Når Stortinget i dag diskuterer arbeidsmarkedsmeldinga kommer venstresiden til å fyre løs om brutalisering i arbeidslivet. Brutaliseringspåstandene er grovt usanne og egnet til å avspore en viktig debatt hvor det bør være enighet om målene. Språkbruken er dessuten så sterk at den skjuler at venstresiden selv ikke har annet enn fortidens løsninger på fremtidens utfordringer. Mer av det som ikke har virket er svaret fra opposisjonssiden når de systematisk stemmer mot alle forslag som skal få folk i jobb, framfor å være passive mottakere av trygdeordninger.

Grunnlaget for vår felles velferd er arbeid og de inntekter dette gir oss. Det siste tiåret har det derfor vært et mål å øke sysselsettingen og hjelpe flere mot arbeid og færre mot trygd. Vi har lyktes med å øke sysselsettingen. Nær ¾ av befolkningen i alderen 16-74 år har tilknytning til arbeidslivet og yrkesdeltakelsen er blant de høyeste i OECD-området. Den største utfordringen gjenstår: Hver femte nordmann i arbeidsdyktig alder har trygd som viktigste kilde til livsopphold.

Nye grep

Godt over 600 000 personer i yrkesaktiv alder står i dag helt utenfor arbeidsmarkedet og er registrert som stønadsmottakere. Å snu utviklingen krever nye grep, ikke mer av politikken som er ført av forskjellige regjeringer over lengre tid og som ikke har virket godt nok. Kompleksiteten i de utfordringer vi står overfor tilsier behov for nytenkning. Denne evne til nytenking har både Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen manglet hittil.

Først og fremst har vi alle et grunnleggende ønske om i størst mulig grad å ta vare på oss selv og bidra til fellesskapet. For den enkelte er derfor arbeid den viktigste drivkraften til inntekt og selvrealisering. Arbeidsplassen er også en viktig sosial møteplass.

Vi trenger arbeidskraft for å sikre vekst og velferd. På kort sikt er det viktig å redusere arbeidsledigheten og bidra til at ledige jobber raskt blir besatt. Dette må likevel ikke få oss til å glemme den langsiktige utfordringen som er å sørge for tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft. Både næringslivet og offentlige tjenester har behov for mer arbeidskraft i fremtiden. Vi må derfor mobilisere all tilgjengelig arbeidskraft.

Trygdeutgiftene har nå et omfang og en vekst som gjør det vanskelig å prioritere andre viktige samfunnsoppgaver. Dersom vi ikke klarer å få kontroll på trygdeutgiftene, frykter jeg for den norske velferdsstatens bærekraft. Det viktig å føre en politikk som gir trygghet for at også fremtidige generasjoner kan ha samme muligheter og velferd som vi har i dag.

Arbeid skaper velferd

Venstresiden i norsk politikk har aldri erkjent at et samfunn der det ikke lønner seg å jobbe vil miste sin vitalitet og vekstkraft. Etter min oppfatning er det gjennom arbeid velferd skapes. Regjeringens ønsker en helhetlig tilnærming i politikkutformingen, der motivasjon for å komme i arbeid står i sentrum. Det skal lønne seg å jobbe.

Regjeringen har allerede fremmet en rekke forslag der målet nettopp har vært å legge til rette for arbeid. For å stimulere til jobbsøking og få ledige raskere i jobb er dagpengeperioden redusert fra 3 til 2 år, - mot Ap ønske. Erfaringer viser at veien tilbake til arbeid er gjennom en gradvis økning i arbeidsinnsats. Et eksempel - friinntekten for uførepensjonister begrenser i praksis deres mulighet til å utnytte restarbeidsevnen. Regjeringen foreslo derfor å avvikle friinntekten, og erstatte den med gradvis avkorting av trygden etter hvert som arbeidsinntekten øker. Forslaget ble dessverre nedstemt av et flertall, anført av Arbeiderpartiet.

I dagens stortingsdebatt om arbeidsmarkedsmeldingen vil jeg utfordre venstresiden til å bli med på nytenking for å få flere bort fra av passiviserende trygdeordninger og inn i arbeid.

Klare krav

Vi må kombinere klarere krav til brukerne om økt jobbfokus når de er ute av arbeidslivet på grunn av sykdom eller andre problemer, med et offentlige serviceapparat som jobber med et felles mål om arbeid for den enkelte. I dag går alt for mange passive alt for lenge før det igangsettes jobbrettede aktiviteter. Det betyr at krav til aktivitet og arbeidsrettede vurderinger må tidligere og tydeligere inn i de sykdomsbaserte stønadsordningene. Vi må utvikle en kultur som setter fokus på arbeidsmuligheter og egenmestring. Et offentlig utvalg vil i slutten av måneden komme med forslag til ny organisering av tjenestene på dette området. Her vil insentiver til arbeid også stå i sentrum.

Regjeringens innsats går langs tre hovedlinjer; et velfungerende arbeidsmarked, et skattesystem og økonomiske ytelser som stimulerer til arbeid, og et jobbrettet offentlig serviceapparat.

Både ut fra hensynet til hvert enkelt menneske, den enkelte bedrift og for samfunnet som helhet er det viktig at vi lykkes med å få flere i arbeid. Det er gjennom arbeid velferd skapes.