UD-fakta nr. 60 1999:

Strategi for norsk støtte til næringsutvikling i Sør

Bakgrunn

Regjeringen presenterer for første gang en helhetlig strategi for Norges støtte til næringsutvikling i Sør. Hovedformålet med denne støtten er å fremme verdiskapning og lønnsom produksjon i land i Sør. Dette bidrar til å redusere fattigdommen i disse landene gjennom å skape arbeidsplasser og inntekter for befolkningen. I tillegg skapes det skatteinntekter som gir grunnlag for landenes egen innsats for blant annet helse og utdanning. Hensikten er også å forhindre ytterligere bistandsavhengighet og økt gjeldsbyrde for disse landene. Strategien skal tjene som en rettesnor for den norske innsatsen for å fremme næringsutvikling i utviklingslandene.

Strategien skal sikre at bistandssamarbeidet på dette området forankres i regjeringens utviklingspolitiske målsettinger og prioriteringer, som fattigdomsorientering og mottakeransvar. Videre at vedtatte hensyn til miljø, menneskerettigheter, kvinner og likestilling ivaretas også i denne delen av bistanden. Samtidig krever endringer, som har funnet sted i globale og nasjonale rammevilkår, nytenkning og nye tilnærmingsmåter i støtten til næringsutvikling i Sør.

Utgangspunktet for strategien

Det er i dag bred enighet om at nødvendige forutsetninger for varig fattigdomsreduksjon er å skape arbeidsplasser og inntekter, og at den økonomiske veksten over tid må være større enn befolkningsveksten. Lønnsom næringsvirksomhet styrker dessuten det økonomiske grunnlaget for offentlige utgifter til helse og utdanning gjennom å bidra til økte skatteinntekter. Hvis økonomisk vekst ikke finner sted, er store offentlige budsjettunderskudd, redusert grunnlag for satsing på helse og utdanning og økt bistandsavhengighet, mulige konsekvenser.

Stadig flere utviklingsland liberaliserer handels- og finanssektoren og integreres dermed tettere i den globale økonomien. På 1990-tallet har vi sett en dramatisk økning i private kapitalstrømmer til utviklingslandene. Dette har bidratt til økonomisk vekst i mange land, mens andre er blitt marginalisert. Afrika har for eksempel i meget begrenset grad nytt godt av de økte private kapitalstrømmene. Økonomiske rystelser har funnet sted i Sørøst-Asia, noe som har illustrert de betydelige utfordringer som også ligger i tettere økonomisk integrasjon. Selv om ringvirkningene av urolighetene på finansmarkedet på kort sikt er alvorlige, har Sørøst-Asia opparbeidet et formidabelt utviklingsmessig forsprang på Afrika. Analfabetismen blant kvinner, barnedødeligheten og befolkningsveksten er bare halvparten av det den er i Afrika sør for Sahara. Samtidig er bruttonasjonalinntekten per innbygger nesten det dobbelte i Sørøst-Asia sammenlignet med Afrika sør for Sahara. På grunn av Asia-krisen er det nå ventet at den årlige vekstraten for utviklingslandene samlet sett i perioden 1998-2000 vil bli på ca. 3 pst., det samme nivå som i perioden 1991-1997, mens prognosene for ett år siden for den samme perioden lå på 4,6 pst. For Afrika sør for Sahara er vekstanslagene også positive, jf. figuren neste side:

Økonomisk vekst i utviklingslandene, samlet og i utvalgte regioner

(prosent årlig endring)

Strategiens utgangspunkt er at behovene i Sør skal stå i sentrum - suksess vil derfor bli målt på grunnlag av resultatene som oppnås i Sør. Angrepsvinkelen reflekterer en erkjennelse av at målsettingen om å bidra til næringsutvikling i Sør krever en bred tilnærming. Vi må derfor støtte globale tiltak som kan bedre utviklingslandenes situasjon i verdenshandelen. Samtidig må vi også arbeide for å bedre rammevilkårene for næringslivet på nasjonalt plan. Til slutt kreves det også direkte incentiver for etableringer og investeringer på mikronivå. Et integrert perspektiv som ser ulike bevilgninger og budsjettkapitler i sammenheng er derfor målsettingen. Dette gjelder landprogrammer, regionalbevilgninger og globale ordninger såvel som forholdet mellom bilateral og multilateral bistand. Den økende globaliseringen innebærer også at handelspolitikk og bistandspolitikk veves tettere sammen. Bedring av utviklingslandenes muligheter til å utnytte WTO-systemet i lys av globaliseringen er et annet viktig siktemål med den nye strategien for næringsutvikling i Sør.

Strategien vil legge vekt på et tett samarbeid med andre givere og skape rom for mer effektiv giverkoordinering. Det er avgjørende at økt norsk innsats for næringsutvikling i Sør forankres i planer og prioriteringer i aktuelle forvaltningsorganer i mottakerlandene. Incentivordninger for investeringer må tilpasses lokale forhold og samordnes godt med øvrig virkemiddelapparat i de enkelte lands næringspolitikk. Stimulering av langsiktige investeringer som genererer inntekter og arbeidsplasser i utviklingslandene vil gis høyere prioritet, på bekostning av dagens eksportrettede og bundne ordninger. Strategien reflekterer dessuten at landbruk og landbruksbasert industri fortsatt dominerer næringsstrukturen i mange av de fattigste utviklingslandene. I mange land må derfor næringsutvikling i første omgang bety en utvikling av landbrukssektoren.

Bedring av legale, institusjonelle og politiske rammevilkår for næringsutvikling står sentralt i strategien. Hverken nasjonale initiativer eller utenlandsk bistand vil fungere effektivt dersom ikke et minimum av slike rammeverk er på plass. I mange utviklingsland er mangelfulle rammevilkår fortsatt den største barrieren mot bærekraftig økonomisk utvikling - noe som gjør at utenlandsk kapital flyter til andre mer forutsigbare markeder. Stikkord er ofte manglende og usikre legale retningslinjer, unødig byråkrati som kveler private initiativ, korrupsjon og mangel på troverdig og fornuftig økonomisk politikk. Mange steder er fortsatt dårlig fysisk infrastruktur også et stort problem. Potensielle investorer frykter derfor at varer og tjenester ikke når markedene på en tilfredsstillende måte i tide. Den nye strategien legger til rette for å overkomme denne typen barrierer mot vellykket næringsvirksomhet. Prosjekter og programmer i bilateral og ikke minst i multilateral regi vil bidra til å bygge kapasitet og styrke institusjoner, blant annet gjennom erfaringsutveksling med land med bedre rammeverk for investeringer. Hva som konkret skal gjøres i det enkelte land vil ta utgangspunkt i landspesifikke analyser av hovedhindringene for næringsutvikling.

Strategien legger opp til fortsatt aktiv innsats internasjonalt for å gjøre incentivordninger for eksport og investeringer så effektive som mulig, og for at utviklingslandenes eget næringsliv skal kunne vinne fram i kampen om kontrakter også i bistandsmarkedet. Regjeringen vil derfor intensivere arbeidet i OECD-sammenheng for avbinding av bistand til kjøp av varer og tjenester i de enkelte giverland, og avbinde norske ordninger for næringsutvikling i takt med pådriverlandene på området.

Prinsipper for støtte til næringsutvikling

Strategien legger fast prinsipper og føringer for framtidig norsk støtte til næringsutvikling i Sør, og fremmer anbefalinger for operasjonalisering av strategien med vekt på innsats og tiltak for å:

• Fremme investeringer i Sør og stimulere norsk næringsliv til å investere og engasjere seg langsiktig i utviklingsland, framfor å satse på rene eksportstøtteordninger.
• Forbedre nasjonale rammebetingelser knyttet til makroøkonomiske forhold, utvikling av godt styresett og forbedring av institusjonelle forhold, for eksempel gjennom et velfungerende finansvesen.
• Bidra til å redusere marginaliseringen av de fattigste landene og styrke deres kapasitet til å utnytte mulighetene og begrense problemene som ligger i globaliseringen.
• Bidra til å styrke Sør-Sør-handel og regionalt økonomisk samarbeid mellom land i Sør.
• Fremme handel med utviklingsland gjennom å styrke dagens ordninger for import fra utviklingsland til Norge og gi økt prioritet til generelle tiltak for å øke utviklingslandenes handel.
• Forsterke støtten til små og mellomstore bedrifter, særlig innenfor faglig bistand og kredittordninger.
• Gjøre aktiv og målrettet bruk av den norske kompetansebasen, inkludert norsk næringsliv, der dette svarer på identifiserte og uttrykte behov i Sør.

Gjennomføring av strategien

Som i annet utviklingsarbeid vil en også i arbeidet med gjennomføringen av strategien for næringsutvikling i Sør trekke på den norske ressursbasen inkludert norsk næringsliv, offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner ut fra behov i Sør. Norsk næringsliv har mye relevant kompetanse som kan utnyttes i arbeidet for å fremme produktiv virksomhet og utvikle privat sektor i utviklingslandene. Det vil derfor bli lagt til rette for samarbeid hvor en kan styrke dialogen mellom norske bistandsmyndigheter og norsk næringsliv, og med aktuelle aktører i mottakerlandene, om næringsutvikling og investeringsmuligheter i Sør.

På landnivå vil en sikre at innsatsen skjer på nasjonale myndigheters premisser og samordnes med andre givere, inkludert multilaterale institusjoner. For å prøve ut strategiens anbefalinger og raskt høste erfaringer vil strategien i en pilotfase bli prioritert gjennomført i tre land, sannsynligvis Mosambik, Uganda og Zimbabwe. I disse landene vil næringsutvikling gis prioritet ressursmessig på ambassadene. Strategien innebærer at næringsutvikling i større grad enn før blir en integrert del av Norges samlede utviklingssamarbeid. Dette vil gjenspeiles i organiseringen og prioriteringene innen bistanden. Gjennom kvalitetssikring av saksgangen fra prioritering og planlegging av sektorprogrammer og prosjekter, til gjennomføring, rapportering og evaluering, vil man legge vekt på en fortløpende vurdering av måloppnåelse og nødvendig korreksjon av virkemiddelbruk. Dette vil måtte skje tett koordinert med andre giverland og multilaterale institusjoner.