EU-utvidelsen og arbeidsmarkedet

Av arbeids- og administrasjonsminister Morten Andreas Meyer, Dagsavisen 29. april 2004

Dagsavisen har hatt flere artikler i forbindelse med utvidelsen av EU og følger for det norske arbeidsmarkedet. Den 20. april var privat arbeidsformidling tema. Regjeringens forslag om å fjerne enkelte formalkrav til private formidlings- og utleiefirma har ført til reaksjoner, spesielt fra LO-hold. Stridens kjerne er om denne bransjen blir mer eller mindre seriøs ved at firmaene registreres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, eller må stille garanti.

Utgangspunktet er klart. Private firmaer som formidler og leier ut arbeidskraft gjør det lettere å koble arbeidstakere med arbeidsgivere som har behov for akkurat deres kompetanse. Det gjør det også lettere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere om oppdrag som medfører arbeidstopper. Utleie og formidling av arbeidskraft bidrar dermed både til å styrke næringslivets konkurranseevne og til et bedre fungerende arbeidsmarked der folk kommer raskere i arbeid.

Kravet om garantistillelse overfor utleie- og formidlingsvirksomheter har gjort at det i praksis har vært opp til banker og forsikringsselskaper å vurdere hvilke formidlings- og utleievirksomheter som kan etableres. Det gir ingen sikkerhet for at bare seriøse virksomheter får starte opp. Å fjerne garantikravet, men beholde kravet om registrering som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap ville samtidig skapt sterke begrensninger på mulighetene til å drive formidlings- og utleievirksomhet, uten at det hadde sikret flere seriøse aktører.

Jeg mener det er unødvendig å stille strengere krav til etablering av slike virksomheter enn andre. Den forestående EU-utvidelsen kan imidlertid føre til at det blir noen flere useriøse formidlings- og utleiefirmaer. Hvis det viser seg å bli et problem, trenger vi treffsikre virkemidler som angriper problemene fremfor bestemmelser som ikke gjør annet enn å heve den finansielle terskelen for etablering. Regjeringen foreslår derfor å videreføre en forskriftshjemmel til å fastsette nærmere krav om melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av formidlings- og utleievirksomheter. Hjemmelen gir myndighetene betydelig handlingsrom til på ulike måter å regulere bransjen. Dette er viktig med tanke på at det er vanskelig å forutsi hvilke problemer som kan tenkes å oppstå. Det avgjørende er at norsk lov følges og at selskaper drives skikkelig.

Vi må ikke tape av syne hvor positiv EU-utvidelsen 1. mai er for Europa og Norge. Fri bevegelse av arbeidskraft, investeringer, varer og tjenester vil gi økt økonomisk vekst og bedre vilkår for mennesker i Mellom- og Øst-Europa. For Norge betyr det et større marked og økte muligheter til å dekke vårt fremtidige behov for arbeidskraft. Dette vil gi økte rekrutteringsmuligheter fra utenlandske fagmiljøer med kompetanse vi i dag ikke har nok av. Det gir større verdiskaping, tryggere arbeidsplasser og bedre offentlige tjenester.

Dagsavisen har så langt ikke gitt oppmerksomhet til den viktigste målsettingen med lovforslaget- å få flere i arbeid. Gjennom sterkere brukerretting i Aetat skal hver enkelt arbeidssøker få vurdert sitt behov for veiledning, arbeidsformidling, arbeidsmarkedstiltak eller andre virkemidler. Det skal fastsettes en frist for når videre oppfølging skal skje. Den enkelte arbeidssøker skal få bedre service. Brukerne av arbeidsmarkedstjenester får også rett til å delta i planlegging, utvikling og evaluering av Aetats tjenester. Forslaget gir mer rom for lokale løsninger tilpasset den enkelte arbeidssøkers evner og behov. Det øker muligheten for å komme raskt i jobb.