Pressemelding

Nr. 79/98
Dato: 18. juni 1998

Ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter

Regjeringen har i statsråd i dag besluttet å fremme en stortingsproposisjon der en ber om Stortingets samtykke til norsk ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Konvensjonen ble vedtatt av Europarådet 1. februar 1995 og ble undertegnet av Norge samme dag. Konvensjonen trådte i kraft 1. februar 1998 og er pr. 7. mai 1998 ratifisert av 20 stater.

Konvensjonen er den første konvensjon som utelukkende dreier seg om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Den er et viktig supplement til eksisterende menneskerettighets-konvensjoner og forventes å føre til økt oppmerksomhet om nasjonale minoriteter og bidra til en styrking av deres rettigheter. Rammekonvensjonen fastsetter mål som statene forplikter seg til å arbeide for. Prinsippene om formell og reell likestilling mellom nasjonale minoriteter og majoritetsbefolkning står sentralt, og partene forplikter seg til å legge forholdene til rette for at nasjonale minoriteter skal kunne bevare og videreutvikle sin egenart.

Konvensjonen inneholder ingen definisjon av “nasjonale minoriteter”. Proposisjonen inneholder imidlertid en vurdering av hvilke norske grupper som oppfyller kriteriene for “nasjonale minoriteter”. Det understrekes at det ifølge konvensjonens art. 3 vil være opp til hver enkelt person å velge om han/hun vil benytte seg av de rettigheter konvensjonen gir. Ratifikasjon av konvensjonen vil ikke medføre noen form for registrering av enkeltpersoner eller grupper. Samer, kvener, skogfinner, rom (sigøynere), romani (tatere/de reisende) og jøder er pr. i dag vurdert å oppfylle kriteriene for å anses som nasjonale minoriteter.

I proposisjonen blir det foreslått at Norge i forbindelse med ratifikasjonen ikke avgir noen erklæring om hvilke grupper som anses omfattet av konvensjonen. En slik erklæring vil kunne oppfattes som en begrensning av konvensjonens anvendelsesområde. Det bør også tas hensyn til at representanter for enkelte av de aktuelle gruppene har uttrykt at de ikke ønsker å bli “erklært” som nasjonal minoritet

Konvensjonen inneholder ikke bestemmelser som går lenger enn eksisterende bestemmelser i norsk rett, og lovendringer som følge av ratifikasjon er ikke nødvendig. Konvensjonen vil heller ikke medføre nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser. En ratifikasjon av konvensjonen vil likevel få betydning for nasjonale minoriteter i Norge, først og fremst fordi det vil være et viktig politisk signal som vil kunne sikre bedre ivaretakelse av minoriteters rettigheter.

Utenriksdepartementet, 18. juni 1998