Statsminister Kjell Magne Bondevik

Folkemøte i Etne

Etne samfunnshus, 20. januar 2000

Kjære møtelyd

Jeg har lenge hatt planer om å besøke dere her i Etne.

Jeg regner med at de fleste av dere følger med i den politiske debatten også på riksplan. Og i disse dager er det jo ekstra spennende. Høringene har kommet på løpende bånd : Gardermoen, Telia – Telenor, IT-Fornebu. Den politiske debatten er levende og krevende. Et levende demokrati er avhengige av dialog og debatt.

Det er en krevende parlamentarisk situasjon i Stortinget denne perioden. Valgresultatet, som for KrF var så godt, ga, som dere vet, ingen naturlige flertallskonstellasjoner å danne Regjeringen ut ifra. Men Sentrumspartiene fikk muligheten. Og Sentrums-Regjeringen er nå innarbeidet. Vi har med all tydelighet vist at vi er styringsdyktige. De tre partiene som nå samarbeider, gjør det med stadig større forståelse og respekt for hverandres egenart og vilje til sammen å finne løsninger. Men vi er klar over at vi ikke får en dag mer til utfordrende arbeidsoppgaver i departementskontorene, enn Stortingsflertallet vil.

Jeg vender blikket til dere her i Etne. Dere har merka skyggene etter den tragiske ulykken da Sleipner forliste nesten rett utenfor stuedøra deres. "Baronen" er den daglige forbindelsen deres med Bergen. Opplevelsene med ulykkene her, den tragiske togulykken på Rena, og nå rasulykken i Lyngen har med all mulig tydelighet vist oss at vi mennesker kan planlegge og sikre oss, kun inntil et visst punkt. Virkelighetens verden, med levd liv med smerte i, kan vi ikke planlegge og sikre oss mot. Sorgen og smerten den innhenter oss på forskjellig vis. På uhyggelig vis har vi ved dette årsskifte fått demonstrert hvor sårbare våre kommunikasjonsmidler er. Regjeringen vil arbeide for å finne årsaksammenhenger ved disse tragiske ulykkene. Etterlatte og sårede etter Sleipnerulykken har henvendt seg til Regjeringen. De vil vi møte. Det er Næringsminister Lars Sponheim som er sjøfartsminister. Det er derfor hans departement som vil være Regjeringens naturlige møtepunkt med dem.

Jeg vil si litt mer om arbeidet med trygghet og sikkerhet, spesielt til sjøs.

Sjøtransporten spiller en sentral rolle i norsk samferdsel, og det er et mål for Regjeringen å legge til rette for gode kommunikasjonslinjer på sjøen. En god infrastruktur for sjøtransport er viktig for konkurranseevnen, verdiskapingen og sysselsettingen i næringslivet generelt, ettersom hovedtyngden av befolkningen og næringslivet i Norge er lokalisert nær kysten.

Nasjonal transportplan skal legges fram for Stortinget, og i denne vil infrastruktur for sjøtransport inngå som en del av transportsystemet.

Det er et mål at rammebetingelsene for sjøtransporten legges til rette slik at skade på mennesker, miljø, skip og last unngås. Det er knyttet risiko til all ferdsel på sjøen, ikke bare for det enkelte skip og de ombordværende selv, men også for annen skipstrafikk i området, og for det omkringliggende miljøet.

Det er et statlig ansvar å etablere og vedlikeholde fysisk og elektronisk infrastruktur i farledene og stille til rådighet de tjenester som anses nødvendig for å ivareta sikkerhet og framkommelighet i farledene. Infrastrukturen består av farleder med tilstrekkelig dybder, bredder og manøvreringsmuligheter, fyr- og merkesystemer og elektroniske navigasjonssystemer. De viktigste tjenestene er losvirksomhet og trafikksentraltjenester.

Når Regjeringen de siste årene har valgt å prioritere vedlikehold fremfor nyinvesteringer, har det vært ut fra hensynet om å opprettholde driftssikkerheten og kvaliteten på de om lag 4 000 fyrlyktene og de 13 500 merkene en har langs kysten i dag. Det er av stor betydning at skipsfarten kan stole på at de lykter og merker som allerede er etablert, virker slik de er forutsatt å gjøre.

I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er det foreslått 15 mill. kr til styrking av fyrtjenesten, herunder 5 mill. kr. til nyinvesteringer, som kan benyttes til å sette opp nye navigasjonslys i hurtigbåtleia. En ytterligere prioritering av fyr og merker vil bli vurdert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2000 og statsbudsjettet for 2001.

I tillegg til den offentlige granskingskommisjonen som er nedsatt av Regjeringen, ble det etter ulykken med hurtigbåten Sleipner nedsatt en intern arbeidsgruppe i Sjøfartsdirektoratet. Hensikten var å gjennomgå forholdene rundt ulykken, og sette frem forslag til tiltak som vil bedre sikkerheten for hurtigbåter. Rapport fra gruppen ble nylig overlevert og inneholder forslag som tar hensyn til de erfaringene man har gjort seg etter ulykken. Blant annet er det foreslått å kreve redningsvester med lys og skrittstropp for ALLE passasjerskip og at det innføres en seilingsdata- og taleregistrator for hurtigbåter. Denne saken følges nå videre opp av Nærings- og handelsdepartementet. Vi forventer at også den offentlige granskingskommisjonen vil komme inn på disse spørsmålene.

Regjeringen følge nå opp Stortings-vedtaket om å etablere en finansieringsordning for søk etter omkomne. Det er igangsatt en prosess som har som formål å legge til rette for en ordning, og en organisering av søk etter omkomne. Det må utarbeides kriterier for bl.a. når det skal søkes og hvor lenge det skal søkes. Arbeidet vil også involvere hvordan man bedre skal ivareta de pårørende. Ordningen vil involvere politiet og hovedredningssentralene. Denne ordningen tar vi sikte på å innføre fra år 2001 (anslåtte kostnader 20-30 mill. pr. år). Arbeidet med søk etter omkomne er også i tråd med de målene som er nedfelt i Voksenåserklæringen.

Samferdsel

Som dere forhåpentligvis har skjønt: Regjeringen ønsker en sterk prioritering av sikkerhet i transportsektoren. De siste ukers hendelser understreker at vi ikke har nådd våre mål.

Regjeringen har lagt fram en egen Handlingsplan for rassikring. Men også her opplever vi at planene kommer til kort. Vi blir innhentet av brutale naturkrefter som nok engang krever menneskeliv. 5 mennesker mistet brått og brutalt livet i rasulykken i Lyngen i går. Våre tanker går til de etterlatte og skadde. Vi må og slippe fram takknemligheten over at ikke flere liv gikk tapt i selve ulykken og i redningsaksjonen.

Samferdselesdepartementet vil prioritere rassikring i de fremtidige vegbevilgningene. Gjennom ekstrainnsatsen på om lag 100 mill hvert år legges det til rette for at det i de områder av landet der det er mange rasutsatte veger skal det bli tryggere å ferdes, og at både liv og helse kan bli spart. De rasutsatte fylkene: Rogaland og Hordaland , Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms er her med

Jeg er klar over at langs Åkrafjorden er det gjort mye for å bedre på vegforholdene og særlig for å hindre ras. Dere bidrar selv gjennom bompenger. Prosjektet har hatt en lang byggetid (fra 1996) men ventes åpnet for trafikk i år.

Jeg er kjent med at det er debatt om utvidelse av bompengeprosjektet – til også å gjelde Rullestadjuvet.

Rullestadjuvet er i dag en flaskehals, særlig gjelder dette for tungtrafikken på vinterstid.

På grunn av kostnadsøkninger og det lokale initiativet for å utvide bompengeprosjektet har Regjeringen valgt å se realisering av Stordalstunnelsen og ny veg ved Rullestadjuvet i sammenheng. Dette må nødvendigvis bety en viss utsettelse av Stordalstunnelen. Jeg kan ikke i dag signalisere Regjeringens endelige standpunkt, men det er viktig at det lokale initiativet blir fulgt opp overfor Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet. De forteller i Samferdselsdepartementet at det er mange som står på, f. eks er Einar Steensnæs nevnt. De er engasjert i en snarlig ferdigstillelse av ny veg langs Åkrafjorden.

Landbruk

Etne er fra naturens side rik på ressurser, og har fra de tidligste tider vært en ledende jordbruksbygd . Slik bygda møter meg som tilreisende, slår det meg at her er det et aktivt landbruk med velholdte bruk og bygninger. Den fremtidige landbrukspolitikken er interessant for langt flere enn bøndene, men jeg antar at det er mer enn gjennomsnittlig interesse for slike spørsmål her i Etne.

Regjeringen har gjennomført 2 jordbruksforhandlinger og fått til avtale med begge organisasjoner hvert år. Vi har fått på plass en tidligpensjonsordning for bønder, vi har fjernet investeringsavgiften og mineralgjødselavgiften (som til sammen reduserer jordbrukets årlige kostnader med 630 mill. kr), vi har innført nye tiltak for å hjelpe de yngste bøndene, og satt i gang et arbeid med miljøplan på alle bruk, for å nevne noen punkter fra landbruksministerens skryteliste. Men den store styrkeprøven om landbrukspolitikk vil komme når Stortinget til våren skal drøfte Stortingsmeldingen om landbruk og matproduksjon. Da skal landbrukets samfunnsoppgaver fornyes.

For første gang er det lagt fram en Landbruksmelding som omhandler hele varekjeden fra jord til bord. Fornøyde forbrukere er bøndenes beste venner, og forbrukerrettingen av landbruket går som en rød tråd gjennom hele meldingen.

Og forbrukerretting av landbruket er noe annet enn å landbruksrette forbrukerne! Vi vil sette opp en handlingsplan for forbrukerorientering, med vekt på bl.a. økt informasjon, forbrukerrepresentasjon og prisovervåking.

Videreføring av arbeidsdelingen i jordbruket og gode distriktsvirkemidler skal sikre et aktivt landbruk i hele landet. Regjeringen er videre helt klar på at landbruket må tilbys gode inntektsmuligheter for å kunne løse sine samfunns-oppgaver. Det er derfor nødvendig å utforme landbrukspolitikken på en måte som møter utfordringene fra grensehandel, Agenda 2000 og WTO på en offensiv og fremtidsrettet måte. Dette gjør vi med de grep vi foreslår . Etter at meldinga ble lagt frem, har det vært mange spørsmål om det såkalte ”prisgrepet”. La meg understreke at den reduksjonen av råvareprisen vi forslår, ikke er en inntektsreduksjon! Vi foreslår nemlig full kompensasjon til næringen, gjennom et skattemesssig inntektsfradrag på 36 000 kr pr. bruk. Dette kombinerer vi med å flate ut tilskuddene mellom de ulike bruksgrupper, slik at prisgrepet slår mest mulig likt ut for alle bruksstørrelser. Prisgrepet vil gi nødvendige prissignaler til produsentene i en situasjon med stor overproduksjon, det vil bidra til å sikre næringsmiddelindustriens konkurransevilkår når EU gjennomfører sin Agenda 2000, det vil gjennom lavere forbrukerpriser bidra til å redusere grensehandelen, og det vil gjøre oss bedre i stand til å møte utfordringer fra WTO. Sammen med de andre forslagene i meldinga vil dette legge grunnlaget for gode inntektsmuligheter i åra framover. Dette håper jeg denne Regjeringen kan få arbeide videre med i de kommende jordbruksoppgjøra.

Regjeringen ønsker levende og åpne bygder. Vi har derfor flere forslag som styrker bosettingsfunksjonen i forhold til det å eie landbrukseiendom. Vi ønsker å gi større åpning for de som vil flytte til bygda og bo der. Vi gir kommunen større handlingsrom i den lokale eiendoms- og bosettingspolitikken, men strammer inn når det gjelder vern av den beste matjorda.

Regjeringen legger med Landbruksmeldingen opp til en ambisiøs landbruks-politikk. Den inviterer hele varekjeden fra jord til bord til alliansebygging, og understreker hvor gjensidig avhengige av hverandre de ulike ledd i kjeden er. Med sine ærlige analyser og framtidsretta løsninger er den er også en klar invitasjon til brei politisk allianse om framtidig mat- og landbrukspolitikk.

Kommunegrenser

Jeg er klar over at det er noe "uro" omkring kommunenes fylkestilhørighet her på Hordalandet. Ølen har søkt om å skifte fylkestilhørighet fra Hordaland til Rogaland. Saken har også engasjert nabokommunene, naturlig nok. Men når det gjelder spørsmål om et eventuelt skifte av fylkestilhørighet for Ølen kommune med iverksettelse fra årsskiftet 2000/2001, er dette er en sak Regjeringen foreløpig ikke har tatt endelig stilling.

Uansett hvilket fylke dere kommer til å tilhøre, kan jeg trygt si at dere vil være representert med dyktige Krf-representanter på Stortinget! I anstendighetens navn må jeg raskt legge til at også våre regjeringsvenner - Sp og V kan være stolte av sine representanter.

Avslutning

Regjeringsarbeid gir unike muligheter til politisk arbeid. Regjeringen la før jul fram mange viktige saker som desverre ikke fikk den omtalen i media som de hadde fortjent. Men etterhvert vil Stortingets arbeid med meldingene sette sakene på dagsorden igjen.

Jeg nevner i rask rekkefølge noen av de sakene jeg tenker på:

• Barnehagemeldinga
• Idrettsmeldinga
• Stortingsmelding om arkiv, bibliotek og museum
• Reiselivsmelding
• Handlingsplan for menneskerettigheter

Alle disse meldingene inneholder god sentrumspolitikk - som vil sette spor etter seg. Vi ser fram til behandlingen av dem i Stortinget, men aller mest ser vi fram til å realisere forslagene. For vi mener de vil gi positive effekt for enkeltmennesker og samfunnsutvikling. Og det er jo nettopp det som er drivkraften i Krf's engasjement: Vi vil bygge varmere samfunn med kristne verdier. Derfor er det godt å være her sammen med dere på KrF- arrangement i Etne Samfunnshus - som statsminister i ei uke, rik på politiske utfordringer!

Jeg vil avslutte med å takke for omsorg og forbønn for oss i Regjering og Storting - jeg vet vi trenger den styrken.

Lykke til med arbeid her i Etne.

Lagt inn 21. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen