Innlegg ved statsråd Dagfinn Høybråten i Arbeids- og sosialdepartementet, på Gjestebud iOslo12. oktober 2004 i regi av UNIKUM-INDICO

Først vil jeg takke for invitasjonen til ”Gjestebud”!

Visjonen bak årets TV-aksjon, som går til Kirkens Bymisjon og Rådet for Psykisk Helse, er å skape et samfunn med større hjerterom. Det er spennende og berikende og få bidra i et prosjekt med en så viktig målsetting.

Det gir også inspirasjon til mitt arbeid i Arbeids- og sosialdepartementet, hvor en av hovedmålsettingene er å arbeide fram et mer inkluderende arbeidsliv og et mer inkluderende samfunn.

Det nye Arbeids- og sosialdepartementet, som formelt ble etablert for bare to uker siden, har ansvaret for arbeidsmarkedstjenester, arbeidsmiljø, trygd og sosialhjelp. Dette er offentlige tjenester som betyr mye i hverdagslivet for mange.

Tanken bak å samle ansvaret for disse områdene i et departement, er at det gjør det enklere å se tiltakene i arbeids- og velferdspolitikken i sammenheng. Et samlet ansvar gir også økt handlekraft og muliggjør en mer samordnet innsats for et mer inkluderende arbeidsliv.

Jeg er blitt bedt om å si noe om inkludering av yrkeshemmede i framtidas arbeidsliv. Dette er et tema regjeringen og jeg som arbeids- og sosialminister er svært opptatt av.

Det å ha et arbeid å gå til, det sosiale nettverk som en arbeidsplass gir, og det å være med og skape en merverdi gjennom egen innsats betyr mye for oss.

Muligheten til å delta i arbeids- og samfunnsliv bør være en selvfølge, også for de som ikke kan yte 100 pst. hele tiden. Og hvem av oss kan egentlig det? En eller annen gang i livsløpet vil vi alle ha behov for et inkluderende samfunn og et inkluderende arbeidsliv.

Målsettingen er å skape en bredere vei inn i arbeidslivet og en smalere vei ut. Vi må ta i bruk ressursene og samtidig forebygge at så mange støtes ut av arbeidslivet.

I dette arbeidet må staten ta ansvar, og gå foran i sterkere grad en tidligere. Derfor har regjeringen satt som mål for statlig sektor at fem prosent av alle nytilsatte de neste to årene, skal være personer med nedsatt funksjonsevne.

Dette er et kraftig politisk signal til alle statlige arbeidsgivere om hvor vi vil. Men utfordringen går også videre til næringslivet og kommunene.

Yrkeshemmede er en av de viktigste målgruppene i den aktive arbeidsmarkedspolitikken.

Det arbeides med å målrette og bedre Aetats virkemidler slik at flere kan komme i arbeid. Målet er at den enkelte skal få hjelp ut fra sitt behov.

I dette arbeidet er arbeidsmarkedsbedrifter som UNIKUM-INDICO svært viktige samarbeidspartnere, både gjennom det tilbud som gis til personer under yrkesrettet attføring og gjennom å skape gode arbeidsplasser for personer som deltar i varig tilrettelagt arbeid.

I statsbudsjettet som ble lagt fram i forrige uke, foreslår vi å bevilge 3,2 mrd kroner til tiltaksplasser for yrkeshemmede. Det utgjør 24 500 plasser, og er en økning på 2 000 plasser i forhold til det som ligger inne for 2004. Satsingen innbefatter blant annet 300 nye plasser under tiltaket ”Varig tilrettelagte plasser”.

Det er også påkrevd med noen helt nye grep for å få flere av de som er i ferd med å bli presset ut av arbeidslivet, tilbake i arbeid.

Et av initiativene som regjeringen vil iverksette er en ny forsøksordning, hvor personer som tidligere har fått diagnosen ”varig ufør”, men som på tross av det gjerne vil forsøke seg i arbeidslivet, skal kunne ta med seg uførepensjonen til en ny arbeidsgiver som et lønnstilskudd.

Deltakeren får utbetalt ordinær lønn fra arbeidsgiver, mens arbeidsgiveren får et tilskudd som tilsvarer størrelsen på den tilsattes uførepensjon. Tilskuddet kan gis i tre år.

Dette er en ordning som funksjonshemmedes brukerorganisasjoner og partene i arbeidslivet har etterlyst. Ordningen er enkel og forutsigbar både når det gjelder tilskuddets størrelse og varighet.

Den innebærer også at den enkelte uførepensjonist selv kan ”ta med seg uførepensjonen sin”, henvende seg til aktuelle arbeidsgivere og tilby den som et lønnstilskudd. Arbeidsgiver vet da raskt hva tilskuddet blir.
Forsøket vil bli iverksatt så raskt som mulig i 2005 i noen utvalgte fylker. Jeg vil oppfordre arbeidsgivere til å gripe denne muligheten til å ansette uførepensjonister.

Blant de uføretrygdede ligger store ressurser og mange er godt kvalifiserte personer. Her bør så vel arbeidsgivere som uførepensjonister gripe sjansen.

Samordningen på politisk nivå, hvor arbeids og sosialfeltet er samlet, vil også bli fulgt opp gjennom en samordning av de etater som skal gjennomføre politikken.
Aetat, sosialetaten og trygdeetaten skal samordnes i en reform som har som målsetting å få flere i arbeid og færre på trygd. Brukerne skal møte et samordnet tjenesteapparat. Det skal være et sted, lokalt plassert, der man kan henvende seg for å få den hjelp man behøver innenfor arbeid, trygd og sosialhjelp.

En aktiv bruk av individuelle planer som en sosial kontrakt mellom brukere og tjenesteapparat vil også stå sentralt i denne nye reformen.

Vi vet at et inkluderende samfunn og et inkluderende arbeidsliv ikke kan skapes med budsjettsatsinger alene.

For å lykkes er vi avhengige av at alle parter engasjerer seg. Arbeidslivets parter har et stort ansvar for tilrettelegging og inkludering. Det er i den enkelte bedrift - hos den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker at et mangfoldig arbeidsliv må skapes.

Vi vet også at det også er snakk om holdninger. Vi må fortsette å holde fram at alle mennesker, uansett arbeidsevne og funksjonsevne, har viktige verdier å tilføre fellesskapet - og har rett på å bli inkludert i sosiale fellesskap og i samfunnsliv.

Det gir oss alle utfordringer som enkeltmennesker. Vi må alle gjøre vårt for å skape et mer inkluderende samfunn – et samfunn med mer hjerterom.