Hva vil regjeringen gjøre for å åpne veien inn i arbeidslivet for unge funksjonshemmede?

Innledning av arbeids- og sosialministerDagfinn Høybråtenpå Statens råd for funksjonshemmedes (SRFF) seminar på SAS Radison Hotell Plaza,Oslo, 7. april 2005.

Jeg vil først få takke SRFF for invitasjonen til å innlede på seminaret “Unge funksjonshemmede inn i arbeidslivet”. Hvilke muligheter, utfordringer og hindringer møter unge funksjonshemmede på veien til arbeidslivet?

SRFF er en viktig samarbeidspartner og rådgiver for regjeringen i arbeidet for å øke funksjonshemmedes muligheter i arbeids- og samfunnsliv.

Skal vi lykkes må alle berørte parter trekkes med i en bred dialog og i et godt samarbeidsprosjekt. Dette var også bakgrunnen for Dialogkonferansen Arbeids- og sosialdepartementet arrangerte den 26. november (2004) og som ble ledet av statssekretær Helge Eide. Temaet da var yrkesdeltakelse blant personer med nedsatt funksjonsevne.

Et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende arbeidsliv, er uten tvil et av de viktigste målene for regjeringen. Det vil si et arbeidsliv som er åpent for alle som kan og vil arbeide, fullt eller delvis. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Hvordan denne forvaltes, vil være avgjørende for hvordan vi kan møte framtidas velferdsutfordringer. Det gjelder også for de som uansett kommer til å være varig utenfor arbeidslivet. Et inkluderende arbeidsliv er nødvendig for å løse velferdsutfordringene i samfunnet, og som en viktig kilde til velferd for den enkelte. Ikke bare er inntektsgivende arbeid svært viktig for bekjempelse av fattigdom. Arbeidsplassen gir oss også mulighet til å være del av et sosialt felleskap og til å utvikle oss gjennom å bruke våre evner og ressurser til meningsfylt arbeid, til glede for andre og oss selv. Derfor er arbeid vårt viktigste sosiale prosjekt. Vi verken vil eller kan sløse bort den verdifulle arbeidskraften unge funksjonshemmede besitter. Hovedmålsettingen min i jobben som arbeids- og sosialminister er å skape en bred vei inn i arbeidsmarkedet og en smal vei ut.

Det er ingen tvil om at unge funksjonshemmede besitter viktige ressurser, kompetanse og arbeidskraft som arbeidslivet trenger. Det er heller ingen tvil om at mange unge opplever at det er vanskelig å få innpass i arbeidsmarkedet. Personer med nedsatt funksjonsevne tilhører en av flere grupper med lavere sysselsettingsandel enn befolkningen for øvrig. Dette viser også data fra den siste tilleggsundersøkelsen til SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) for fjerde kvartal 2004. Forskjellen i den yngste aldersgruppen er heldigvis mindre enn for de øvrige aldersgrupper.

Selv om det nå er god vekst i norsk økonomi og positiv utvikling i arbeidsmarkedet, er utfordringene på velferdsområdet store. Til enhver tid er nå over 700 000 personer enten midlertidig, eller mer varig utenfor arbeidslivet, samtidig som de mottar stønader fra det offentlige. Dette på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller sosiale problemer.

Behov for en samordnet og styrket innsats

Regjeringen mener det er behov for en samordnet og styrket innsats for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne ta sine ressurser i bruk i arbeidslivet. Dette gjelder både for tilgang til det ordinære arbeidsliv og til meningsfylt varig tilrettelagt arbeid for dem som er varig utenfor det ordinære arbeidslivet. Vi/jeg mener at:

- Alle bør ha muligheter til å delta i arbeidslivet ut fra sine forutsetninger.

På tross av at mange initiativ alt er på gang, er det liten tvil om at det også er behov for nye grep dersom vi skal lykkes i å nå dette målet. Fordi unge funksjonshemmede er en svært uensartet gruppe, må det være et bredt spekter av virkemidler. Jeg vil særlig fokusere på

• likebehandling og tilgjengelighet,
• avtalen om et inkluderende arbeidsliv,
• yrkesrettet attføring,
• likebehandling og tilgjengelighet.

Likebehandling i arbeidslivet er et tema som i stor grad opptar både meg og regjeringen. Det var derfor viktig for oss å implementere EU-direktivet om diskriminering i arbeidslivet, til tross for at direktivet ikke er en del av EØS-avtalen og Norge derfor ikke er forpliktet til å gjennomføre det i norsk rett.

Direktivet ble gjennomført ved at vi 1. mai 2004 fikk to nye kapitler i arbeidsmiljøloven om likebehandling i arbeidslivet. Funksjonshemmede er her ett av mange diskrimineringsgrunnlag som er omfattet.

De nye bestemmelsene innebærer at det er forbudt for arbeidsgiver å forskjellsbehandle arbeidssøkere og arbeidstakere på grunn av at de har en funksjonshemning. Loven gir også en plikt for arbeidsgiver til å tilrettelegge arbeidet i den grad dette er nødvendig for at arbeidstakere med funksjonsnedsettelser skal få den samme mulighet som funksjonsfriske arbeidstakere, til å fungere optimalt i arbeidssituasjonen. Dersom arbeidsgiver unnlater å legge til rette, anses dette som forskjellsbehandling i strid med loven.

På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet arbeider nå Sosial og helsedirektoratet med et eget informasjons- og bevisstgjøringsprosjekt om diskriminering, på alle grunnlag. Arbeidet skal munne ut i en nasjonal konferanse i oktober i år, samt i utarbeidelse av en rapport om hva vi vet om diskriminering i Norge.

Manglende tilgjengelighet kan også være en barriere som hindrer unge funksjonshemmede i å delta i samfunns- og arbeidslivet. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre tilgjengeligheten innenfor ulike sektorer. Foruten oppfølging av tiltak varslet i Stortingsmelding nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, har vi lagt frem flere sektorvise meldinger og planer som konkretiserer hvordan arbeidet med å fremme deltakelse og likestilling skal følges opp. Effekten av disse tiltakene skal følges nøye opp gjennom et eget dokumentasjonssenter som skal samle informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

Høsten 2004 la vi frem en egen handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Denne presenterer strategier og tiltak som skal fremme økt tilgjengelighet innen viktige samfunnsområder. Regjeringen har valgt å legge strategien ”universell utforming” til grunn i dette arbeidet. Denne strategien er rette veien å gå for å finne løsninger som kan brukes av alle, uansett funksjonsevne. Handlingsplanen skal gjelde i 5 år, til og med 2009.

Et annet viktig virkemiddel for å sikre unge funksjonshemmede adgang til arbeidslivet er tilrettelegging av arbeidsplasser. De senere år er det satt økt fokus på å tilrettelegge arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne. Blant annet har vi fra 1. januar 2004 fjernet arbeidsgivers økonomiske ansvar for hjelpemidler på arbeidsplassen. Vi har også valgt å satse sterkere på ordningen med funksjonsassistent i arbeidslivet, som fra 2005 er tilknyttet folketrygden.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv

IA-avtalens delmål 2 om å tilsette langt flere personer med redusert funksjonsevne, er langt på vei sammenfallende med arbeidsmarkedspolitikkens mål og strategier i arbeidet for yrkeshemmede. Personer på yrkesrettet attføring er en av de viktigste målgruppene for IA-arbeidet og for den aktive arbeidsmarkedspolitikken.

Aetat og trygdeetaten har sentrale roller i arbeidet for å nå dette målet. De disponerer en rekke virkemidler som bør gjøre det lettere for arbeidsgivere å inkludere utsatte grupper i arbeidsmarkedet i arbeidsstyrken. I tillegg er det fortsatt behov for å bekjempe negative holdninger blant enkelte arbeidsgivere overfor blant annet unge funksjonshemmede arbeidssøkere.

IA-avtalen skal bidra til å gjøre attføringsarbeidet bedre og mer effektivt. Bedrifter med IA-avtale har et spesielt ansvar for å tilsette arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne slik at disse kan bidra med sin erfaring og kompetanse. IA-bedrifter har et spesielt ansvar for å tilby tiltaksplasser og jobb for yrkeshemmede og være en naturlig samarbeidspartner for bl.a. Aetat i arbeidet med å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Men jeg vil understreke betydningen av at hele arbeidslivet tar dette ansvaret innover seg.

Regjeringen har nylig iverksatt en evaluering av arbeidet for å nå delmål 2. Oppdraget er gitt til Institutt for samfunnsforskning. En viktig del av evalueringen vil være å se på hva IA-virksomheter gjør, og har oppnådd i forhold til delmål 2. Som en del av prosjektet vil en se på suksesshistorier. Ved å studere IA-virksomheter som har lykkes med å ansette flere funksjonshemmede, vil en kunne få bedre innsikt i betingelsene for at dette arbeidet skal virke.

Det har vist seg at det tar tid å implementere tiltak rettet mot å ansette flere funksjonshemmede. Det tar tid før tiltakene begynner å virke, og det tar også tid å endre holdninger hos arbeidsgivere. For å fokusere ytterligere på å få flere funksjonshemmede i arbeid har regjeringen blant annet utarbeidet en handlingsplan som innebærer at minst 5 prosent av antall nyansatte i staten i perioden 2004-2006 skal være personer med redusert funksjonsevne. Dette er et kraftig signal til alle statlige arbeidsgivere om hvor vi vil. Jeg har også sendt denne oppfordringen videre til næringslivet og kommunene.

Overgang fra utdanning til arbeidsliv

En god overgang fra utdanning til arbeid er viktig både for den enkelte, for arbeidsmarkedet og for samfunnet. Aetat skal ha et spesielt fokus på slike overganger for unge i alderen 20-25 år. For funksjonshemmede elever og studenter er fokus på slike overganger særlig viktig. Aetat og utdanningsinstitusjonene må samarbeide for å bidra til at elevene eller studentene kan finne hensiktsmessig arbeid så raskt som mulig. Dette samarbeidet bør innledes før utdanningen er avsluttet.

Konkret kan samarbeidet dreie seg om å gi informasjon om mulighetene på arbeidsmarkedet og de støttettiltak Aetat kan tilby. Gjennom dette kan den enkelte få et bedre utgangspunkt for yrkesaktivitet. Arbeidssøkere skal i størst mulig grad settes i stand til selv å ta ansvar for å komme i arbeid. Det gjelder selvsagt også funksjonshemmede, og arbeidskontorene tilbyr utstyr og veiledning for jobbsøking. For dem som ikke klarer å komme i arbeid på egenhånd har Aetat tiltak som omfatter arbeidspraksis eller hospitering, lønnstilskudd, oppfølging og jobbsøkerklubb. Aetat har også mulighet til å gi stønad til teknisk tilrettelegging underveis i tiltaket, mens trygdeetaten kan bidra med tilskudd til tilrettelegging på arbeidsplassen. For personer med syns- og hørselshemminger kan tolke- og lesehjelp være aktuelt.

Samarbeidet mellom Aetat og utdanningsinstitusjoner kan også omfatte overgangen fra videregående utdanning. Elever eller andre med funksjonsnedsettelser og med bakgrunn fra videregående opplæring, vil kunne ha rett til yrkesrettet attføring, og finansiering av videre skolegang før overgang til arbeid er aktuelt.

I Hordaland er det utarbeidet en modell for overgang fra videregående utdanning til arbeid. Denne modellen har Aetat gjort tilgjengelig for alle fylker. I løpet av 1. halvår 2005 blir det utarbeidet et rundskriv om samarbeid mellom Aetat og høgre utdanningsinstitusjoner om overgangen fra høgre utdanning til arbeidslivet for funksjonshemmede studenter. Dette er et ledd i oppfølgingen av stortingsmelding nummer 40 om nedbygging av funksjonshemmende barrierer.

Yrkesrettet attføring

For å sikre et best mulig tilbud til de som har behov for yrkesrettet attføring for å komme i jobb, har regjeringen vektlagt å styrke innsatsen overfor personer under yrkesrettet attføring. Dette gjøres både ved å utvikle attføringstjenestene i omfang og i innhold. Målet er å gjøre personer med nedsatt funksjonsevne som er registrert som yrkeshemmede hos Aetat mer konkurransedyktige på arbeidsmarkedet gjennom veiledning, kvalifisering og arbeidstrening.

Antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede er blitt økt de senere årene. Vel halvparten av de som er i slike tiltak, deltar på yrkesrettet attføring finansiert over folketrygden. Dette gjelder i all hovedsak utdanning. Resten deltar på tiltaksplasser finansiert ved tiltaksmidler over tiltakskapittelet under Aetat. Denne finansieringen er gitt som en rammebevilgning ved de årlige bevilgningene over statsbudsjettet. Her vil det i løpet av 2005 bli bygd ut 2000 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede. Aldri før har flere deltatt på arbeidsmarkedstiltak under yrkesrettet attføring. I gjennomsnitt i 2004 deltok 33 750 yrkeshemmede på folketrygdfinansierte tiltak og 23 250 på rammefinansierte, dvs. til sammen 57 000 i gjennomsnitt dette året.

Det er også innført regler i 2004 som innebærer at arbeidsrettede tiltak skal vurderes tidligere. Det vil si at attføring skal vurderes i løpet av sykepengeperioden, og igjen etter de første 6 mnd av rehabiliteringspengeperioden, før tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon innvilges. I tillegg er alle vedtak knyttet til yrkesrettet attføring samlet i Aetat fra 1. juli 2004. Formålet er å forenkle, effektivisere og ikke minst brukerrette saksbehandlingen, samt å fokusere ytterligere på attføring og arbeid.

Regjeringen har nylig lagt frem stortingsproposisjonen om Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Det legges opp til en gjennomgripende organisatorisk reform. Det foreslås etablert en felles førstelinjetjeneste med et kommunalt-statlig arbeids- og velferdskontor i hver kommune for å ivareta brukernes samlede bistandsbehov. Ansvaret for virkemidler knyttet til arbeid og redusert arbeidsevne samles.

I samråd med regjeringen har OECD satt i gang en gjennomgang av sykefraværs-, rehabiliterings- og attføringspolitikken i Norge. Arbeidet skal munne ut i en samlet rapport med tilrådninger våren 2006.

Regjeringen tar også sikte på å legge frem en bred gjennomgang av virkemiddelapparatet for Stortinget. Meldingen skal gi en samlet gjennomgang og vurdering av stønader, tiltak og tjenester som er rettet mot personer i arbeidsdyktig alder som har problemer i forhold til arbeidsmarkedet. Målet er å bedre, også unge funksjonshemmedes mulighet til deltakelse i arbeidslivet.

Før jeg avslutter vil jeg få ønske lykke til med gjennomføringen av resten av seminaret og takke for den viktige drahjelpen jeg håper på i det fellesprosjektet det er å fjerne hindringer og skape muligheter for at unge funksjonshemmede skal få bruke sine ressurser og kompetanse i arbeidslivet. Både til glede for seg selv og fellesskapet. Lykke til!