Konkurranse for alle

av arbeids- og administrasjonsminister Morten Andreas Meyer, Dagens Næringsliv 03.05.04

Den nye konkurranseloven trådte i kraft 1. mai. Loven er et godt grunnlag for å føre en kraftfull konkurransepolitikk til det beste for norske forbrukere og bedrifter. Loven er resultatet av en lang prosess, og en viktig del av regjeringens moderniseringsarbeid.

Med den nye konkurranseloven på plass, har vi fått en moderne lov som er på linje med det tilsvarende regelverket i de fleste andre europeiske land. Loven gir et meget godt grunnlag for å føre en konkurransepolitikk til beste for forbrukere og små og store bedrifter i alle deler av landet.

Et av de nye virkemidlene i konkurranseloven er forbudet mot misbruk av markedsmakt. Norge er et land med få innbyggere og spredt bosetting, og det vil lett kunne oppstå bedrifter med en dominerende posisjon i sine lokale markeder. Det er helt sentralt at vi hindrer at dominerende bedrifter misbruker sin markedsmakt på bekostning av forbrukerne og andre bedrifter.

Forbudene mot konkurranseregulerende samarbeid er utvidet i den nye loven og Konkurransetilsynets muligheter til å avdekke og reagere strengt mot alle former for konkurranseregulerende samarbeid og karteller er styrket. Etter den nye loven kan Konkurransetilsynet ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forbudene i loven. Disse gebyrene vil være vesentlig større enn de bøtene politiet har ilagt til nå, og reaksjonen vil komme raskere. Bøtenivået for tilsvarende forhold innen EU, på inntil 10% av omsetningen, gir en indikasjon på størrelsen av overtredelsesgebyret. Et vedtak om overtredelsesgebyr kan prøves ved domstolene, slik at rettssikkerheten blir ivaretatt.

I tillegg kan foretak som hjelper Konkurransetilsynet med å oppklare overtredelser de selv eller andre er involvert i, få redusert straff. Erfaringer fra andre land har vist at dette fører til at flere overtredelser blir oppdaget, og at de blir etterforsket raskere. Økt risiko for å bli oppdaget, sammen med raske og sviende reaksjoner, vil ha en preventiv effekt og bidra til at bedriftene tenker seg om mer enn to ganger før de innlater seg på ulovlig samarbeid. Regjeringen understreker at formålet med loven ikke er å straffe flere, men at reglene skal føre til færre overtredelser av loven, og dermed økt konkurranse.

Stortinget og Regjeringen ønsker å kontrollere fusjoner også i lokale og smale markeder. Konkurransetilsynet vil fra 1. mai ha plikt til å gripe inn mot fusjoner dersom de fører til eller forsterker en vesentlig konkurransebegrensning. Det er derfor fastsatt en generell meldeplikt for foretakssammenslutninger. Den alminnelige meldeplikten gjelder ikke dersom de involverte foretakene har en samlet årlig omsetning i Norge under 20 millioner kroner, eller dersom bare ett av de involverte foretakene har en årlig omsetning i Norge over 5 millioner kroner. Meldeplikten gjør det lettere for Konkurransetilsynet å følge utviklingen også i lokale og smale markeder, og gripe inn og forby fusjoner som fører til redusert konkurranse. Dette vil særlig styrke forbrukernes stilling og være en hjelp for små og mellomstore bedrifter som ellers ville blitt stilt overfor lokale monopoler.

Jeg ønsker å understreke at vi ikke innfører en meldeplikt for å hindre fusjoner, men for å stoppe de fusjoner som begrenser konkurransen. Mye av den kritikken som har kommet mot meldeplikten går på at grensen for omsetning som fritar bedrifter for meldeplikt er for lav, og at den påfører bedrifter og myndigheter unødvendig merarbeid. Med de reglene for begrensninger i meldeplikten som nå er fastsatt, mener jeg det er etablert god balanse mellom behovet for å overvåke konkurransen også i mindre markeder som ikke er i medienes søkelys, og samtidig minimere bedriftenes byrde med å oppfylle meldeplikten. Foretakene kan i meldingen benytte opplysninger som allerede er tilgjenglige, og innsendingen er enkel og kan gjennomføres elektronisk gjennom Altinn (myndighetenes nettsted for elektronisk levering av skjema). Det skal ikke være nødvendig for bedriftene å benytte ekstern juridisk bistand for å levere alminnelig melding.

Den nye konkurranseloven er ambisiøs og innebærer omfattende endringer. For å sikre at loven får den tilsiktede effekt, er Konkurransetilsynets veiledningsplikt eksplisitt tatt inn i loven. Dette understreker myndighetenes ønske om at loven skal fungere til bedriftenes, forbrukernes og samfunnets beste. Og det er vi sikre på at den vil gjøre.

I sum innebærer den nye konkurranseloven en økt satsning på konkurranse som virkemiddel for å nå Regjeringens politiske mål. Styrking av konkurransepolitikken som sådan er nødvendig for at Regjeringens målsetning om delegering og desentralisering av ansvar og myndighet ikke munner ut i en ren maktforflytning. Dette betyr at regjeringen ønsker å satse videre på å bygge opp kompetanse og kapasitet hos konkurransemyndighetene, slik at de er best mulig skikket til å møte de utfordringene den nye konkurranseloven vil gi. Den viktigste effekten av den nye loven er at en god konkurranse vil hindre monopoler også på mindre steder, noe som er til beste både for innbyggere og bedrifter.