Historisk arkiv

Gjeldsordningsloven — Retningslinjer for fastsettelse av livsoppholdsutgifter- Veiledende satser for barn m.v

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Q-9/02

15.april 2002

Rundskriv Q-9/02

Gjeldsordningsloven – Retningslinjer for fastsettelse av livsoppholdsutgifter- Veiledende satser for barn m.v.

Departementet viser til lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) med tilhørende forskrifter og rundskriv, senest rundskriv Q-8/01 av 12. juni 2001 om indeksregulering av satser for livsopphold.

I henhold til gjeldsordningsloven § 4-3 har skyldneren rett til å beholde så meget av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og dennes husstand. Regelen er nærmere presisert i lovens forarbeider og i rundskriv fra departementet, senest rundskriv Q-8/01 av 12. juni 2001, hvor det er angitt veiledende livsoppholdssatser for voksne personer (kr 5 936,- og kr 10 051,- pr mnd for hhv. enslige og ektefeller/samboere).

For å bidra til en mest mulig enhetlig praktisering, vil departementet i dette rundskrivet gi noen nærmere retningslinjer for fastsettelse av livsoppholdsmidler, herunder anbefalte satser for barn.

Departementet vil understreke at det må foretas en skjønnsmessig vurdering av behovet for livsoppholdsmidler i hver enkelt sak, hvor det tas hensyn til konkrete forhold. De anbefalte satsene må derfor kun betraktes som en veiledning og et utgangspunkt for dette skjønnet.

1 Anbefalte livsoppholdssatser for barn

Livsoppholdssatser pr. mnd. pr. barn

0-5 år

6-10 år

11-17 år , skoleelever

kr 1 700,-

2 200,-

2 800,-

Barnetrygd (ordinær eller utvidet), og evt. inklusive småbarnstillegg, finnmarkstillegg mv., skal anses som en del av inntektsgrunnlaget, jf. nærmere punkt 3.3.

Merk at det også kan avsettes midler til underhold av skoleelever som har fylt 18 år, som gjennomfører vanlig skolegang, f. eks. videregående skole, jf. barneloven § 53 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende er hjemmeboende. Det bør imidlertid kreves at eleven utnytter tilgjengelige stipend gjennom Lånekassen. I slike tilfeller vil satsen måtte fastsettes etter en særlig individuell vurdering, hvor det f. eks. kan måtte tas hensyn til at barnetrygden bortfaller samtidig som underholdsplikten består.

Satsene er ment å skulle dekke alle vanlige utgifter ved oppfostringen av barn, så som mat og drikke, klær og sko, transport og reiser, skolemateriell, helsestell, ferie mv. Satsene skal også dekke utgifter i forbindelse med barnets sosiale behov, herunder deltakelse i fritidsaktiviteter i rimelig utstrekning. Utgifter til barnehage, skolefritidsordning, særlige reise- eller transportutgifter, særlige utgifter i tilknytning til sykdom eller andre ekstraordinære behov hos barnet er imidlertid ikke ment å omfattes. Heller ikke bokostnader er omfattet.

Dersom barnet har egne inntekter, herunder ytelser fra Lånekassen, eller formue, kan det etter omstendighetene være rimelig å ta hensyn til dette, jf. prinsippet i barneloven § 51 første ledd.

2 Anbefalte satser for utgifter til samvær med barn

Departementet ser det som viktig at også personer som er under gjeldsordning gis muligheter til å opprettholde kontakten med egne barn i de tilfeller hvor barnet bor fast hos den andre av foreldrene. Foreldre som i slike tilfeller faktisk utøver samvær med egne barn bør derfor tilstås et tillegg i standardsatsen for livsopphold til dekning av nødvendige og rimelige utgifter ved samværet. Departementet anbefaler følgende satser:

Satser pr. dag (døgn) pr barn ved samvær

0-5 år

6-10 år

11-17 år, skoleelever

kr 60,-

kr 75,-

kr 90,-

Midlene er ment å være et bidrag til å dekke utgifter som naturlig påløper ved samværet, herunder mat og drikke, enkle fritidsaktiviteter som kinobesøk el.l. Eventuelle reiseutgifter for barnet eller samværsforelderen er ikke omfattet, da slike utgifter vil kunne variere svært mye og derfor bør fastsettes konkret. Det må dessuten tas hensyn til hvordan foreldrene eventuelt dekker reiseutgiftene, jf. barneloven § 44b. Etter en endring av denne bestemmelsen som trådte i kraft 1. januar 2002, skal reiseutgiftene som hovedregel fordeles forholdsmessig mellom foreldrene i forhold til inntektene deres dersom ikke annet er avtalt.

3 Noen generelle retningslinjer for utmåling av livsoppholdsmidler

3.1 Livsoppholdsbegrepets innhold

Uttrykket livsopphold etter gjeldsordningsloven er ment å omfatte alle husholdets nødvendige utgifter unntatt boutgifter og eventuelle utgifter til underholdsbidrag og gjeldsbetjening. I gjeldsordningslovens forarbeider er det foretatt en avgrensning av livsoppholdsbegrepet i forhold til boutgifter, som er beskrevet som husleie, fellesutgifter i boligsammenslutninger, kommunale avgifter og eiendomsskatt, vedlikehold av bolig samt boligforsikringer unntatt innboforsikring, jf. Innst. O. nr. 90 (1991-92) side 21. Livsoppholdsbegrepet vil dermed først og fremst omfatte utgifter til helt nødvendige varer og tjenester som mat og drikke, klær og sko, strøm og fyringsutgifter, vaskemidler, transport- og helsetjenester mm. Men også utgifter utover de rene livsnødvendigheter, som TV-lisens, en avis, telefonabonnement og et rimelig antall tellerskritt, fritidsaktiviteter, kontingenter, sosial deltakelse mv. vil etter omstendighetene være omfattet. Standardsatsen er således også ment å dekke slike utgifter i normaltilfellene. Departementet vil presisere at skyldneren står fritt til å disponere de avsatte midler.

Dersom det foreligger større ekstraordinære utgifter, for eksempel i forbindelse med nødvendig transport til og fra arbeid eller i forbindelse med sykdom, må det beregnes et tillegg til standardsatsen. I de tilfeller hvor det er nødvendig å fastsette nivået på enkeltposter innenfor livsoppholdsbegrepet, f. eks. for mat og drikke eller transport, anbefales det å søke veiledning i standardbudsjettet for forbruksutgifter utgitt av Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO). Et særlig praktisk eksempel er reiseutgifter. Det forutsettes at normale reiseutgifter, f. eks. et månedskort for kollektivtransport, skal dekkes av standardsatsen. Dersom skyldneren har vesentlig større reiseutgifter må det gis et tillegg. Tillegget må da fastsettes slik at det kun dekker ekstrautgiftene, og ikke de totale reisekostnadene. Samme prinsipp anbefales anvendt ved fastsettelse av andre typer utgifter som det er tatt hensyn til i standardsatsen, men som overstiger normalnivået.

Utgifter til bilhold dekkes ikke av standardsatsen. Dersom skyldneren har fått beholde bil etter bestemmelsene i gjeldsordningsloven § 4-5, må det etter en konkret vurdering settes av midler til avgifter, drift, vedlikehold mv. av bilen i nødvendig grad. Det bør også i disse tilfellene trekkes fra et beløp i de stipulerte bilutgiftene som tilsvarer normale reisekostnader.

3.2 Særlig om utgifter til fagforeningskontingent og pensjonsordninger

Departementet ser det som en viktig velferdssak at også den som er underlagt gjeldsordning skal ha økonomisk mulighet til å være medlem av en fagforening. Medlemsskap i en fagforening er svært vanlig, og ved fastsettelsen av den veiledende satsen for voksne personer, jf. rundskriv Q-8/01 – 2001, er det derfor tatt hensyn til slike utgifter. Det bør derfor ikke settes av midler utover den veiledende satsen til dekning av fagforeningskontingent.

Departementet finner at spørsmål omkring behandling av utgifter til pensjonsordninger i arbeidsforhold i hovedsak bør overlates til praksis. Det anbefales imidlertid at innbetalinger til tvungen pensjonsordning, f. eks. til Statens Pensjonskasse, ikke bør medføre fradrag i den anbefalte livsoppholdssatsen.

3.3 Om behandling av barnetrygd, kontantstøtte, ekstrainntekter mv.

Det forutsettes at samtlige inntekter tas med når skyldnerens inntektsgrunnlag skal fastsettes. Dette vil foruten alminnelige lønnsinntekter, herunder inntekter fra fast eller påregnelig overtid og andre ekstrainntekter omfatte alle typer trygde- og pensjonsytelser, f. eks. barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, underholds- og ektefellebidrag, grunn- og hjelpestønad mv. I prinsippet vil også økonomisk sosialhjelp måtte tas med, men livsoppholdssatsen må selvsagt aldri settes så lavt at en skyldner som mottar økonomisk sosialhjelp får et overskudd til kreditorene i forbindelse med en gjeldsordning.

Departementet finner at et slikt bruttosynspunkt gir det mest realistiske bilde av skyldnerens økonomiske situasjon. Når det gjelder uforutsette ekstrainntekter, f. eks. i form av overtidsarbeid eller annen ekstrainntekt sett i forhold til gjeldsordningens inntektsgrunnlag, anbefaler departementet en fordeling av nettobeløpet i forholdet 35%: 65% mellom hhv. skyldneren og kreditorene.

3.4 Om livsoppholdsutgifter ved særlig lange gjeldsordningsperioder

Dersom gjeldsordningsperioden settes til syv år eller mer, anbefales det at satsene for voksne økes med 10% fra og med det syvende året.

3.5 Om behandlingen av den forhøyede nettolønn i juni og desember

Den anbefalte standardsats er ment å dekke utgifter i forbindelse med ferie, feiring av høytidsdager, presanger mv. Det anbefales derfor at det ikke avsettes ekstra midler i form av høyere livsoppholdssats i juni og desember med mindre dette kan begrunnes konkret i sterke velferdshensyn. Departementet anbefaler at spørsmålet uansett avklares allerede under gjeldsforhandlingene, og at en bestemmelse om dette eventuelt tas inn i forslaget til frivillig eller tvungen gjeldsordning.

3.5 Om utgiftsfordelingen mellom ektefeller

Dersom skyldneren er gift eller samboende kan det være rimelig å ta hensyn til eventuelle forskjeller i mellom partene når det gjelder evnen til å bidra til husholdets utgifter. I de tilfeller hvor skyldnerens ektefelle/samboer ikke har tilstrekkelige midler til å bidra med sin del av husholdets utgifter, må skyldneren tillates å dekke opp vedkommendes underskudd før det avsettes noe til dividende.

Departementet anbefaler at rundskrivet gis virkning fra og med 1. mai 2002.

Vedlegg til rundskriv Q-9/02