Glede blant utenriksministre over den førtiende ratifikasjon av antipersonellminekonvensjonen

Sammen med FNs generalsekretær Kofi Annan markerer utenriksministrene i Canada, Norge, Sør-Afrika og Østerrike den førtiende ratifikasjonen av konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av anti-personellminer og om ødeleggelse av slike miner (kjent som Ottawa-konvensjonen). Som førtiende signatarstat ratifiserte Burkina Faso konvensjonen i dag, og dermed er det gitt en dato da avtalen formelt trer i kraft.

1. mars 1999 (første dag i sjette måned etter at det førtiende ratifikasjonsdokument er deponert) blir konvensjonen folkerettslig bindende for alle land som har ratifisert. Fra denne datoen må konvensjonspartene begynne å oppfylle sine forpliktelser i henhold til konvensjonen, spesielt med hensyn til rydding av miner fra egne landområder og tilintetgjøring av egne minelagre. I tillegg fastsetter konvensjonen rammer for et bredt internasjonalt samarbeid som også omfatter bistand til land som er berørt av miner.

• Dette er et stort gjennombrudd i arbeidet for å befri verden for det ondet anti-personellminene utgjør, og aldri før har en internasjonal avtale kunnet iverksettes på så kort tid, sier Østerrikes utenriksminister Wolfgang Schüssel. - Vi vil følge håndhevingen av forbudet nøye, avsløre dem som legger ut nye miner, slik det nå blir gjort i Kosovo og Angola, og yte hjelp til dem som er påført lidelser. Vår moralske forpliktelse er nå blitt juridisk bindende, sier Schüssel. Det var Østerrike som utarbeidet teksten til konvensjonsutkastet.
• Dette er et viktig skritt i retning av en verden fri for antipersonellminer, sier Canadas utenriksminister Lloyd Axworthy. - Ottawa-konvensjonen er nå mer enn et stykke papir, den er blitt en permanent del av folkeretten. Canada var vertskap for undertegningsseremonien for Ottawa-konvensjonen i desember 1997.
• Den raske ratifikasjonsprosessen er et klart uttrykk for det internasjonale samfunnets vilje til å møte den humanitære utfordringen som antipersonellminene representerer. Regjeringer og mellomstatlige og frivillige organisasjoner må nå øke sin felles innsats for å omsette traktatens målsettinger i varige resultater for de millioner av mennesker og samfunn som rammes verden rundt, sier Norges utenriksminister Knut Vollebæk. Norge var vertskap for forhandlingene i september 1997 som ledet fram til konvensjonen.
• For Afrika som er mer minerammet enn noe annet kontinent, er dette et stort skritt i retning av å bli kvitt disse fryktelige våpnene. Konvensjonen vil også bety økt innsats for minerydding og hjelp til mineofre, og dermed bidra vesentlig til den afrikanske oppvåkningen vi arbeider for, sier Sør-Afrikas utenriksminister Alfred Nzo. Sør-Afrika ledet konvensjonsforhandlingene i Oslo.

122 stater skrev under konvensjonen da den ble åpnet for undertegning i desember i fjor. Pr. i dag har 130 stater undertegnet, og i forhold til mange andre internasjonale avtaler har tempoet i ratifikasjonsprosessen vært svært høyt, noe som vitner om sterk internasjonal politisk og folkelig oppslutning om forbudet.

Følgende land har ratifisert avtalen: Andorra, Bahamas, Belgia, Belize, Bolivia, Bosnia, Bulgaria, Burkina Faso, Canada, Danmark, Djibouti, Ekvatorial-Guinea, Fiji, Frankrike, Grenada, Irland, Jamaica, Kroatia, den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Malawi, Mali, Mauritius, Mexico, Mosambik, Niue, Norge, Peru, Samoa, San Marino, Storbritannia, Sveits, Sør-Afrika, Trinidad og Tobago, Turkmenistan, Tyskland, Ungarn, Vatikanstaten, Yemen, Zimbabwe og Østerrike.

Når konvensjonen har trådt i kraft, vil neste viktige skritt være det første statspartsmøtet, som trolig blir holdt i midten av 1999. På dette møtet vil konvensjonspartene møtes for å drøfte hvor langt de er kommet i gjennomføringen og fastsette nye mål for økt internasjonalt samarbeid.

De fire ministrene oppfordrer alle land om å slutte seg til konvensjonen, og lover å samarbeide om økt innsats mot miner verden over for å møte den humanitære utfordring som anti-personellminer fortsatt representerer.