Pressemelding

Nr. 116/98
Dato: 5. oktober 1998

Regjeringen presenterer gjeldsplan for utviklingslandene

Regjeringen legger opp til en mer aktiv innsats for å bekjempe fattigdom gjennom norsk bistand og bedre utviklingslandenes rammevilkår. Regjeringens gjeldsplan, som nå i sin helhet presenteres i Statsbudsjettet, plasserer Norge i førersetet internasjonalt på dette området. Utenriksdepartementet fortsetter i 1999 støtten til omstilling og reformer i Russland og Øst-Europa forøvrig.

Utenriksforvaltning/bistand til Øst-Europa

Til utenriksforvaltning foreslås for 1999 bevilget 1 603,2 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 115,6 mill. kroner i forhold til 1998, som i hovedsak skyldes utfasing av EFTAs låne- og tilskuddsordning under EØS-avtalen.

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning i 1999 for Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa og Handlingsplanen for atomsaker på 95,5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår i tillegg innført en tilsagnsfullmakt på 200 mill.kroner for 1999. Dette innebærer at man for langsiktige prosjekter vil kunne gi tilsagn om prosjektstøtte for inntil 200 mill.kroner utover den foreslåtte bevilgning. Dette vil være særlig aktuelt for prosjekter under Handlingsplanen for atom-saker samt for miljøprosjekter under Samarbeidsprogrammet, hvor prosjektene ofte går over flere år.

Hovedmålsettingen for Norges samarbeid med reformlandene i Sentral- og Øst-Europa er å bidra til omstillingen til demokratisk styre og en bærekraftig, markedsorientert økonomi. Gjennom Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa ytes støtte til samarbeidsprosjekter innenfor hovedsatsingsområdene demokratiutvikling, miljøtiltak, næringssamarbeid og infrastruktur-utvikling. Situasjonen i Nordvest-Russland følges særlig nøye.

Den humanitære situasjon i Kosovo og Norges formannskap i OSSE tilsier at vi fortsatt bør holde en høy profil med hensyn til vår innsats i det tidligere Jugoslavia. Budsjettet for 1999 er styrket for å kunne følge opp dette.

Regjeringen har også foreslått en egen budsjettpost for fred og demokratitiltak med sikte på blant annet å styrke innsatsen i Sentral- og Øst-Europa og på Kypros.

Utviklingspolitikken

Til offisiell utviklingshjelp foreslås bevilget 10 211 mill. kroner tilsvarende 0,88 pst. av BNI-anslaget for 1999. Dette er en nominell økning på 138 mill. kroner (1,4 pst.) i forhold til 1998.

For 1999 legger Regjeringen opp til en mer helhetlig og slagkraftig sør-politikk. Bistandsvirksomheten skal mer effektivt kombineres med arbeidet for å bedre utviklingslandenes internasjonale rammevilkår på områdene gjeld, handel og miljø. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng blir Regjeringens gjeldsplan for de fattigste og mest gjeldstyngede utviklingslandene.

I Gjeldsplanen mot år 2000, som nå presenteres i budsjettet, ses multilaterale og bilaterale tiltak i sammenheng. Planen vil plassere Norge i førersetet internasjonalt på dette området. Gjennom Gjeldsplanen vil tiltak bli skreddersydd det enkelte fattige utviklingslands behov. Planen omfatter til sammen 22 land som har gjeld til Norge, eller som Norge har hatt langvarig utviklingssamarbeid med. All norsk gjeldsettergivelse under Gjeldsplanen foreslås gjennomført uten å belaste bistandsbudsjettet eller andre deler av statsbudsjettet med nye bevilgnigner. Dermed kan frigjorte ressurser brukes til andre utviklingsfremmende formål.

Regjeringen legger opp til en sterkere fattigdomsorientering av norsk bistand. Bevilgningene til Afrika økes. Bistand til utdanning og helse prioriteres høyest. Stortingets mål om at 10 pst. av bistanden skal gå til utdanning og 10 pst. til helse innen år 2000 følges opp. For utdanning ventes målet å bli nådd allerede i 1998. Regjeringen vil trappe denne innsatsen opp til 15 pst. Som ledd i en styrket fattigdomsretting prioriteres utviklingsarbeidet gjennom de frivillige organisasjonene høyt.

Bevilgningene til organisasjonenes bistands- og informasjonsarbeid økes.

I budsjettet presenterer Regjeringen en strategi for støtte til næringsutvikling i Sør. Strategien vil legge stor vekt på å bedre rammevilkår for næringsvirksomhet i utviklingsland, fremme forslag om videre avbinding og dermed mer effektiv norsk bistand på området, og legge opp til en mer fattigdomsrettet norsk innsats for næringsutvikling.

Regjeringen legger også opp til å styrke evaluering og kvalitetssikring i bistanden.

Støtten til nødhjelp, menneskerettigheter, fred og demokratibygging er opprettholdt på høyt nivå. Menneskerettigheter (MR) er et sentralt element i demokratibygging og utvikling, samt i arbeidet med å forebygge konflikter. Regjeringen vil derfor forsterke innsatsen på dette området.

Utenriksdepartementet, 5. oktober 1998