Historisk arkiv

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Seminar før Afrika-reise februar 2000

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Statsministerens kontor

Oslo, 18. januar 2000

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Statsministerens Afrika-reise februar 2000. Forberedende seminar for delegasjonen

Oslo, 18. januar 2000

Kjære delegasjonsmedlemmer,

Min første større utenlandsreise som statsminister etter århundreskiftet går altså til Afrika - til Mosambik, Sør-Afrika og Nigeria. Det er kanskje litt symbolikk i det – fordi Afrika, til tross for store og vedvarende problemer, på mange områder – er et mulighetenes kontinent.

Vi ser ut til å få en godt sammensatt delegasjon for denne reisen. Jeg er glad for den brede deltakelsen fra næringslivet. Vi har under planleggingen bl a hatt et møte med frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner og andre som er engasjert i Afrika eller de tre landene, og fått nyttige innspill. Jeg håper dette møtet – som kommer midt i en travel hverdag for oss alle - kan gi anledning til en meningsutveksling før reisen om problemstillinger som vil oppta oss underveis.

Jeg vil bruke noen minutter til å si noe om de tre landene vi har valgt, og om hva vi ønsker å oppnå med besøkene, før vi åpner for meningsutveksling.

Mosambik, Sør-Afrika og Nigeria er tre viktige land - i regionen og i en større sammenheng. Alle tre har de senere år, hver på sin måte, gått gjennom utfordrende interne prosesser – og oppnådd ny politisk stabilitet, og sivilt, demokratisk styre. Dette ønsker vi fra norsk side å bidra til å styrke og befeste. Norge har omfattende kontakt og samarbeid både med Mosambik og Sør-Afrika. Vi ønsker å bygge ut kontakten med Nigeria.

Med Sør-Afrika er det etablert et nært samarbeid på mange felter. Statsminister Gro Harlem Brundtland besøkte landet i 1996 og DM Kongen og Dronningen var på statsbesøk i 1998. De fleste vil huske president Mandelas besøk hit i mars i fjor. Sør-Afrika gjennomførte valg i fjor. En ny generasjon har nå overtatt, med president Thabo Mbeki i spissen. Vi vil fortsette å bygge på det gode samarbeid som ble etablert under kampen mot apartheid-styret og under Mandela. I dag er utfordringen å videreutvikle samarbeidet med den nye ledelsen, om dagens og morgendagens utfordringer - i dette veldige landet.

Sør-Afrika er dessuten et nøkkelland for stabilitet i det sørlige-Afrika generelt, og en økonomisk stormakt i afrikansk sammenheng. Landet er en potensielt viktig samarbeidspartner for norsk næringsliv.

Nigeria er Afrikas mest folkerike stat, og viktig både politisk og økonomisk. Under de tidligere militærregimene, var det av politiske grunner hverken fra norsk eller fra andre vestlige lands side noe ønske om å utvikle forbindelsene med Nigeria. Denne situasjonen er endret, etter overgangen til et sivilt og demokratisk valgt styre under ledelse av president Obasanjo i fjor. Nigeria sliter med omfattende og alvorlige problemer, politisk og økonomisk. Samtidig er det viktig å støtte opp om den positive utviklingen som har funnet sted, og bidra til å styrke det sivile styret gjennom et utvidet samarbeid på de felter der det er mulig. Menneskerettighetsspørsmål er ett område.

Nigeria er en viktig oljenasjon. Flere norske selskaper er engasjert. Oljesektoren vil stå sentralt under oppholdet i Nigeria, både i politiske samtaler og for næringslivet. Kanskje kan dette besøket legge til rette for et samarbeid der Nigeria etter hvert kan nyte godt av den forvaltningsmessige og teknologiske kompetanse vi har på dette felt i Norge.

Mosambik har etter mange år med blodig borgerkrig på 1970- og 1980-tallet siden 1994 oppnådd politisk stabilitet og et fungerende demokratisk flerpartisystem. Valgene i desember bekreftet dette. Mosambik er en stor mottaker av norsk bistand, og er et viktig samarbeids-land. Mosambik er valgt ut som ett av tre såkalte “pilotland” for regjeringens strategi for næringsutvikling i sør. Vi håper denne kan legge til rette både for engasjement fra norsk næringsliv, og økonomisk utvikling i sør. Vi vet i dag at utviklingen av produktiv sektor er en forutsetning for å oppnå bærekraftig demokrati, bedret levestandard og stabilitet. Derfor må næringslivet trekkes med.

Mosambik innehar for tiden også formannsskapet i den regionale samarbeidsorganisasjonen SADC, som Norge gjennom mange år har støttet, og også i denne sammenheng er Mosambik derfor viktig.

Regjeringens mål med denne reisen er å bidra til å styrke den politiske kontakten med nøkkelland i Afrika. Vi vil videreutvikle samarbeidet, og styrke norsk engasjement og solidaritet med folkene og landene i Afrika.

Det er tre hovedsøyler i vårt engasjement - og i dette besøket:

- Det brede politiske samarbeidet. Vi har etablert et tett samarbeid med Sør-Afrika, om viktige spørsmål på den globale agenda, i FN, om konfliktløsning, og i saker som kampen mot anti-personell-miner og håndvåpen. Demokratisering og økt politisk stabilitet legger til rette for at også Nigeria og Mosambik etter hvert kan spille en større rolle utad, i regionen og globalt. Vi ønsker å styrke dialogen med alle de tre landene.

- Næringssamarbeid. Vi vil legge til rette for økt næringsmessig samkvem. Det er ingen grunn til å legge skjul på at landene i Afrika byr på spesielle utfordringer. Samtidig finnes det muligheter, og disse vil nok bli større etterhvert. Sør-Afrika er en regional økonomisk stormakt, med stort potensiale. Med Nigeria har vi viktige berøringspunkter på petroleumssektoren. I Mosambik er det interessante muligheter, og jeg håper at strategien for næringsutvikling i sør kan være en katalysator for nytt engasjement.

- Bistandssamarbeidet. Afrika står og vil fortsatt stå helt sentralt i norsk bistand. Reisen vil gi anledning til å ta opp dette samarbeidet på høyt nivå, som del av den løpende og dialogen vi har med mottakerlandene.

Avslutningsvis: Jeg håper denne reisen kan bidra til økt oppmerksomhet om Afrika. Vi ønsker Afrika og norsk-afrikanske forbindelser høyere opp på vår dagsorden. Vi ønsker å bidra til styrket samarbeid og økt engasjement. Det er viktig at de konflikter vi det siste året har hatt i Europa - som Kosovo og Tsjetsjenia - ikke fører til at Afrika marginaliseres, og at vi glemmer de uløste konflikter og utfordringer som folkene og landene der sliter med.

Lagt inn 21. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen