Pressemelding

Nr. 114/98
Dato: 21. september 1998

Norge foreslår eget FN- fond for å bekjempe utbredelse av illegale håndvåpen

I det norske hovedinnlegget under åpningen av FNs Hovedforsamling mandag foreslo utenriksminister Knut Vollebæk at det skal opprettes et eget fond for å bekjempe utbredelsen av illegale håndvåpen. - Norge vil bidra med 15 millioner kroner til et slikt fond som kan administreres av FNs utviklingsprogram (UNDP), sa Vollebæk. - Den omfattende utbredelsen av illegale håndvåpen er et viktig hinder både i arbeidet med å finne fredelige løsninger i konfliktsituasjoner og i gjenoppbyggingen av krigsherjede samfunn.

Utenriksminister Vollebæk understreket betydningen av arbeidet for menneskerettigheter, og framhevet også sammenhengen mellom sivile og politiske rettigheter og økonomiske og sosiale rettigheter. - Når vi tar opp brudd på menneskerettighetene, må vi også ta opp spørsmålene om utvikling og fattigdom, sa Vollebæk.

- En av de mest fundamentale utfordringer vi står overfor idag, er å skape en mer menneskeverdig verden, sa utenriksministeren. Det er en moralsk plikt for oss alle. Men dette krever nye tilnærminger. Et godt eksempel er Ottawa-konvensjonen som forbyr anti-personellminer. På mindre enn to år har Ottawa-prosessen resultert i en bindene internasjonal avtale som vil tre ikraft tidlig neste år. Dette har bare vært mulig ved en ny form for diplomati som i tillegg til samarbeidet mellom stater har engasjert enkeltindivider og frivillige organisasjoner, sa utenriksministeren. - Det nye partnerskapet som her er etablert, må også være grunnlaget i arbeidet for å hindre spredningen av håndvåpen.

Utenriksminister Vollebæk understreket behovet for at FN engasjerer seg sterkere i konfliktforebyggende og fredsskapende virksomhet. Men dette forutsetter også at FN og regionale organisasjoner samarbeider og bedre samordner sine innsatser, sa Vollebæk. Norge overtar fra årsskiftet formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Vi vil da se nærmere på hvordan vi kan videreutvikle rammene for slikt samarbeid.

Utenriksministeren la også stor vekt på virkningene av globalisering , særlig på det økonomiske området for de fattigste land. Han uttrykte bekymring for at kløften mellom fattige og rike land stadig blir større. For de fattigste og mest gjeldtyngede landene er gjeldsbetjening et effektivt hinder for en bærekraftig utvikling. For å bryte denne onde sirkelen har Norge utarbeidet en nasjonal handlingsplan for gjeldslette tiltak, sa utenriksministeren, og rettet samtidig en sterk oppfordring til industrilandene om å oppfylle det fastsatte målet om å avsette 0,7% av BNI til utviklingsbistand.

Utenriksdepartementet, 21. september 1998