når vi vil ha kontakt med en offentlig etat. Men det er ikke alltid like lett å finne riktig telefonnummer. Dette vil vi nå gjøre noe med. I to av de nye telefonkatalogene som kommer i år; trolig i katalogen for Hordaland og for Telemark/Agder vil vi samle alle offentlige instanser på egne sider. Nå blir det altså ikke bare hvite og rosa sider, men også blå eller grønne offentlige sider. I første omgang er dette et prøveprosjekt, og publikums reaksjoner vil være avgjørende for om det skal innføres som en fast ordning.

I oktober 1999 skrev jeg til nærmere 300 organisasjoner og ba om innspill og konkrete forslag til prosjekter. Dette ble deretter fulgt opp av brev fra den enkelte fagstatsråd til sine samarbeidsparter. Dere har sikkert sett en del av disse svarene. Regjeringen ønsker at å arbeide videre med disse utover våren og konkret vurdere forslag som har fremkommet, etter hvert. Samtidig vil vi gjerne ta imot flere innspill.

Et enklere Norge er en dristig men helt nødvendig satsing. Og jeg, og regjeringen med meg, er glade for at dette arbeidet er blitt så godt mottatt i forvaltningen. Skal vi nå våre ambisjoner på dette området, er vi helt avhengige av at dere som sitter her i dag tar et stort ansvar.

Igjen tusen takk for god innsats, kreativitet og vilje til å se nytt på omgivelsene og de daglige oppgavene. Sammen skal vi fortsette vårt krafttak for å forenkle Norge.

Lagt inn 27. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen