Utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson

Åpningshilsen ved avslutningsseminar i prosjektet “Utvikling av bistandsfaglig kompetanse i misjonsorganisasjonene”

I regi av Senter for interkulturell kommunikasjon, Misjonshøgskolen.

Folkets Hus, Oslo, 12. november 1998.

Tema: “Om utviklingspolitikk, menneskerettigheter, frivillige organisasjoner og bistandsfaglig kompetanse i misjonsorganisasjonene”

- Momenter / stikkord -

Innledningsmomenter:

• Hyggelig å bli invitert til å delta ved åpningen av dette avslutningsseminaret. Som de fleste vet har jeg ikke bare et profesjonelt og politisk engasjement knyttet til emnet for seminaret - men også en personlig tilknytning, som er sterk. Egen bakgrunn, foreldre og oppvekst i Tanzania (‘misjonærbarn’) og antropologiske studier senere. Sosialantropologi - interkulturell kommunikasjon.
• Betydningen av en verdimessig forankring, menneskeverdet, fundamentet for politisk virksomhet. En plattform å orientere seg utifra. Alle mennesker har samme verd, samme verdi. Hvert enkelt menneske. Hensynet til menneskerettighetene og respekten for menneskeverdet bør prege det daglige politiske arbeidet. Her har vi mye å lære av misjonsorganisasjonene. Med sitt kristne menneskesyn.
• Det handler om brød og ånd: De sosiale og økonomiske menneskerettigheter og de sivile og politiske. Koblingen utvikling - menneskerettigheter er viktig: Tildels sammenfallende agenda, fattigdomsrettet utviklingspolitikk er menneskerettighetspolitikk. Menneskerettigheter i et helhetlig perspektiv - de sosiale, økonomiske og kulturelle / og de sivile og politiske rettigheter.
• Norge har markert seg som et land med en prosentvis meget høy og fattigdomsorientert bistand. Det er dessuten bred folkelig støtte for bistanden, for solidaritetsarbeid og for de fattige, de undertrykte - og det skyldes ikke minst arbeidet gjennom mange år i regi av misjonsorganisasjonene. Den aktive utadrettede, internasjonale virksomhet - og holdning -som preger norske miljøer og organisasjoner, har like mye rot i norske misjonstradisjoner som i norske skipsfartstradisjoner.
• Det er viktig at misjonsorganisasjonenes arbeid føres videre på en måte som ivaretar hensynet til den tiden vi lever i. Stikkord her er tilpasning, kompetanse, fornyelse og bevissthet om egen rolle som bistandsaktør. Arbeidet med å utvikle den bistandsfaglige kompetansen er viktig i denne sammenheng. - Men ta med dere tradisjonene i den nye tid, i vår tid - det er helt avgjørende. For trass i behovet tilpasninger og endringer, må vi holde fast ved det som er hovedbjelken i vårt budskap - omsorg, solidaritet, nestekjærlighet, menneske-verdet.

Utviklingspolitikken. Noen hovedmål og hovedlinjer - momenter:

• Regjeringen arbeider for en mer helhetlig, slagkraftig og solidarisk sør-politikk, hvor bistanden mer effektivt kombineres med arbeidet for å bedre utviklingslandenes internasjonale rammevilkår på områdene gjeld, handel og miljø. De strukturelle rammebetingelser.
• Fattige lands gjeldsproblemer - ett av de aller viktigste hindre mot utvikling. Den norske gjeldsplanen (bakgrunn, formål, virkemidler, økonomiske rammer). Omfattende plan. Se forslaget til Statsbudsjett for 1999.
• I vårt samarbeid med utviklingslandene støtter vi prosesser og tiltak som bidrar til sosial utvikling, utbredelse av demokrati, respekt for menneskerettighetene, godt styresett og ansvarlig forvaltning av naturressursene. Våre partnere er viktige i bistandsssamarbeidet, myndigheter, organisasjoner - og andre aktører i det sivile samfunn.
• Utviklingspolitikken er mest mulig fattigdomsrettet. Fattigdomskriteriet legges til grunn for valg av regioner, land, sektorer, målgrupper og kanaler for bistanden. Det skjer nå en om-legging. Om ikke alle mennesker kan nå opp til et tilfredsstillende økonomisk og sosialt levenivå, vil mange av de sivile menneskerettighetene fortone seg som temmelig meningsløse. Fattigdomsrettingen av norsk bistand skjer både bilateralt og multilateralt.
• Utviklingspolitikk for å redusere fattigsdomsproblemet må ha en best mulig fordelingsprofil. Hele befolkningen. Man må nå de fattigste, de svakeste, de undertrykte.
• Misjonsorganisasjonene driver tradisjonelt sett nettopp denne type grasrotspregede prosjekter. Dere har gode kontakter i ‘felten’, hos de fattigste lag av befolkningen. Dere er fattigdomsorienterte.
• Utviklingspolitikkens omlegging til sektorprogrammer.
• Vi er opptatt av mottakeransvar. Vi må sikre oss at bistanden ikke undergraver nasjonale og lokale myndigheters forutsetninger for å gjennomføre en samordnet og effektiv utviklingspolitikk. Etablere en ‘partnertanke’, et partnersamarbeid. Mottakerlandet i førersetet. Vi er partnere. Ansvar.
• Koordinering av bistanden er en hovedforutsetning for å få til utvikling. Samlet utvikling. Mangfoldet av givere og de tusenvis av prosjekter, og deres naturlige ‘egeninteresser’, kan ofte bidra til å undergrave et lands muligheter for å samle seg om en strategi for utvikling. - Mottakermyndighetene må gis tid og muligheter til selv å styre - dvs. den jobben de egentlig skal gjøre. Igjen; sette mottakerlandet i førersetet. Her har også de frivillige organisasjonene et stort ansvar. Nytten av bistanden blir størst når giversamfunnet koordinerer innsatsen - på mottakerlandets premisser. Dette viser bl.a. en evaluering fra 1997 om bistand til grunnutdanning i Afrika.
• Hovedfokus på Afrika. Budsjettforslaget for 1999: Som et ledd i fattigdomsorienteringen av bistanden legges det opp til at minst 50 % av den bilaterale bistanden skal gå til Afrika.

Nærmere om de frivillige organisasjonene - noen momenter:

• De frivillige organisasjonene - inkludert misjonsorganisasjonene - er viktige partnere i både utviklings- og menneskerettighetsarbeidet, bilateralt og multilateralt. Dere gjør et meget viktig arbeid! Organisasjonene representerer en kombinasjon av mobiliseringsevne, kompetanse og bredt engasjement som både er en ressurs og ofte en forutsetning for handling.
• De frivillige organisasjonene er viktige ikke minst for det ‘opplysende’, ‘oppdragende’ arbeid - formidlingsarbeidet - der dere bidrar til at kommende generasjoner får et forhold til bistandssamarbeid og menneskerettighetsarbeid, dvs. til internasjonalt (solidaritets)arbeid og internasjonalt engasjement i det hele. Dere får istand ‘møter mellom mennesker’. Skaper engasjement.
• Dette er en ressurs for myndighetene, både på giver- og mottakersiden, og for befolkningen selv, for de fattigste. Frivillige organisasjoner - misjonsorganisasjonene - går ofte ‘over’ de vanlige kretsene i bistandssamarbeidet, og når andre befolkningsgrupper.
• De frivillige organisasjonene er med på å sette dagsorden, tilsvarende medias dagsordenfunksjon. Denne rollen er meget viktig i dagens informasjons- og mediesamfunn. Særlig fordi medier lett fokuserer på det negative, dramatiske, sensasjonelle (krig og nød). Men hva er egentlig virkeligheten? Hva er det sanne bildet - det riktige bildet, av Afrika f.eks.? - Vær med og utdyp, nyanser, korriger bildet.
• Nesten hver fjerde norske bistandskrone kanaliseres gjennom de frivillige organisasjonene. Misjonsorganisasjonene representerer en tradisjonsrik, rotfestet og en viktig del av disse organisasjonene. Dere er partnere i et utviklingssamarbeid med stort potensiale, både innenfor mobilisering av finansielle ressurser og ved å ha opparbeidet nødvendig kompetanse.
• Fra vår side vil vi gjerne bidra til en kontinuerlig fornyelse av det arbeid dere driver. Noen vil kanskje mene at Regjeringens viktigste bidrag er av finansiell art, men jeg tror også at dere oppfatter Utenriksdepartementet og NORAD som støttespillere også på det faglige plan. Gjennom evalueringer og på annen måte legger vi vekt på å få fram erfaringer om hva som er god bistand, om hva som virker og hva som ikke virker.
• Kompetanseutvikling er noe av det viktigste. Et sentralt område her er kulturkunnskap. Å bygge opp kulturkunnskap (utdanning) og å bruke denne i den daglige virksomheten - der er kanskje misjonsorganisasjonene flinkere enn mange andre aktører. - Man må møte andre mennesker, andre kulturer med ydmykhet, ikke med hevet pekefinger. Dette er vår alles utfordring.
• Vårt mål er også å bidra til at det bygges opp bærekraftige og demokratiske lokale strukturer. Her har norske frivillige organisasjoner en utfordring i måten en tilrettelegger samarbeidet med lokale organisasjoner, som jo utgjør en (hoved)del av et fungerende, deltakende demokrati. Jeg har med interesse merket meg at Bistandsnemndas organisasjoner i de siste årene har satset på å overføre faglig og administrativt ansvar for prosjektarbeid til nasjonale organisasjoner og medarbeidere, og at dere har lykkes best i forbindelse med helseprosjekter.
• Å styrke det sivile samfunn er med andre ord avgjørende. - Og jeg vil utfordre dere til å videreutvikle det dere forsåvidt kan så godt; nemlig å bygge på/bruke lokal kompetanse. - Vær med og bygg de demokratiske strukturer lokalt i landet, som er deres partnere, organisasjonene. Dette er demokratiutviklende og det fremmer menneskerettighetene.
• Kirkene er ofte den beste/eneste lokale ‘frivillige organisasjon’ - den ‘frivillige bevegelse’. Vær med og styrk kirkenes rolle.
• Og man må tilpasse sitt arbeid til hvert enkelt land. Igjen er kulturkunnskapen viktig. Helt avgjørende.
• Toveiskommunikasjon. Vi ber om (og mottar også) tilbakemeldinger fra misjons-organisasjonenes virksomhet. - Dette er både nyttig og en forutsetning for vårt eget arbeid. - Men vi ønsker oss flere tilbakemeldinger, rapporter, inntrykk fra landet/prosjekter der dere jobber. - Hva er det som går bra - hva er det som ikke går fullt så bra? Bruk deres partnere og kontakter lokalt, for å få fram praktisk-nyttig informasjon om situasjonen på grasrotplan. - Og rapporter tilbake til oss, myndighetene. Vi er avhengig av slik informasjon for å utforme bistandspolitikken, utviklingspolitikken. Gjennom Bistandsnemda, gjennom den enkelte misjonsorganisasjon, gjennom samtaler, konferanser, seminarer og møter (og media) i Norge og i det enkelte land, bringes kunnskap tilbake til både politikere og embetsverk. Men for å understreke, igjen, vi er avhengige av at folk med daglige erfaringer fra ‘den praktiske hverdag’ forteller oss hvordan situasjonen oppfattes og hva dere ser som hovedproblemer - og løsninger. Og hovedutfordringer. Også på menneskerettighetsområdet vil vi ha tilbakemeldinger fra ‘felten’:

Menneskerettighetspolitikken - momenter:

• Troen på menneskeverdet er for meg grunnleggende for at arbeidet for utvikling og menneskerettigheter må ha høy prioritet. Selve grunnpilaren. Jeg er opptatt av at menneskerettighetene ikke utvannes, svekkes eller på annen måte relativiseres. - Dette har også relevans for bistandsarbeidet i misjonsorganisasjonenes regi.
• I denne sammenheng: La meg trekke fram en utfordring i vårt menneskerettighetsarbeid: Behovet for å styrke tros- eller religionsfriheten internasjonalt. Fra vår side må vi gjøre vår del av dette arbeidet ved å sørge for at overgrep motivert utifra religions- eller livssynsforskjeller blir rapportert og tatt opp i kontakt med aktuelle land og i internasjonale fora. - Her har dere en stor rolle å spille, i dokumentasjon og rapportering, som jeg nevnte tidligere, fra felten, fra deres erfaringer, i kontakten med befolkningen, organisasjoner, kirker. Dere kan være et redskap i menneskerettighetsarbeidet, også på andre områder utover tros- og religionsfrihet.
• Like viktig er det at vi har respekt for andres religionsfrihet. - Og det kan være viktig å minne om at vi kan ikke gå i mot ( - slik noen mener - ) at det bygges moskéer i Norge siden vi har norsk misjonsvirksomhet og ‘kirkebygging’ i utlandet.
• 50 års markering av Verdenserklæringen om menneskerettigheter i år. Den første norske Årsrapporten om menneskerettigheter legges fram om noen få uker og det arbeides med en Handlingsplan om menneskerettighetene som skal legges fram til våren. Disse vil utgjøre relevante oversikter og verktøy for organisasjonene, også i bistandssammenheng. Og jeg vil igjen invitere til innspill - særlig til arbeidet med Handlingsplanen.

Avslutningsmomenter:

• La meg avslutningsvis takke Norsk misjonsråds bistandsnemnd for at den så raskt tok NORADs utfordring om å se på utviklingen av den bistandsfaglige kompetansen i misjonsorganisasjonene. Dette er et godt eksempel på at samarbeidet gjennom de sekretariatsordninger som finansieres av NORAD stimulerer til økt engasjement.
• Jeg vil også takke Misjonshøgskolen og Senter for interkulturell kommunikasjon for arbeidet som er utført. Jeg har merket meg at dere fokuserer på nødvendig framtidig kompetanse. Slik sett er ikke dette seminaret bare avslutningen på et prosjekt, men det legger også grunnlaget for å holde seg kontinuerlig oppdatert om forhold av betydning for det viktige arbeid dere driver.
• Religioner bør bygge broer og ikke barrierer. Religioner er ofte den beste plattform for kommunikasjon, samtale, tverrkulturell forståelse - og forsoning, der det trengs. Møter mellom religioner har evnen til å stimulere til gjensidig fornyelse og utvikling.
• Fornyelse er viktig, fornyelse er en forutsetning for misjonsorganisasjonsarbeidet, også i bistandssammenheng. Tilpasning til en ny tid. Skaffe seg ny kompetanse. Hovedmålet forblir å kjempe for de fattige, de undertrykte - og bistå og bygge på lokale partnere.
• Det handler om brød og ånd. For mennesket lever ikke av brød alene. Og å dele vårt brød. Solidaritetstanken. Del ditt brød med sulten bror. Dette gjelder for mitt arbeid og for deres, misjonsorganisasjonenes arbeid. Det kristne menneskesyn.
• Ønsker dere lykke til med seminaret! Takk for meg.