Pressemelding

Nr. 144/97
29. oktober 1997

Sterk oppfording om å styrke kampen mot barnearbeid

Statsminister Kjell Magne Bondevik kom med en inntrengende appell til delegater fra 40 land som deltar på Den internasjonale barnearbeidskonferansen i Oslo, om å sette opp farten i arbeidet verden over for å befri barn fra et nedverdigende slit som gjør dem til roboter, frarøver dem et normalt liv og truer den globale økonomiske og sosiale utviklingen.

- Vi snakker her om arbeid som gjør barn til redskaper og roboter, et nedverdigende slit som stjeler selve barndommen fra barna, som tar fra dem det viktigste verktøyet til å bryte fattigdomssirkelen, nemlig skolegang. Dette må det bli slutt på, sa Bondevik til ministre og eksperter på den internasjonale konferansen om barnearbeid.

Statsminister Bondevik holdt det første innlegget på onsdagens møte, og innledet dermed til to dagers politiske diskusjoner. Målet er å fastsette en global handlingsplan før avslutningen finner sted torsdag. Andre talere på møtet var Carol Bellamy, leder i UNICEF og Michel Hansenne, leder i ILO.

Bondevik slo fast at fattigdommen er den største trusselen mot barnets rett til å få vokse opp og utvikle seg.

- Å investere i utvikling må også innebære at det investeres i barna - og ikke minst i deres skolegang. Dette er ikke bare en etisk og sosial nødvendighet for alle samfunn, det er også sunn fornuft sett fra en økonomisk synsvinkel. Utstrakt bruk av barnearbeid er ikke bare fullstendig ødeleggende for de barna det gjelder, det bremser også den økonomiske og sosiale utviklingen.

Bondevik sa at forpliktelsen til å utforme og gjennomføre politikk, lovverk og andre tiltak for å avskaffe barnearbeid hviler på det enkelte lands regjering. Det er svært få land i verden, om noen, som ikke er økonomisk i stand til å intensivere innsatsen for å bekjempe barnearbeid.

Bondevik kunngjorde at Norge over de neste tre årene vil gi omlag 200 millioner kroner til kampen mot barnearbeid. Bondevik sa at Norge innen år 2000 vil øke andelen av bistandsbudsjettet avsatt til utdanning, slik at den vil utgjøre 10 prosent, og at det deretter vil bli foretatt ytterligere økning til 15 prosent.

Utgangspunktet for arbeidet på Oslo-konferansen er bestemmelsene mot barnearbeid i Barnekonvensjonen og i ILO-konvensjon nr. 138. Møtet er en oppfølging av en tidligere internasjonal konferanse om barnearbeid som ble holdt i Amsterdam i februar.

Da Amsterdam-konferansens formann, arbeidsminister Ad Melkert overlot stafettpinnen til statsminister Bondevik, sa han at Amsterdam-konferansen var et stort skritt framover i retning av forpliktelse og handling. Nå er vi kommet sammen igjen fordi vi alle er blitt grepet av en følelse av at det haster med å få barnearbeidet avskaffet. Jeg håper at vi etter denne konferansen vil reise hjem med konkrete og bindende avtaler om de videre strategier for å stanse barnearbeid.

UNICEFs leder Carol Bellamy kalte det omfattende barnearbeidet verden over for rystende og uakseptabelt, og oppfordret regjeringene til å vedta et handlingsprogram med fastsatte tidsrammer for å avskaffe alle de verste former for barnearbeid, og spesielt arbeid som gjør at barn nektes sin grunnleggende rett til utdanning.

Barnearbeidere rundt om i verden, de fleste av dem involvert i arbeid under ekstreme og farlige forhold, frarøves sine grunnleggende rettigheter. Ikke bare mister de retten til vekst og utvikling gjennom utdanning, men også retten til en barndom, sa Bellamy.

Bellamy kalte utdanning det mest effektive redskap vi har for å eliminere barnearbeid. Hun sa at en ikke vil få noen langsiktig løsning på dette spørsmålet med mindre en også tar opp utfordringen om grunnleggende utdanning for alle.

ILOs leder Michel Hansenne sa i sitt innlegg: - La meg komme med den dristige påstand at vi er i ferd med å vinne krigen mot barnearbeid. Den kan vinnes i alle land i løpet av de nærmeste 15 år.

- Millioner av barnearbeidere er forsvarsløse og har verken tid eller anledning til å skaffe seg noen form for skolegang. Barnearbeid er simpelthen den aller viktigste årsaken til utbytting og misbruk av barn i verden i dag. Dette må det bli en slutt på, sa Michel Hansenne.

Hansenne foreslo en strategi med fire punkter som innebærer en politisk forpliktelse om en effektiv og fullstendig avskaffelse av barnearbeid. Denne politiske forpliktelsen følges så opp med et tidfestet handlingsprogram mot barnearbeid som går ut på å forebygge, å ta barna ut av arbeid og å rehabilitere dem. Videre må det vedtas en ny internasjonal konvensjon for å avskaffe alle de verste former for barnearbeid, og det må oppnås global enighet om internasjonalt samarbeid og gjensidig bistand, med sikte på å avsette større ressurser til arbeidet med å bekjempe fattigdom og barnearbeid og få bukt med handel med barn og barnesex på internasjonalt plan.

Michel Hansenne bemerket at ILO er i ferd med å utarbeide et utkast til en konvensjon om dette emnet som vil bli behandlet under Den internasjonale arbeidskonferansen i 1998, og som vil kunne føre til at en konvensjon og en anbefaling blir vedtatt under konferansen i 1999.

Bellamy fortalte konferansen at UNICEF helhjertet støtter opp om ideen om en ny og mer målrettet ILO-konvensjon, en konvensjon som gir bestemte tidsrammer for avskaffelse av de verste former for barnearbeid, som f.eks. slavearbeid og prostitusjon, som fokuserer spesielt på barn under 12 år, og som definerer enhver form for arbeid som nekter et barns rett til grunnleggende utdanning, som ekstrem utbytting.

Hansenne bemerket at spørsmålet om barnearbeid var blitt et sentralt spørsmål i forbindelse med liberaliseringen av verdenshandelen, og uttalte: Vi bør innta et prinsipielt standpunkt om at menneskeheten skylder barnet det beste, at global handling mot barnearbeid er basert ikke på unilateral handling og handelssanksjoner, men på multilateral, frivillig handling og moralsk påtrykk. Globaliseringen og liberaliseringen av verdenshandelen må ledsages av overholdelse av grunnleggende rettigheter for arbeidere, herunder forbud mot barnearbeid.

Utenriksdepartementet, 29. oktober 1997