Historisk arkiv

Åpning av konferansen ”Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet”

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Tale av Moderniseringsminister Morten Andreas Meyer

Åpning av konferansen ”Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet”

Konferanse 7. september 2004 i regi av Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

Tale av moderniseringsminister Morten A. Meyer

Overordnet behov for modernisering av offentlig sektor

Norge er et av verdens beste land å bo i. Vi har et velferdsnivå få kan konkurrere med. De økonomiske utsiktene er lysere enn på lenge. Vi har mye å glede oss over, men uten evne til endring, og uten evne til å modernisere og fornye, vil ikke landet vårt ha bærekraft til dagens omfattende velferdstilbud noen tiår frem i tid.

Veksten i arbeidsstyrken reduseres, og det blir stadig færre yrkesaktive bak hver alderspensjonist. Løser vi ikke oppgavene i offentlig sektor med smartere løsninger enn i dag, er veksten i arbeidsstyrken knapt stor nok til å løse de nye oppgavene som utløses av at vi blir stadig flere eldre som trenger pleie og omsorg.

Modernisering og fornyelse dreier seg om å ta vare på og videreutvikle de viktige fellesskapsoppgavene – med nye løsninger. Stillstand og det å tviholde på gårsdagens måter å gjøre ting på er den store trusselen for fremtidens velferd.

Noen av virkemidlene for å modernisere offentlig sektor er:

  • Desentralisering: - Og styringsreformer som sprer makt, myndighet og ansvar. De som sitter i førstelinja er nærmest brukeren.
  • Forenkling: Jeg vil at hver enkelt i sin egen hverdag skal kunne merke at møter med offentlig sektor er lettere enn før.
  • God ressursbruk: Det får vi når offentlig sektor får mest mulig velferd igjen for hver krone.
  • Vise at det offentlige er til for deg: Gjennom at et møte med det offentlige skal oppleves mer fleksibelt, gladere og mindre tungvint. Her kan vi bruke IT mer for enklere samhandling, ha kortere saksbehandlingstider og flere svartidsgarantier, avvikle lover, regler og forskrifter som åpenbart unødvendig griper inn i og regulerer folks hverdag, og bruke et enklere språk.

Jeg ser IT som en nøkkel både i det statlige moderniseringsarbeidet og for å skape økt oppslutning om moderniserings- og forenklingsarbeidet i befolkningen. Hovedsaker nå:

  • Skape "min side" for alle som bor i Norge
  • En felles portal utad - du skal ikke trenge å kjenne hele forvaltningen
  • Få opp en løsning med trygg og sikker identifikasjon på Internett innen våren 2005
  • Skape en database med grunndata for det offentlige til bruk på tvers
  • Øke bruken av teknologi i tjenesteproduksjonen

Dette er løsninger som setter brukeren i sentrum, som letter samhandlingen mellom offentlig sektor og borgerne, og som sikrer effektiv tjenestebruk. I dette arbeidet er det viktig å skille mellom tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Lager vi for mange regelstyrte eller automatiske ordninger kan vi få mindre mulighet til å utøve skjønn.

Når det gjelder forholdet mellom borgeren og det offentlige tror jeg informasjonsteknologien kan:

  • Styrke demokratiet gjennom nye muligheter for kommunikasjon mellom de ulike samfunnsaktørene, myndigheter oa.
  • Svekke demokratiet ved at gamle, gode metoder og verdier kastes over bord på jakt etter fremskritt. Vi skal heller ikke utelukke borgere som av en eller annen grunn ikke har tilgang til elektroniske løsninger, selv om dette er stadig færre.
  • Styrke personvernet gjennom raskere og mer korrekte beslutninger som følge av mer korrekte opplysninger om den enkelte. Eksempel: (Livs)viktig med korrekte opplysninger og som kan skaffes til veie raskt innenfor helsesektoren. Videre lette den enkeltes mulighet for kontakt med offentlige og private virksomheter.
  • Svekke personvernet gjennom at en større personkrets kan få økt tilgang til flere opplysninger på områder og saker de ikke har legitim interesse i. Et eksempel: Sensitive helseopplysninger på ”ville veier”.

Vi må derfor være forsiktige når vi utvikler nye løsninger. Tenker vi personvern fra starten av tror jeg vi kan lage løsninger som sikrer oss gode tjenester, samtidig som ikke uvedkommende får innsyn i våre personopplysninger.

Med dagens valgdeltagelse kunne man tro at folk er mindre engasjert enn før. Jeg tror ikke det er situasjonen, og jeg får til stadighet bekreftet at folk er engasjert - jeg tar bl. a. toget til Hamar ganske ofte! Mange unge velger likevel ikke å bruke stemmeretten sin. Her må politikere og myndigheter ta utfordringene som følger av de nye informasjonskanalene. Vi må tilrettelegge for bedre bruk av IT i kontakten mellom borgere og forvaltning, jobbe for at folk i større grad kan betjene seg selv på nettet, og vi må i større grad delta på digitale torg og møteplasser.

eGovernment er et sentralt begrep i denne sammenheng. eGovernment dreier seg om tre parallelle prosesser: eDemokrati, eService og eForvaltning:

  • eDemokrati handler om hvordan IT kan benyttes for å etablere nye typer av kanaler, for eksempel elektroniske møteplasser og dialog mellom innbyggerne og politikerne.
    Eksempel: Åpne høringer over Internett. Dette kan stimulere til økt deltakelse og åpenhet i prosessen.
  • eService retter oppmerksomheten mot hvordan ny teknologi gjør det mulig for innbyggerne å få tjenester og service via elektroniske kanaler, særlig Internett.
  • eForvaltning forutsetter administrative systemer og prosesser som gjør at en kan håndtere data og de elektroniske dokumentene og kommunikasjonen som skapes i samspillet mellom tjenesteleverandørene og innbyggerne.

Det er et klimaskifte i forhold til samfunnsutviklingen og hvordan det offentlige skal virke:

  • Utviklingen innen eDemokrati innebærer et fokusskifte fra et tidligere innsynsfokus til et deltakelsesfokus, der økt involvering er gjeldende.
  • Innen eService skjer det et tilsvarende fokusskifte fra å bruke IT til kunngjøringer mot en sterkere orientering mot selvbetjeningsforvaltning.
  • eForvaltning var tidligere sterkt preget av et fokus på automatisert massedatabehandling mens oppmerksomheten nå også rettes mot mulighetene for mer effektiv kunnskapsforvaltning.
    Eks: Personopplysningslovens § 22 - Ved helautomatiserte avgjørelser kan en registrert person i enkelte tilfeller kreve at det gjøres rede for regelinnholdet i datamaskinprogrammer som ligger til grunn for avgjørelsen.

Dette klimaskiftet vil få konsekvenser – i forhold til hvordan offentlig sektor skal utformes i fremtiden, og ikke minst for politikkens innhold.

Viktige momenter som kan nevnes i denne sammenheng er:

  • Endret kommunikasjon tvinger det politiske systemet til å tenke nytt mht. å inkludere borgerne i beslutningsprosesser.
  • Fullt innsyn i behandlingen (hvem behandler, når, hvordan?)
  • Må være lydhør for hva borgerne etterspør
  • Må være lydhør for borgernes prioriteringer før igangsetting av nye tiltak (f. eks. effektivitet kontra personvern, jf. den planlagte samfunnsundersøkelse som jeg vil få gjennomført. Videre vil et forbedret høringsinstitutt gi flere tilbakemeldinger på forvaltningens forslag.
  • Større åpenhet i administrasjonen medfører økte krav fra befolkningen. Har vi ressurser til å dekke opp dette?
  • Tjenestene som opprettes skal være brukerorientert - ”ett ærend – et kontaktpunkt” – ”MinSide” og utfordringer med den:
    • basert på gjenbruk av informasjon
    • forutsetter entydig begrepsbruk
    • behov for harmonisering av regelverk

Det er veldig viktig for meg å ivareta personvernhensyn i dette arbeidet.

Det enkelte menneske har krav på beskyttelse av sitt privatliv. Utbredelse av ny teknologi innebærer at den private sfæren blir stadig mer gjennomsiktig og kontrollerbar. Det er viktig å verne retten til privatliv, både i forhold til private interesser og offentlige etater.

  • Det skal gode grunner til for å behandle personopplysninger, med andre ord saklig begrunnelse for behandling
  • Personopplysninger skal ikke brukes til annet formål enn det de er samlet inn for uten hjemmel i samtykke eller lov
  • Du skal informeres før du registreres (du skal få vite om det er frivillig å svare, hvilket formål opplysningene skal brukes til og om de vil bli utlevert til andre)
  • Registrering skal i størst mulig grad baseres på samtykke
  • Overskuddsinformasjon skal ikke lagres: Det skal ikke samles inn og lagres flere personopplysninger enn det er behov for
  • Du har rett til innsyn i hvilke personopplysninger som er lagret om deg

Jeg har en stor utfordring foran meg i moderniseringen av Norge, og som dere forstår ser jeg IT som et viktig verktøy i dette arbeidet. Samtidig som jeg er opptatt av å gjøre ting enklere og smartere, er jeg opptatt av å beskytte den private sfære og jeg tror det lar seg kombinere. Dere har som meg et fokus på den enkelte borger, noe som er viktig i dette arbeidet. Jeg skal senere i dag samle lederne fra de tyngste brukerrettede statlige etatene og snakke om utviklingen av tjenester på nettet med dette fokuset. Ha en god konferanse videre!