Pressemelding

Nr. 30/1999
Dato: 1. mars 1999

Minekonvensjonen trer i kraft i dag

· Det var den menneskelige dimensjon ved landmineproblemet som brakte det opp på toppen av den internasjonale dagsorden, understreket utviklings- og menneskerettighetsminister på et seminar i Nobel-instituttet for å markere ikrafttredelsen. Prosessen var nyskapende ved at et tema som først og fremst hadde blitt oppfattet som et våpenkontrollspørsmål ble sett i sammenheng med de humanitære konsekvensene.

Konvensjonen om forbud, bruk, lagring, produksjon og overføring av anti-personellminer og ødeleggelse av slike miner trådde i kraft i dag etter å ha bli ratifisert av 65 land. Avtalen ble framforhandlet i Oslo i september 1997 og lagt fram for undertegning i Ottawa i desember 1997. Minekonvensjonen er hittil underskrevet av 134 land.

Avtalen er spesiell ved at den i tillegg til å forby en type våpen også legger grunnlaget for destruksjon og rydding av eksisterende miner samt assistanse til mineofre. Prosessen som ledet fram til konvensjonen kjennetegnes av et tett samspill mellom regjeringer, FN og humanitære organisasjoner.

Norge innførte allerede i juni 1995 et ensidig forbud og har siden vært en av pådriverne internasjonalt for et omfattende og globalt forbud.

Norge har øremerket 185 millioner kroner hvert år i en femårs periode for å bidra til at de humanitære målsetningene i konvensjonen kan nåes. I tiden fremover vil det bli viktig å koordinere den internasjonale bistanden slik at den både blir effektiv og bærekraftig.

Neste viktige begivenhet i prosessen blir det første statspartsmøtet som arrangeres i Maputo i Mosambik i begynnelsen av mai. Statsråd Frafjord Johnson vil lede den norske delegasjonen til møtet.

Det Kgl. Utenriksdepartement, 1. mars 1999