Debatt om innstilling fra kommunalkomiteen om gransking av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen, 09.03.04

( Innst. S. nr. 137 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 47 (2002-2003))

Statsråd Morten Andreas Meyer: Stortinget behandler i dag en vanskelig sak som har pågått over flere år, og som berører enkeltmennesker og familier i en vanskelig situasjon. Det er med tilfredshet jeg konstaterer at det er enighet om at det skal opprettes en kompensasjonsordning for pionerdykkerne i Nordsjøen.

Dykkernes innsats i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel har vært uvurderlig. Om det hersker det ingen tvil. Og pionertid var det i aller høyeste grad – et nybrottsarbeid for nasjonen. En helt ny industri ble etablert i løpet av få år, en risikofylt industri med betydelige utfordringer knyttet til store havdyp og et vanskelig klima.

Det er grunn til å være stolt av hva vi har fått til. Når det er sagt, er det ingen tvil om at kunnskapen om petroleumsvirksomheten, inklusiv dykkevirksomheten, var begrenset i Norge. Kunnskapen ble til en viss grad utviklet i takt med erfaringene, og stadig strengere krav ble stilt til virksomheten etter som ny kunnskap ble ervervet. I dag har vi et velutviklet regelverk og en god tilsynsordning for virksomheten på norsk kontinentalsokkel.

Pionerdykkernes bidrag i petroleumsvirksomheten i pionertiden bør honoreres. Jeg er glad for at komiteen foreslår å opprette en enkel kompensasjonsordning med et raskt oppgjør, til beste for pionerdykkerne. Jeg har forstått det slik at komiteen har gjort en iherdig innsats for å finne fram til en helhetlig løsning som gir dykkerne den anerkjennelsen de fortjener.

Jeg registrerer videre at komiteen er opptatt av å få til et raskt og forutsigbart oppgjør for pionerdykkerne, basert på nettopp erkjennelsen av et moralsk og politisk ansvar, med ønsket om å legge rause rimelighetsbetraktninger til grunn for ordningen. Jeg opplever forslaget til ordning som flertallet i komiteen har gått inn for, som godt for dem det angår, og samtidig ansvarlig.

Jeg konstaterer at en samlet komite er enig i at man i utgangspunktet for kompensasjonen til dykkerne bygger på rimelighetsbetraktninger og ikke på et rettslig ansvar for staten.

Komiteen har også vurdert utmålingen av kompensasjonen. Jeg merker meg at flertallets forslag innebærer en utmåling mer i tråd med norsk enn med amerikansk tradisjon. Tradisjonelt har utmåling av kompensasjon basert på rimelighet, ofte gjengitt som billighetserstatninger, vært moderat i Norge. Ikke minst viser dette seg i praksis fra Stortingets egen billighetserstatningsordning, der maksimal utbetaling som utgangspunkt har ligget på 200 000 kr.

I stortingsmeldingen er det pekt på at tidligere utbetalinger til pionerdykkerne beløper seg til opp til 1,4 mill. kr. Dette kommer altså i tillegg til den utbetalingen som nå vil bli foretatt. Dersom dette beløpet sammenlignes med erstatningsrettslige utbetalinger ved personskade, herunder forsikringsoppgjørene, vil det nok kunne konstateres at dette også i en slik sammenheng kan vurderes som en raus ordning.

Jeg antar at vi alle er enige om at bidraget til verdiskaping og statens inntekter ikke kan være bestemmende for hvor høy en politisk og moralsk kompensasjon skal være. I denne sammenheng må det ses hen til andre grupper som har kommet i en vanskelig situasjon, uten at de har lagt grunnen for like stor verdiskaping eller gitt staten tilsvarende inntekter som i dette tilfellet. Det vil være vanskelig å hevde at de skal ha mindre kompensasjon enn de som har sørget for større verdier til staten.

I denne saken ble pionerdykkerne tilbudt en kompensasjon i 2000. Alle sider ved pionerdykkingen er etter dette tidspunkt gransket, og det blir altså nå gitt en ytterligere kompensasjon, basert på rimelighetsbetraktninger. Jeg er også glad for at Stortinget slutter seg til forslaget om en kollektiv anerkjennelse av pionerdykkernes innsats. Jeg merker meg komiteens forslag til ulike tiltak som kan bidra til en slik kollektiv anerkjennelse, og vil se til at det blir fulgt opp.

Det legges i innstillingen opp til at ordningen skal tre i kraft 1. juli. Flere pionerdykkere er i dag i en vanskelig situasjon. Jeg er klar over at det vil kunne være vanskelig for disse, også økonomisk, fram til en søknad har blitt behandlet av nemnda etter denne ordningen. Jeg vil sette høytrykk på å få opprettet en nemnd, slik at ordningen blir operativ fra første stund. Statsråd Norman iverksatte ordningen med strakshjelp til dykkere i en prekær og akutt økonomisk situasjon. I den forbindelse er det bevilget 10 mill. kr. Strakshjelpsbevilgningen ble gjort overførbar ved budsjettbehandlingen, og Regjeringen vil selvfølgelig bruke disse midlene i samsvar med forutsetningene. Når innstillingen er vedtatt, vil jeg vurdere om og eventuelt hvordan vi også fram til 1. juli kan ivareta hensynet til dem som er i en spesielt vanskelig situasjon.

Jeg mener Stortinget har søkt å finne fram til en helhetlig løsning, til beste for pionerdykkerne og det norske samfunn. Det er Regjeringens ønske at dette på en verdig måte skal markere et endelig oppgjør fra statens side overfor pionerdykkerne.

Referat fra hele debatten (Stortinget)