SKJØNNSMIDLER TIL DRIFT AV BARNEHAGER I 2005 – ØKTE MIDLER SOM FØLGE AV ENDRING I FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING

Departementet viser til brev av 6. juli 2005 ( ”Endring av forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd”, saksnr. 200502306). Forskriften endres med virkning fra 1. august 2005, jf. kongelig resolusjon av 24. juni 2005.

Departementet har beregnet at forskriftsendringen samlet sett vil gi kommunene 234,57 mill kroner i merutgifter i 2005, 562,97 mill kroner på helårsbasis. Kommunene får nå utbetalt økte skjønnsmidler for å kompensere for disse merutgiftene. Beregningen av økte skjønnsmidler til den enkelte kommune er gjort i to trinn:

1. Kommunenes merutgifter for barnehager som var i drift ved utgangen av 2003

Første trinn beregner kommunenes merutgifter fra 1. august 2005 for de barnehagene som var i drift ved utgangen av 2003. Grunnlaget er kommunenes regnskapstall for 2003 (KOSTRA), årsregnskap fra de ikke-kommunale barnehagene for 2003 og aktivitetstall for 2003 (årsmeldinger per 15.12.2003).

På grunnlag av kommunenes regnskap (KOSTRA) beregnes først den enkelte kommunes direkte kostnader per oppholdstime til drift av egne barnehager, og samlet offentlig finansiering (statstilskudd + kommunal egenfinansiering) per oppholdstime i de kommunale barnehagene.

Deretter beregnes behovet for kommunalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. For hver enkelt ikke-kommunale barnehage beregnes kostnad per oppholdstime basert på regnskap for 2003, pris og kostnadsjustert til 2005-priser, sammenholdt med antall korrigerte oppholdstimer i barnehagen i 2003 (årsmelding per 15.12.2003). Behovet for kommunalt tilskudd fremkommer ved å ta kostnad per oppholdstime, fratrukket inntekter fra foreldrebetaling og statstilskudd etter gjeldende satser i 2005. I denne beregningen er det lagt inn en tilleggsforutsetning om at det kommunale tilskuddet minimum skal sikre en samlet offentlig finansiering tilsvarende 85 prosent av de kommunale barnehagene. Isolert sett forutsetter denne beregningen at de barnehagene som var i drift ved utgangen av 2003 har samme aktivitetsnivå i 2005 som ved utgangen av 2003. Eventuelle endringer i aktivitetsnivået fanges opp i beregning 2 (se nedenfor).

For 2003 manglet det regnskapsopplysninger fra en del ikke-kommunale barnehager. Dette er løst gjennom en forutsetning om at oppholdstimene i disse barnehagene koster like mye som gjennomsnittet av de ikke-kommunale barnehagene som hadde levert regnskapsskjema. I slike tilfeller er det likevel bare 90 prosent av oppholdstimene som er tatt med. Begrunnelsen for dette er at det er flest familiebarnehager som ikke har levert skjema, og disse har gjennomgående et vesentlig lavere kostnadsnivå enn snittet for alle ikke-kommunale barnehager. Ved å legge til grunn 100 prosent av oppholdstimene og et gjennomsnittlig kostnadsnivå ville kommunene blitt overkompensert.

Det beregnede behovet for kommunal finansiering av den enkelte ikke-kommunale barnehage har deretter blitt summert på kommunenivå. Kommunenes kompensasjon knyttet til forskriftsendringen utgjør differansen mellom hva de har behov for ift. å sikre minimum 85 prosent offentlig finansiering av alle ikke-kommunale barnehager som var i drift ved utgangen av 2003 og hva de allerede har fått tildelt i skjønnsmidler knyttet til de samme plassene. I beregningen kommer en del kommuner ut med negative tall. Hovedårsaken er at skjønnsmidler i 2004 ble tildelt på grunnlag av kommunenes regnskapstall for 2002, mens beregningen nå tar utgangspunkt i regnskap for 2003. Kostnadsnivået i kommunale barnehager ble nominelt redusert med 3,25 prosent fra 2002 til 2003. Dette påvirker nivået 85 prosent offentlig finansiering regnes ut fra. Tildelingen av skjønnsmidler i 2004 forutsatte en videreføring av samme kostnadsnivå i 2003 som i 2002, tillagt en pris- og kostnadsvekst på 3,25 prosent. Dette forholdet gjør at beregningen nå viser at mange kommuner har økonomisk evne til å håndtere forskriftsendringen, selv med mindre midler enn de allerede er tildelt i skjønn i 2005. Men kommunen blir ikke trukket for et slik negativt merbehov, negative summer blir nullet ut.

2. Kommunenes merutgifter for nye plasser i 2004

For nye plasser tatt i bruk i 2004 har kommunene allerede fått skjønnsmidler. Beregningen baserte seg på gjennomsnittskostnader (2002-regnskap, pris- og kostnadsjustert til 2004-priser). Denne beregningsmåten videreføres når merutgiften knyttet til forskriftsendringen nå er beregnet. På grunnlag av kommuneregnskapet for 2003 beregnes gjennomsnittlig kostnad per oppholdstime i kommunale barnehager og gjennomsnittlig offentlig finansiering per oppholdstime. Deretter beregnes nødvendig offentlig finansiering per oppholdstime i ikke-kommunale barnehager for minimum å sikre 85 prosent offentlig finansiering. Resultatet av denne beregningen ses opp mot de midlene kommunene allerede har fått knyttet til nye plasser i 2004. Differansen utgjør den isolerte merutgiften ved endring av forskriften.

Også her kommer noen kommuner ut med negative tall i beregningen. Dette skyldes redusert aktivitet fra 2003 til 2004. Negative tall i denne beregningen blir fratrukket det beløp som framkommer under første trinn av beregningen.

Når det gjelder nye plasser som tas i bruk i 2005, viser vi til en egen utbetaling av økte skjønnsmidler til aktivitetsvekst, basert på kommunenes innrapportering av utbyggingstall per 20. september 2005 (se departementets brev av 4. mai 2005, saksnr. 200501566).

Midlene utbetales til kommunen, via fylkesmennene, i månedsskiftet juli/august. Vedlagte tabell viser hvor mye midler den enkelte kommune får i denne tildelingen.

Spørsmål knyttet til utbetalingen av skjønnsmidler kan rettes til fylkesmannen i de respektive fylker.

Med hilsen

Vedlegg:

Kommunevis oversikt over fordeling av økte skjønnsmidler knyttet til endringen i forskrift om økonomisk likeverdig behandling fra 1. august 2005. (Excel-format)

Kopi til:

Alle fylkesmenn
KS, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo
Kommunal- og regionaldepartementet, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo
Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
Private Barnehagers Landsforbund, Postboks 23 Stormyra, 8088 Bodø
IKO - Kirkelig pedagogisk senter, Postboks 2623 St.Hanshaugen, 0131 Oslo
Samskipnadsrådet, Studentsamskipnaden i Oslo, Postboks 94 Blindern, 0314 Oslo
Stiftelsen Kanvas, Møllergt. 12, 0179 Oslo