1,67 milliarder til den største satsingen på barnehager noensinne

Regjeringen legger i budsjettforslaget opp til en betydelig utbygging av nye barnehageplasser, og reduksjon i foreldrebetalingen fra 1. august 2003. - Vi legger til rette for oppfølging av barnehageavtalen i Stortinget. Men for å sikre en forsvarlig innføring av en ny finansieringsordning, er det behov for grundige utredninger og et bredt politisk samarbeid både i høst og til våren, sier barne- og familieminister Laila Dåvøy.

Regjeringen legger fram den største satsingen på barnehagesektoren noensinne, og foreslår en milliardsatsing på barnehagene i 2003. 750 millioner kroner er satt av til å øke statstilskuddet fra 1. august. Disse midlene skal gå til redusert foreldrebetaling. Økningen legger til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på 2 500 kroner per måned for en heldagsplass i alle barnehagene. Foreløpig er det lagt opp til en økning av statstilskuddet til kommunale barnehager på vel 20 prosent og vel 30 prosent til private barnehager. Det er nødvendig med et høyere tilskudd til de private, da de i gjennomsnitt har høyere foreldrebetaling enn de kommunale barnehagene. I tillegg prisjusteres satsene for driftstilskuddet fra 1.januar 2003. Videre er det lagt inn 113 millioner til drift av 12 000 nye barnehageplasser i 2003, og 186 millioner kroner til videreføring av ordningen med stimuleringstilskudd, som ble innført fra 1. juli 2002.

Store kostnadsvariasjoner

Det er store utfordringer i oppfølging av barnehageavtalen, og regjeringen vil legge opp til et bredt politisk samarbeid for å sikre en forsvarlig gjennomføring. Det gjelder spesielt i forhold til en regulering av foreldrebetalingen slik Stortinget ønsker. En ordning med maksimalpris betyr at barnehageeierne mister muligheten til å regulere foreldrebetalingen ut fra den enkelte barnehages kostnader og brukernes ønske om kvalitet og mangfold. - Signaler fra både kommunal og privat barnehagesektor tyder på stor usikkerhet om den enkelte barnehage vil få dekket sine kostnader med en slik ordning. En ny finansieringsmodell er nødt til å sikre dette. Skaper vi ikke økonomisk forutsigbarhet, får dette også konsekvenser for viljen til å bygge flere barnehageplasser. Regjeringens viktigste mål er at alle som ønsker det, skal få barnehageplass, sier Dåvøy.

Etter dagens regelverk er det barnehageeier som fastsetter foreldrebetalingen, og variasjonene er store når det gjelder kostnader, betalingssystemer og nivå på betalingen. En ensartet statlig regulering av foreldrebetaling gjennom fastsettelse av maksimalpris, gir store utfordringer i forhold til å finne det rette nivået for offentlig finansiering av den enkelte barnehage og gode metoder for kostnadskontroll.

Departementet har satt i gang omfattende utredninger for å få et best mulig bilde av kostnadsstrukturen i barnehagesektoren. Resultatene vil foreligge våren 2003. Regjeringen vil komme tilbake til den endelige utformingen av finansieringsmodell i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, herunder spørsmålet om en utjevnende buffer i kommunene og en skjønnspott administrert av fylkesmennene.

Ikke uttrekk fra kommunene i 2003

Barnehageavtalen i Stortinget legger opp til at det er staten som skal ha ansvaret for den offentlige finansieringen, noe som forutsetter at det kommunene i dag bruker av egne midler til barnehager skal trekkes ut av kommunerammen. Regjeringen legger ikke opp til å gjennomføre et slik uttrekk i 2003. Det er behov for et bedre beslutningsgrunnlag for å sikre kommunene, barnehagene og foreldrene mot utilsiktede konsekvenser. - Med tanke på de utredningene vi har satt i gang, og de nødvendige politiske drøftingene i etterkant, vil det ikke være forsvarlig med et slik uttrekk før tidligst fra 1. januar 2004, sier barne- og familieministeren.

Lovfestet plikt for kommunene til å tilby nok barnehageplasser

Regjeringen vil fremme forslag om en lovfestet plikt for kommunene til å tilby nok barnehageplasser, kommunalt ansvar for samordnet opptak, og et kommunalt ansvar for å likebehandle offentlige og private barnehager. Dette er oppfølging av viktige punkter i stortingsavtalen. Endringene kan tre i kraft fra høsten 2003.

En pliktbestemmelse kan bidra til raskere utbygging, men innebærer samtidig at barnehager blir en lovpålagt oppgave for kommunene. Bestemmelsen bør derfor ta hensyn til nivået på den statlige finansieringen. Et kommunalt ansvar for samordnet opptak må utformes slik at det tar hensyn til den enkelte barnehages egenart og foreldrenes ønske om plass i en bestemt barnehage. - Samordning av opptak gir søkerne bedre oversikt over kommunenes samlede tilbud og enklere søkerutiner. Samtidig får kommunene bedre oversikt over behovet for plasser og det tilbudet som finnes, som grunnlag for planlegging. Det siste er ikke minst viktig for at kommunene skal kunne gjøre den jobben en pliktbestemmelse pålegger dem, sier Laila Dåvøy.

BFDs øvrige pressemeldinger om statsbudsjettet 2003