Statsråd Hilde Frafjord Johnson

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon

Kurs for dommere, Folkets hus, 10.-11.11.1997

Åpning 10.11.97 kl. 10.00

Først vil jeg få takke for innbydelsen til å åpne dette kurset for dommere fra Norge, Den russiske føderasjon og Bosnia-Herzegovina. Som nyutnevnt statsråd for utvikling og menneskerettigheter er det en glede for meg å være til stede i en sammenheng hvor Den europeiske menneskerettighetskonvensjon står i sentrum for oppmerksomheten. Den nye regjering vil forsterke det norske menneskerettighetsengasjementet og vil i alt vårt arbeid legge vekt på vern av menneskeverdet. Beskyttelse av menneskets integritet vil prege vår politikk og vi vil i alle sammenhenger understreke menneskerettighetenes universelle karakter.

Norge har ratifisert alle de sentrale menneskerettighetskonvensjonene, herunder Den europeiske menneskerettighetskonvensjon som er hovedtema for disse kursdagene. Til tross for debatt over lengre tid, er imidlertid ingen av disse konvensjonene inkorporert i norsk lovgivning. Dette vil Regjeringen nå endre på, og det tas derfor sikte på, innen kort tid, å fremme et lovforslag for å inkorporere de sentrale menneskerettighetskonvensjonene. Dette vil også kunne bidra til å øke befolkningens kunnskap om spørsmål knyttet til menneskerettigheter. Norske dommere vil trolig måtte være forberedt på økt fokusering på vanskelige avveiningsspørsmål der menneskerettighetene vil stå i fokus.

Debatten om menneskerettigheter bringer ofte opp slike vanskelige avveiningsspørsmål: Én borgers frihet til å si og gjøre hva han ønsker kan medføre krenkelse av en annens rettigheter. Oppblomstringen av nasjonalistiske bevegelser i store deler av Europa har eksempelvis aktualisert spørsmålet om ytringsfrihetens grenser. I Norge har en nylig hatt en straffesak der dette kom opp: lederen av et politisk parti ble tidligere i år dømt for å ha kommet med rasistiske ytringer i sitt partiprogram, og dommen ble påanket. Det ble ansett som en prinsipielt viktig sak, og derfor har den nylig vært til behandling av Høyesterett i plenum. Både forsvarer og påtalemyndighetene påberopte seg flere sentrale menneskerettighetskonvensjoner, blant annet Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, og dommerne må ta hensyn til dette når de vurderer hvilket utfall saken skal få.

Som dommere har dere i forbindelse med menneskerettighetsvernet flere viktige oppgaver: dere skal kontrollere at de to øvrige statsorganene, den utøvende og den lovgivende myndighet, etterlever forpliktelsene som hvert enkelt land har påtatt seg. Dere skal påse at forvaltningen og lovgiver ikke gjør unødvendige inngrep i de frihetene og rettighetene som er nedfelt, blant annet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Men det blir i tillegg stilt krav til deres eget arbeid; for enkeltindividene skal også vernes mot overgrep fra domstolenes side. Gjennom foredrag vil dere få en nærmere redegjørelse for de grunnleggende krav som stilles til dere som dommere og til deres arbeid. Det gjelder blant annet hvilke krav som stilles i forhold til berøvelse av en persons frihet og til en rettferdig rettergang.

En rettferdig rettergang er et grunnleggende element i rettsstatstenkningen. I tiden etter de politiske omveltningene i Øst- og sentraleuropa, har det vært avholdt en rekke internasjonale seminarer om “the rule of law”, mange av dem i regi av OSSE, Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa. Deltagelsen av russiske og bosniske dommere på dette kurset har bakgrunn i et slikt seminar som ble avholdt i Moskva i februar i fjor, og på norsk side er vi glade for at dere fra Den russiske føderasjon og Bosnia-Herzegovina kunne komme hit til disse kursdagene i Oslo.

Norge regner med å inngå i OSSEs ledertroika fra nyttår og overta formannsvervet i 1999. I den forbindelse vil Norge vektlegge beskyttelsen av menneskerettighetene og behovet for uavhengige domstoler. Disse to temaene er blant de emnene som de neste to og en halv ukene skal diskuteres i Warszawa i forbindelse med OSSE-møtet om den menneskelige dimensjon. Norge vil da, som tidligere, understreke viktigheten av uavhengige domstoler og behovet for en bevisstgjøring av dommere i deres arbeid, spesielt i forhold til overvåkingen av statenes forpliktelser på menneskerettighetsområdet. Etterutdanningskurs, slikt som dette, er viktige for å sikre at korrekte avgjørelser blir tatt og for å sikre vern av rettighetene til enkeltindividet mot overgrep.

Domstolenes primære oppgave er å tjene landets borgere, og borgerne må ha tillit til at domstolene forvalter denne oppgaven på rett vis. Dette er helt avgjørende for at borgerne skal opprettholde tilliten til det offentlige og til det demokratiske samfunn som helhet. Domstolene må derfor aldri bli et redskap for en stats undertrykkelse av sine borgere. Derimot skal domstolene alltid beskytte borgerne mot overgrep fra staten. Derfor er det viktig at domstolene opptrer uavhengig av de andre statsmaktene. Dette har i lang tid stått sentralt i Norge, men vi vurderer fremdeles hvordan vi best kan sikre og forsterke denne uavhengigheten. Nylig ble det nedsatt en domstolskommisjon i Norge som skal se på forholdet mellom domstolene og Regjeringen. De norske domstolene er i dag administrativt underlagt Justisdepartementet, og det er stilt spørsmål om det kan volde problemer i forhold til kravet om en uavhengig dømmende makt. Videre skal kommisjonen se på ordningen med utnevnelse av dommere, og hvilke disiplinærordninger man har overfor dommere. En ønsker ordninger som kan sikre uavhengige domstoler og en rettferdig rettergang. Arbeidet ledes av Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith som også deltar her i formiddag.

I dagligtale blir menneskerettigheter ofte løftet opp på et abstrakt nivå; det blir et honnørord som klinger godt. Gjennom disse kursdagene vil dere få høre konkrete eksempler som vil bringe det ned på et meget praktisk nivå. Dere vil få høre om noen av de sakene som er reist mot Norge ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, og det vil i denne sammenheng bli innspill fra både klageres og statens side. Videre vil dere høre om de internrettslige konsekvenser en dom fra Strasbourg har. Hva skjer etter en slik avgjørelse? I Norge har vi eksempler på at dommer har resultert i endret norsk lovgivning og omlegging av praksis slik at rettstilstanden kommer i overensstemmelse med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon slik den er fortolket av overvåkningsorganene i Strasbourg.

Saksbehandlingen ved disse overvåkningsorganene tar ofte flere år, og det er kanskje ikke så rart tatt i betraktning antall saker og tilgjengelige ressurser. Bare i 1995 mottok Kommisjonen mer enn 10 000 klager over brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, og økningen har blant annet sammenheng med Europarådets ekspansjon. Så sent som i 1989 hadde Europarådet 23 medlemsstater. I dag er det 40, med til sammen nesten 800 millioner innbyggere. For å sikre bedre effektivitet er systemet i ferd med å gå inn i en interessant omstillingsprosess. En ny domstol etableres 1. november neste år, og der vil dommere fra 38 land delta i ulike kammere. Domstolen skal erstatte dagens Kommisjon og Domstol. Det skal bli spennende å se hvilke konsekvenser dette får for overvåkningen av statenes gjennomføring av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Dette har sikkert Høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal formeninger om. Han er som kjent president i dagens domstol og har vært den norske dommeren i Strasbourg siden 1973. Vi har også gleden av hans deltakelse på kurset her i morgen.

Samtidig som det skjer endringer i overvåkningsmekanismene internasjonalt, er det også blitt økt fokusering på menneskerettighetene på det nasjonale plan. De siste årene har norske domstoler opplevd en økning i antall saker der Den europeiske menneskerettighetskonvensjon eller andre menneskerettighetskonvensjoner blir påberopt. Også de andre statsorganene møter et stadig mer engasjert og opplyst publikum. Det kan være enkeltindivider, frivillige organisasjoner eller advokater som tar opp problemer innen forskjellige områder som barnevern, fengselsforhold, rasisme på offentlig sted eller krav på helsehjelp. Det er positivt at det har skjedd en bevisstgjøring på dette området, og her må også juristene kunne følge med. Det er ikke mer enn fem år siden menneskerettigheter ble gjort til en obligatorisk del av det juridiske embetsstudiet ved Universitetet i Oslo, og det viser igjen hvilket behov det må være for etterutdanningskurs som dette også i Norge. Den norske Regjering ønsker også å øke bevisstheten om menneskerettigheter i vårt utdanningssystem og blant folk flest.

Jeg ønsker dere alle lykke til med disse to dagene, og ikke minst med deres hverdag som dommere der dere skal håndheve de menneskerettighetsforpliktelsene som deres respektive land har bundet seg til å gjennomføre. Dette er viktig for den enkelte borger i Den russiske føderasjon, Bosnia-Herzegovina og Norge. Men disse statenes etterlevelse har også en viktig signaleffekt utad som kan bidra til økt respekt for menneskerettighetene i andre land. Til syvende og sist dreier dette seg om respekten for det enkelte mennesket og menneskeverdet.