Interessen for e-demokrati er økende. Interessen er ikke bare knyttet til det faktum at teknologisk utvikling gir nye muligheter for informasjonsutveksling, debatt og deltakelse. Viktig er også begynnende krisetendenser i etablerte demokratier. I Norge har f.eks. valgdeltakelsen ved kommunevalg sunket fra 81 prosent i 1963 til 58,8 prosent i 2003. Folk flest er nok opptatt av politikk, men de færreste er engasjert politisk.

Politikere trenger nye arenaer til å kommunisere med velgere og mottakere av offentlige tjenester og høre deres syn og saker som angår dem. E-demokrati har potensiale til å bli en slik møteplass der vi kan øke brukerfokuset og bedre kvaliteten på tjenestene. Forutsetningen er at vi som politikere tør å gi oss i kast med nye informasjonskanaler.

De fleste i Norden har tilgang til Internett enten hjemme, på jobb eller i det offentlige rom – som i et bibliotek. I teorien vil dermed nesten alle kunne delta i demokratiske elektroniske prosesser. Men vi må samtidig sørge for at alle grupper av befolkningen utvikler grunnleggende digital kompetanse.

E-deltagelse vil kunne ha mange positive effekter. Blant annet vil det kunne:

• skape nye arenaer for politisk deltakelse
• vi kan nå nye grupper
• bidra til større åpenhet
• bryte tradisjonelle monopoler for spredning av politisk informasjon
• føre til mer effektiv serviceproduksjon i offentlig sektor
• Vi kan målrette tilbudet av tjenester mer til det borgerne egentlig trenger
• Bedre rettferdiggjøring eller begrunnelse for det som blir gjort

Skal man lykkes i å sikre engasjement bør deltakelse være på folkets premisser, og ikke styrt av ”forvaltningen”. Til nå har vi for en stor del organisert oss ut fra hvordan pyramidene i offentlig sektor ser ut. Vi skal heller organisere oss ut fra borgernes behov. En elektronisk møteplass bør gi assosiasjoner til det fysiske torget – et rom som er åpent for alle. Kjernen er debatt og engasjement. Vi må åpne for dialog mellom politikere og borgere.

Det engelske uttrykket eGovernment står her sentralt – vi trenger en god oversettelse av dette begrepet. Mange debattanter (bl.a. dagens ordstyrer Morten Øgaard) er opptatt av at eGovernment dreier seg om minst tre parallelle prosesser: e-Demokrati, e-Service og e-Forvaltning.

eDemokrati dreier seg om hvordan IT kan benyttes for å etablere nye typer av kanaler, for eksempel elektroniske møteplasser mellom innbyggere og politikere. e-Service retter oppmerksomheten mot hvordan ny teknologi gjør det mulig for innbyggere å få tjenester og service elektronisk. For at dette skal kunne bli mer enn en fiksjon, kreves det administrative systemer og prosesser som gjør at en kan håndtere data og de elektroniske dokumentene og kommunikasjonen som skapes i samspillet mellom tjenesteleverandører og innbyggere. Det er dette som ofte beskrives som e-Forvaltning.

For meg henger disse begrepene tett sammen og beskriver et klimaskifte i forhold til samfunnsutviklingen og hvordan det offentlige skal virke:

Utviklingen innen e-Demokrati innebærer et fokusskifte fra et tidligere innsynsfokus til et deltakelsesfokus, der økt involvering er gjeldende.

Innen e-Service skjer det et tilsvarende fokusskifte fra å bruke IT til kunngjøringer mot en sterkere orientering mot selvbetjeningsforvaltning.

e-Forvaltning var tidligere sterkt preget av et fokus på automatisert massedatabehandling mens oppmerksomheten nå rettes mot mulighetene for mer effektiv kunnskapsforvaltning [eller knowledge management].

Offentlig sektor og dens administrasjon har til nå for en stor del brukt teknologi til å bygge høyere murer mellom ulike fagsektorer. Vi skal istedenfor bruke teknologien til å samhandle mer. I mine øyne bør ledere i offentlige virksomheter bli flinkere til å se potensialet teknologien gir til dialog med brukerne, så vel som bedre tjenester og produkter. (På sikt vil imidlertid utviklingen endre hvordan politikerne forholder seg til Internett. En nærliggende sammenligning er da TV ble introdusert for om lag femti år siden. Dette endret måten politikken ble skapt på - drastisk, men det tok tid.)

Samlet sett, er vi i Norden ledende i verden i forhold til å ta i bruk informasjonsteknologi. I Norge har vi satt modernisering av offentlig sektor øverst på dagsorden. Vi ønsker en gladere og enklere hverdag for befolkningen. Dette innbefatter også åpenhet og nye former for dialog mellom brukere og politikere. Vi vil kunne ha mye å hente på et sterkt nordisk samarbeid rundt dette temaet.