Åpningsforedrag til konferansen ”Du ser det ikke før du tror det – om arbeidslivets møte med lesbiske, homofile og bifile arbeidstakere”

Arrangør: Faglig nettverk for lesbiske og homofile i arbeidslivet

Tid og sted: Folkets Hus, Oslo, mandag 20. juni 2005 kl. 10.00-10.15

Jeg vil begynne med å si tusen takk for invitasjonen til denne konferansen, som setter fokus på svært sentrale tema i dagens arbeidsliv: Inkludering og ikke-diskriminering!

Jeg representerer et departement og en statsråd som er opptatt av å skape et arbeidsliv der utgangspunktet skal være like vilkår for alle, uansett seksuell legning, funksjonshemming, alder eller andre forhold. Og la meg være krystallklar på dette: Ingen skal oppleve usaklig forskjellsbehandling eller trakassering og mobbing på grunn av sin seksuelle legning i det norske arbeidsliv! For Regjeringen er dette et helt sentralt prinsipp. ”Inkluderende arbeidsliv” er ikke bare et slagord – det er et mål vi jobber mot i all vår virksomhet. Med den demografiske utvikling Norge står overfor nå, er det også viktigere enn noen gang å arbeide målbevisst for å inkludere flest mulig i jobb – både ut fra et samfunnsøkonomisk og et menneskelig perspektiv.

Homofiles rettigheter når det gjelder likebehandling i arbeidslivet omtales gjerne i samme åndedrag som funksjonshemmedes rettigheter og rettigheter for seniorer i arbeidslivet, fordi regelverket for disse gruppene er felles. Samtidig vil jeg tro at mange av dere som sitter her ikke føler dere helt hjemme i en slik sammenligning. Man trenger ikke tilrettelegging av arbeidsplassen fordi man er homofil eller lesbisk. Og man trenger ikke egne kompetanseutviklingstiltak for å fungere optimalt i arbeidslivet.

Diskriminering på grunn av seksuell orientering handler i all hovedsak om holdninger og usikkerhet i forhold til mennesker som er annerledes enn en selv. Og kampen mot diskriminering på grunn av seksuell orientering må således i første rekke konsentreres mot å bryte ned fordommer. Dette er ikke en enkel jobb. Uansett hvor mye penger myndighetene måtte ønske å sette inn i kampen mot diskriminering i arbeidslivet er ikke dette nødvendigvis et effektivt virkemiddel dersom årsaken til forskjellsbehandlingen ligger i den enkeltes holdninger.

Holdningsskapende arbeid er komplekst og tidkrevende, men dette betyr ikke at vi resignerer og gir opp. Kampen mot diskriminering er, og vil fortsatt være, et prioritert fokusområde både for departementet og for Regjeringen som sådan.

Arbeidsmiljøloven ble i fjor utvidet med to nye kapittel om likebehandling i arbeidslivet, der det går klart frem at forskjellsbehandling på grunn av bl.a. seksuell orientering er forbudt både ved ansettelse, under arbeidets gang og ved opphør av arbeidsforhold. Regjeringen har også lagt frem et forslag til Stortinget om å opprette et eget Likestillings- og diskrimineringsombud fra 2006. Opprettelsen av et slikt ombud vil gjøre det betydelig lettere for arbeidstakere som mener seg diskriminert å få saken sin prøvet og avgjort av en nøytral offentlig håndhevingsinstans. I dag er håndheving av regelverket betinget av at den enkelte som mener seg diskriminert tar saken sin til domstolene for endelig avgjørelse. Dette kan oppleves som en stor barriere for mange – både økonomisk og personlig. Og Regjeringen har derfor stor tro på at opprettelsen av et lavterskeltilbud for håndheving av denne typen saker kan ha god effekt i den enkelte sak, men også en god allmennpreventiv effekt, etter hvert som ombudet får behandlet en del saker og på den måten setter standarden for hva som er å anse som diskriminering i strid med loven.

Forskjellsbehandling kan gi seg mange ulike utslag. Et av de mest alvorlige er forskjellsbehandling i form av mobbing og trakassering. For de fleste representerer arbeidet en stor og viktig del av tilværelsen. Vi tilbringer store deler av dagen på jobben og når denne delen av livet blir preget av nedbrytende holdninger og krenkelser kan det få svært alvorlige utslag, både for opplevelsen av arbeidsglede, for muligheten til å yte optimalt i arbeidssituasjonen, og generelt for den enkeltes psykiske helse. Når man står overfor trakassering på grunn av forhold utenfor ens egen kontroll, som heller ikke har noen relevans for arbeidsutførelsen, står man fullstendig maktesløs. Man utsettes for mobbing fordi man er den man er, noe som i ytterste konsekvens kan resultere i selvforakt og alvorlige psykiske reaksjoner for den som opplever det. Mobbing og trakassering av arbeidstakere på grunn av deres seksuelle orientering kan ikke forsvares under noen omstendigheter. Både Statsministeren og Arbeids- og sosialministeren er svært opptatt av å bekjempe forekomsten av mobbing i arbeidslivet. Regjeringen har derfor igangsatt en egen satsning mot mobbing som i første omgang skal pågå i tre år, og hvor Arbeidstilsynet og Trygdeetatens arbeidslivssentre er sentrale aktører. Hovedfokus for satsningen vil bli opplæring og kompetansebygging hos alle aktørene i arbeidslivet når det gjelder hva mobbing er, og hvordan det best kan forebygges og bekjempes på den enkelte arbeidsplass. Målet er å bryte ned tabuene om mobbing og skape en aktiv og fruktbar dialog om dette viktige og alvorlige temaet, både mellom kolleger på den enkelte arbeidsplass og i samfunnsdebatten. Trakassering som arbeidsmiljøproblem må ut av skyggene og inn i søkelyset. Vi vil ha et arbeidsliv preget av nulltoleranse mot mobbing, der vi på den enkelte arbeidsplass fungerer som hverandres voktere mot negative holdninger og utstøting. Det er dypest sett et spørsmål om menneskeverdets stilling i samfunnet.

Programmet for denne konferansen er preget av kunnskapsrike foredragsholdere fra inn og utland, som skal holde viktige og interessante innlegg om homofiles vilkår i arbeidslivet. Men egentlig burde denne konferansen vært overflødig. Hvorvidt en arbeidstaker er homofil, bifil, lesbisk eller heterofil vil være irrelevant for utøvelsen av de aller fleste yrker. All den tid det fremdeles eksisterer trakassering og usaklig forskjellsbehandling på grunn av seksuell legning, vil det imidlertid eksistere et behov for å rette spesifikt fokus på bekjempelse av diskriminerende holdninger gjennom den erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring denne konferansen representerer. Det er derfor en glede for meg å stå for åpningen av dette arrangementet.

Jeg takker for tillitten og ønsker dere alle et lærerikt og inspirerende seminar!