Utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson

Menneskerettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Seminar om lokaldemokrati og menneskerettigheter, Hof i Vestfold, 22. september 1999

Innledning

• Gledelig at dere som er involvert i lokaldemokratiet er opptatt av sammenhengen lokalt – nasjonalt - internasjonalt nivå. Menneskerettighetsarbeid foregår på alle nivåer.
• Respekt for menneskerettigheter bygger på troen på menneskets verdighet. Dette gjelder i alle land. Menneskerettighetene er universelle. Politiske og sivile på den ene siden og økonomiske, sosiale og kulturelle på den annen er gjensidig avhengig av hverandre og gjensidig forsterkende.
• Flere av menneskerettighetene er grunnleggende forutsetninger for et levedyktig lokaldemokrati: ytringsfrihet, forsamlings- og organisasjonsfrihet, frihet fra vilkårlig fengsling og fra tortur. Oppfyllelsen av andre rettigheter bidrar til å legge grunnlaget for folks deltakelse: retten til utdanning og helsetjenester.
• Ytringsfriheten er selve grunnsteinen for lokaldemokratiet. Friheten til å definere hva som er viktig for den enkelte. Friheten til å gå sammen med andre for å jobbe for det man tror på. Friheten til å kritisere makthavere og avsløre maktmisbruk. Ytringsfrihet er en forutsetning for vårt politiske system, med en åpen debatt og frisk meningsutveksling. Velgerne kan stille krav til oss politikere, og stille oss til regnskap for hva vi har utrettet.
• Frivillige organisasjoner er en viktig kanal for folks engasjement, og en viktig del av lokaldemokratiet. Amnesty arbeider for å spre kunnskap om MR og få folk til å engasjere seg på vegne av andre. Dette er betydningsfullt først og fremst fordi det hjelper til å få politiske fanger frigitt, men også fordi det øker folks bevissthet om menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati. Vi har alle en forpliktelse til å arbeide for større respekt for menneskerettighetene, og Amnesty hjelper oss oppfylle denne forpliktelsen.
• Regjeringen vil bidra til årets TV-aksjon, som en støtte til Amnestys arbeid for menneskerettigheter verden rundt. Midlene fra aksjonen skal bl.a. brukes til å gi folk informasjon om sine rettigheter. Dermed blir det vanskeligere for myndighetene å krenke disse rettigehtene. Amnesty vil også hjelpe mange av de utrettelige menneskerettighetsforkjemperne som tør å stå på for egne og andres rettigheter. Det er viktig å styrke lokale MR-organisasjoner som ofte er utsatt for trakassering fra myndighetene.
• Folkerettslig er det statene som er ansvarlig for at menneskerettighetene blir respektert på deres område. Begrepet ”stat” må her forstås som hele den offentlige forvaltning, sivil og militær forvaltning, lokale, regionale og sentrale myndigheter. I mange tilfeller vil dere som arbeider i lokal- og regionalforvaltningen være frontsoldater i arbeidet for å fremme og beskytte våre innbyggeres menneskerettigheter.
• Menneskerettigheter blir ofte oppfattet som noe vi skal kjempe for i land som ikke har demokratisk styreform. Det er lett å se at det er viktig å kjempe mot tortur, vilkårlig fengsling og andre alvorlige brudd på menneskerettigheter som bl.a. Amnesty gjør oss oppmerksomme på. Men vi har også utfordringer på MR-området i Norge. Mye må ses i et MR-perspektiv, som bruk av varetekt, bruk av tvang i psykiatrien, rasisme og diskriminering, tros- og religionsfrihet, behandlingen av asylsøkere, behandlingen av minoriteter som for eksempel roma (sigøynere) og reisende (tatere), spørsmål knyttet til samers rettigheter, funksjonshemmedes situasjon. Jeg skal komme nærmere tilbake til flere av disse punktene.
• Som dere ser berører flere av disse saksfeltene deres utfordringer i kommunene og fylkene. Derfor har oppfyllelsen av menneskerettighetene direkte med hverdagen som lokalpolitiker å gjøre. Det gjelder å se sammenhengene, se deres arbeidsoppgaver i lys av vårt mål om bedre vern om menneskerettighetene i Norge og internasjonalt.
• Regjeringen har prioritert arbeid for menneskerettigheter svært høyt. Derfor har jeg som menneskerettighetsminister fått et koordinerende ansvar og en pådriverrolle i regjeringen. Fremdeles er det imidlertid den enkelte statsråd som har hovedansvaret innenfor sitt arbeidsområde.

Forhold i Norge

• Regjeringen har satt fokus på MR i Norge i en annen grad enn tidligere. Vi er nå i ferd med å legge siste hånd på arbeidet med en handlingsplan for menneskerettighetene, som skal legges frem som en Stortingsmelding senere i år. Under dette arbeidet har vi konstatert at menneskerettigheter berører alle samfunnsområder. Alle mine kolleger i regjeringen har kommet med forslag til bedre oppfølging av Norges MR-forpliktelser innenfor sine arbeidsområder.
• Det viktigste og mest epokegjørende tiltaket var imidlertid menneskerettighets-loven som Stortinget vedtok i mai. Den gjør noen av de viktigste internasjonale menneskerettighetskonvensjonene til en del av norsk lov. Dette gjelder Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og de to FN-konvensjonene om hhv. politiske og sivile rettigheter og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Loven vil styrke de inkorporerte konvensjonenes formelle stilling i norsk rett.
• Respekten for menneskerettighetene har en bevisst og sterk stilling i Norge. Det er ikke mange direkte ‘misforhold’ på dette feltet i praksis. Samtidig har loven en større betydning enn symbolets. Forrangsbestemmelsen gjør at Norge på en helt annen måte nå er forpliktet på oppfølging av menneskerettighetskonvensjonene i norsk rett. Menneskerettighetene skal gå foran norske lovbestemmelser, dersom disse gir et svakere vern.
• I handlingsplanen for menneskerettigheter vil vi presentere tiltak som skal gjennomføres over en fem-årsperiode. Mange av de områdene vi går inn på vil også få konsekvenser for dere som lokale myndigheter.

· Dere kan gjøre noe for å støtte respekten for menneskeverdet og menneske-rettighetene i Norge i deres lokalsamfunn.

· Kamp mot diskriminering og rasisme:

· Regjeringen har opprettet Senter mot etnisk diskriminering. Vi har utarbeidet en handlingsplan mot rasisme og en plan for å øke rekrutteringen av innvandrere til jobber i staten. Vi har også annonsert at vi vil utarbeide en ny lov mot etnisk diskriminering. Dette skjer som ledd i arbeidet med handlingsplanen. Det ligger mange utfordringer til kommunene også for å bekjempe rasisme, og jeg vet mange av dere allerede er i gang med tiltak. Jeg vil utfordre dere til å utarbeide en egen handlingsplan mot rasisme i deres kommune. En konkret plan for å sikre økt rekruttering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn i lokal forvaltning ville også være en fin oppfølging av menneskerettighetene lokalt.

· Asylsøkeres rettigheter:

• Kommunenes innsats for å integrere flyktninger og de som har opphold på humanitært grunnlag er vel noe av det som betyr mest for den enkelte. Desto større er utfordringen til dere. Dette gjelder ikke bare rask bosetting, men også hvordan flyktninger og asylsøkere bedre kan integreres i lokalsamfunnet. Her er opplæring i norsk, og arbeid, noe av det viktigste. Jeg vet mange av dere har gjort mye for at flyktninger skal finne seg til rette så raskt som mulig. Mye står imidlertid igjen mange steder.
• Regjeringen på sin side har satt i verk en rekke tiltak for å styrke beskyttelsen av de som søker asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Gjennom nye retningslinjer er det er foretatt en oppmyking av praksis i asylpolitikken. Det foretas også en gjennomgang av vilkårene for å gi opphold på humanitært grunnlag. Dette gjelder hensynet til humanitære forhold, som søkerens sikkerhetssituasjon i hjemlandet, helsemessige forhold, hensynet til mindreårige barn eller den faktiske tilknytning til Norge. Handlingsplanen vil inkludere ytterligere tiltak på dette området.

· Sosial- og helseomsorg:

• Et aktuelt tema her er debatten om bruk av tvang i psykisk helsevern. Den europeiske MR-konvensjonen, som altså nå er gjort til en del av norsk lov, fastslår i sin artikkel 3 at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Bestemmelsen forbyr imidlertid ikke all bruk av tvang eller makt, for eksempel i behandlingen av psykisk utviklingshemmede, men behandlingen må være medisinsk begrunnet.
• En nylig avsagt dom i Gulating lagmannsrett er av stor interesse i denne sammenheng. En hjelpepleier i Haugesund, som hadde mistet jobben fordi hun hadde nektet å delta i visse former for tvangsbehandling av en psykisk utviklingshemmet, ble tilkjent erstatning og oppreisning. Det er viktig for dere i kommunene å vurdere eventuelle konsekvenser av denne dommen for deres egen praksis.
• Dere er sikkert godt kjent med regjeringens opptrappingsplan for psykiatrien. Et viktig tiltak i denne planen er å sette kommunene i stand til å ta bedre hånd om mennesker med psykiske lidelser. Dette har også menneskerettighetsperspektiver. Økte ressurser kan redusere bruken av tvang i psykiatrien. Dette er et viktig mål for regjeringen.

· Funksjonshemmede:

· Regjeringen har fremmet en egen handlingsplan for funksjonshemmede (St.m.nr.8(1998-99)). Den fokuserer på tiltak som gjelder tilgjengelighet, samfunnsplanlegging og brukermedvirkning, rettigheter og yrkesaktivitet. Det er også nedsatt et utvalg som skal vurdere ytterligere tiltak for å sikre like muligheter for funksjonshemmede. Her har kommunene og fylkene et stort ansvar, og dere bør vurdere på eget grunnlag hva dere kan gjøre for denne gruppen. Også dette er utfordringer med menneskerettighetsdimensjoner.

· Varetekt og behandlingstid i straffesaker:

· Vi har store problemer med den utstrakte bruken av varetekt i Norge. Generelt er tiden for behandling av straffesaker urovekkende lang. Dette forverret seg ved innføringen av to-instans-systemet. Dette er en stor byrde for den siktede. Kortere behandlingstid i rettssystemet vil også ha stor betydning for offeret for kriminalitet, for å styrke den preventive virkningen av straffereaksjonen og for å styrke tilliten til rettsvesenet. Regjeringen har bestemt seg for å gjøre mer for å redusere behandlingstiden og varetektstiden, og det er derfor nedsatt to arbeidsgrupper som nå utarbeider konkrete forslag.

· Homofile og lesbiskes levekår:

· Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har lagt frem en rapport om homofile og lesbiskes levekår og livskvalitet som avdekker en del bekymringsfulle forhold. Særlig blant unge homofile og lesbiske er det flere psykiske problemer enn i befolkningen ellers. Regjeringen vil jobbe videre både med holdningsendringer, informasjon og andre tiltak for å bedre denne gruppens levekår. Forslag vil bli lagt frem i form av en stortingsmelding.

· Nasjonale minoriteter:

· Norge har ratifisert Europarådets konvensjon om nasjonale minoriteter, som bl.a. omfatter roma (sigøynere), de reisende (tatere) og kvæner. Dette forplikter oss bl.a. til å sikre disse gruppe tilfredsstillende undervisnings- og helsetilbud. Her har også lokale myndigheter en viktig oppgave. Nå er også alt ansvaret i forhold til minoritetene igjen samlet i ett deartement; Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), som nå arbeider med tiltak. Gjennom å gjøre mer på lokalt nivå styrker vi også våre muligheter til å forbedre vår nasjonale MR-situasjon. Det er viktig også i et internasjonalt perspektiv.

· Samenes rettigheter (et fellesansvar):

• Våre forpliktelser overfor samene som et urfolk er fastslått i Grunnloven og forsterket gjennom vår tiltredelse til flere internasjonale konvensjoner. Retten til å dyrke sin egen kultur, bekjenne og praktisere sin egen religion og å bruke sitt eget språk er sentrale elementer i urfolksrettighetene. Urfolk har både individuelle og kollektive rettigheter. Respekt for samisk identitet ligger til grunn for norsk samepolitikk.
• Norge arbeider også for urfolks rettigheter internasjonalt. Jeg vil kort nevne et par internasjonale prosesser som kan få virkninger for den norske samepolitikken og samene i Norge. Det forhandles om en FN-erklæring om urfolks rettigheter. Videre arbeides det for å opprette et permanent forum i FN for diskusjon av urfolksspørsmål og koordinering av FN-systemets aktiviteter i forhold til urfolk. Regjeringen støtter dette initiativet. Vi yter også støtte til urfolk i vårt bistandsengasjement.

Internasjonalt arbeid

• Regjeringen har gjort arbeidet for menneskerettighetene til en sentral del av utenrikspolitikken - og utviklingspolitikken. Vi tar opp grove brudd på menneskerettighetene med andre lands regjeringer ved enhver anledning. Vi framfører kritikk i FN og i andre multilaterale fora. Vi deltar i internasjonalt samarbeid for å bedre forholdene, og vi gir betydelig støtte til nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner. Bare for å nevne noe.
• Menneskerettighetsarbeidet har også en betydelig plass både innenfor vår bilaterale og multilaterale bistand. Bistandens formål er å bidra til å oppfylle økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som retten til mat, utdanning og helse. I tillegg gir vi støtte til oppbygging av demokratiske institusjoner, frivillige organisasjoner i det sivile samfunn og støtte til valgprosesser. Dette er former for konstruktiv påvirkning som vi tror har stor effekt på lengre sikt.
• Jeg har spesielt - ikke minst i internasjonal sammenheng - arbeidet for at Norge skal gå i bresjen for det jeg vil kalle en helhetlig menneskerettighetspolitikk: En politikk og et perspektiv som sier klart at de sosiale, økonomiske og kulturelle rettighetene er like viktige som de sivile og politiske. Og at disse rettighetene er gjensidig avhengig av hverandre for å kunne oppfylles. For meg er det å arbeide for menneskerettigheter og utvikling to sider ved samme sak.
• Vi fører det vi kaller menneskerettighetsdialoger med flere land. Dialogen er en kombinasjon av tilbud om hjelp til å bedre situasjonen, og kritikk av brudd på menneskerettighetene. Dialog er altså ikke koseprat. Den inkluderer kritikk bl.a. i multinasjonale fora, som FN. Praktisk hjelp og åpen kritikk er ikke to alternative strategier, tvert imot, de utfyller hverandre. Vi har en aktiv menneskerettighetsdialog med Kina og har invitert Vietnam til å bli med i en dialog etter mønster av denne. Vi har en kritisk dialog med Tyrkia. Som ett av meget få land har vi også drøftet pressefrihet, demokrati og menneskerettigheter på og med Cuba.
• Vårt internasjonale menneskerettighetsarbeid dreier seg alltid om en kombinasjon av virkemidler. Noen metoder har karakter av å være incentiver og støtte - altså ‘gulrot’-virkemidler. Andre metoder er klare markeringer gjennom framføring av kritikk, som kan kalles ‘pisk’-virkemidler. I våre strategier er oppgaven å finne denne type kombinasjon av tydelig kritikk og fruktbar dialog som best fremmer menneskerettighetene i landet.
• FN er det viktigste forum til å ta opp brudd på menneskerettighetene internasjonalt. Fra og med i år er Norge også medlem av FNs menneskerettighetskommisjon for en treårsperiode. Den muligheten vil vi aktivt benytte.

Støtte til demokratiseringsprosesser som del av norsk utviklingsbistand

• Arbeidet for menneskerettigheter og demokratisk utvikling i sør er en grunnleggende del av det norske MR-arbeidet.
• Etter min mening står vi overfor to hovedutfordringer på dette feltet:
• Det ene er å bidra til folkelig mobilisering i land og områder hvor den brede deltakelse i demokratiprosessene er svak eller endog i ferd med å avta. Zambia er et eksempel her. Den institusjonelle rammen for demokratiet er på plass, men deltakelsen ved de siste lokale valgene var på bare 10 prosent. Tilsvarende lave tall har vi sett i andre land.
• Det andre er å støtte oppbygging og konsolidering av det vi kan kalle ”nye, skjøre demokratier”. Eksempler her er Kambodsja og Nigeria, hvor utfordringen i stor grad er å få den institusjonelle ramme for demokratiet på plass.
• Blant de tiltakene vi mener er effektive, er å øke støtten til uavhengige medier, fri presse, kompetansebygging for journalister og også øke støtten til politiske strukturer og partier. Det er viktig at det finnes oppegående og kompetente kontrollmekanismer i forhold til den etablerte maktelite.
• Vi må også være åpne for å gå inn på områder som vi til nå i liten grad har beskjeftiget oss med, slik som støtte til rettsvesen, nasjonalforsamlinger, politi og fengselsvesen.
• Vi vet fra norske erfaringer at lokalt selvstyre kan spille en nøkkelrolle i oppbygging av demokrati på nasjonalt nivå. I mange utviklingsland, spesielt de ”nye demokratier”, er desentralisering og styrking av lokaldemokratiet et viktig ledd i demokratiseringsprosessen. Lokaldemokrati regnes av mange som en nødvendig, om enn ikke tilstrekkelig, forutsetning for konsolidering av nasjonalt demokrati. Mange steder er det nå på det lokale plan at demokratiprosessen virkelig skyter fart, i et samspill mellom lokale myndigheter og det sivile samfunn. Dette er MR-arbeid i praksis!
• Her kan dere gjøre en innsats. I mange land er det behov for folk med ekspertise og erfaring med lokalt selvstyre. Derfor er det inngått en avtale mellom NORAD og KS. KS arrangerer for eksempel opplæringstilbud for lokale folkevalgte i Sør-Afrika, i samarbeid med sin søsterorganisasjon og med støtte fra NORAD. I Vietnam bruker KS kommunal ekspertise for å bygge opp lokalforvaltningen.
• Mange av dere kjenner kanskje til at Fredskorpset er i ferd med å bli endret. Bakgrunnen er at statlig personellbistand er erstattet av en bred kontaktflate mellom frivillige organisasjoner, bedrifter, fagmiljøer, statlige institusjoner og enkelte kommuner i Norge og utviklingsland. Omleggingen tar sikte på å bringe flere parter inn i samarbeidet, Kommunenes Sentralforbund (KS) inkludert. Jeg ser gjerne at flere kommuner viser interesse for ordningen, som vil kunne bli en spennende erfaring for dere.

· Menneskerettigheter og næringsliv:

• Det er formelt sett myndighetenes ansvar å sørge for at menneskerettighetene respekteres, men næringslivet har også et etisk ansvar for hvordan deres atferd påvirker mulighetene for oppfyllelsen av disse rettighetene. Jeg tenker nå særlig på norske selskaper som investerer i utlandet, i land der respekten for menneskerettigheter ikke er så godt fundert. Mange utenlandske selskaper benytter manglende lokalt lovverk, eller manglende oppfølging av lovene, til å berike seg ved å tilby elendige arbeidsforhold. Disse spørsmålene er nå på den internasjonale dagsorden i mange industriland og i internasjonalt orienterte selskaper.
• Vi forventer at norske selskaper skal ta med seg sine verdier når de opptrer ute, og sørge for at deres bedrifter oppfyller for eksempel de faglige rettighetene som er fastsatt i MR-konvensjonene. Det gjelder for eksempel forbud mot tvangsarbeid og barnearbeid, krav til helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, bestemmelser om arbeidstid, ferie og betaling. Dessuten forventer vi at selskapene er bevisst hva slags politiske forhold som råder, og hvordan et regime etterlever menneskerettighetene. For å øke bevisstheten og bidra til forbedringer i norsk næringsliv om disse spørsmålene, har regjeringen etablert et konsultativt organ – det såkalte KOMpakt, der både næringsliv, arbeidstakerorganisasjoner, MR-organisasjoner, forskningsmiljøer og myndigheter er representert. Jeg tror det vil bli stadig viktigere for norske selskaper å markere seg i markedet som MR-bevisste.

Avslutning

• Jeg vil takke Amnesty for initiativet til dette seminaret. Jeg oppfordrer dere som representerer kommuner og fylker til å støtte TV-aksjonen og gjøre dere kjent med Amnestys internasjonale arbeid. Men enda mer oppfordrer jeg dere til å tenke gjennom hva menneskerettigheter betyr for dere på deres daglige ansvarsområder.
• Amnesty vil støtte MR-organisasjoner som jobber for menneskerettigheter i sine lokalsamfunn. Også hos oss er engasjement og deltakelse lokalt en forutsetning for et livskraftig demokrati. Kommunenes stimulering av lokalt engasjement og samspill med frivillige organisasjoner legger grunnlaget for bedre etterlevelse av menneskerettighetene også hos oss.
• Det er stort spillerom for lokalt engasjement og gode ideer i kommunene. La meg nevne en konkret mulighet: Mange av dere kjenner til ordningen der en kommune kan erklære seg som fristed for forfulgte forfattere. Dette er en direkte støtte i første rekke til en forfatter som må flykte fra sitt land for å ha benyttet seg av sin ytringsfrihet. Men det er dermed også en støtte til det frie ord og den frie tanke, prinsipielt. Kommunen inviterer en forfatter til betalt opphold et år eller to, for at han eller hun skal kunne ha frihet til å skrive. Stavanger og Kristiansand har vist vei ved å erklære seg som fristeder. Jeg vil utfordre dere til å vise solidaritet i praksis gjennom å delta i denne ordningen. Det vil også kunne bety mye for kulturlivet i deres kommune.

* * *

· Eleanor Roosevelt (i FNs menneskerettighetskommisjon, mars 1958, litt fritt oversatt): ”Hvor starter egentlig de universelle menneskerettighetene? – På små steder, …så små at de ikke kan sees på noe verdenskart…i nærmiljøet…, på skolen…, i fabrikken…, på gården…, på kontoret…Hvis ikke disse rettighetene har noen mening der, har de liten mening noe sted. Uten felles og folkelig engasjement for å opprettholde rettighetene lokalt, vil vi se forgjeves etter framgang også ute i den store verden”.