Åpning av Landskonferanse for frivillighet, Stavanger

Av Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet
Stavanger 5. desember 2001

Frivillighet i går, i dag og i morgen

Deres kongelige høyheter, mine damer og herrer, representanter for det frivillige Norge:
Jeg er svært glad og stolt over å kunne være sammen med dere her i dag og representere regjeringen under denne markeringen av FNs frivillighetsår. Dette er en anledning til å sette fokus på den store frivillige innsatsen som gjøres av utrolig mange mennesker over hele Norges land. FNs frivillighetsår har som hensikt å få frem i lyset frivillige organisasjoners arbeid og uvurderlige innsats på alle plan i samfunnet, ikke bare i Norge, men over hele verden. Dette er en innsats som sjelden får plass i medias hovedoverskrifter eller i konferansesaler som denne. Det skal den nå få i to dager til ende, og det er den vel fortjent.

Jeg er særlig glad for at FNs frivillighetsår har gått landet rundt som en stafett, fordi markeringene dermed har skjedd i lokalmiljøene der folk jobber frivillig. Lokal- og nærmiljøet er en svært viktig arena for frivillige organisasjoner. Det er i lokalmiljøet at det deles ut ved til eldre om vinteren, det er i nabolaget at musikkorpset paraderer foran fotballagene på vei til idrettsstevne eller at ungdomsklubben inviterer eldre til internettkurs. Det er i nærmiljøet at frivillig innsats betyr noe i enkeltmenneskers liv, det er her den virkelige integreringen finner sted. Dette har FNs frivillighetsår satt i høysetet, og jeg vil berømme alle som har deltatt i stafetten rundt omring i landet. Jeg er spent på å se resultatene. Men stafetten og denne konferansen har ikke bare hatt som formål å kaste glans over og feire menneskers frivillige innsats. Hensikten har også vært å diskutere de frivillige organisasjonenes plass og rolle i dagens samfunn og hvordan den bør være i framtiden. Det er en viktig debatt.

Frivillige organisasjoners rolle i velferdssamfunn
Frivillige organisasjoner har hatt en sentral rolle i utformingen av det velferdssamfunn vi har i Norge i dag. En rekke politiske valg har vært foretatt etter at frivillige organisasjoner har satt fokus på sentrale samfunnsproblemer. Da vi i sin tid hadde alkoholforbud i Norge var det som en konsekvens av avholdsbevegelsens arbeid og disse organisasjonenes fokus på hvordan alkohol forverret fattigfolks situasjon. Kvinners innsats i organisasjoner som Nasjonalforeningen for folkehelsen og Sanitetsforeningen har vært viktig for utviklingen av dagens helsevesen og eldreomsorg. Frivillige organisasjoner drev barne- og ungdomsarbeid lenge før det ble et offentlig anliggende. På denne måten har frivillige organisasjoner vært premissleverandør og samarbeidspartner for det offentlige, og det er de fremdeles. En rekke offentlige oppgaver er avhengig av samarbeid med frivillige. Eksempler på dette er redningstjenesten. Når en ulykke inntreffer, kan vi ikke kalle ut alle offentlig ansatte til å gå manngard. Det må frivillige til.

Men frivillige organisasjoner er ikke bare aktører i forhold til utvikling av offentlige tjenester. Organisasjonene målbærer ulike gruppers synspunkter i den offentlige debatt i alt fra grendemøter til høringsuttalelser. Organisasjonene skaper møteplasser der mennesker deltar for å dyrke sine fritidsinteresser, gjøre en innsats for andre eller fremme sine synspunkter sammen med likesinnede. Slike arenaer fremmer fellesskap mellom mennesker og en offentlig debatt der alle er velkomne, og dette er selve grunnpilaren i vårt demokrati.

Regjeringens verdigrunnlag
Regjeringen ønsker å sette det enkelte menneske og menneskerettighetene i sentrum. Mennesker utfolder seg i samspill med andre. Derfor må individuell utfoldelse alltid veies opp mot ansvar for andre. Alle mennesker er likeverdige og skal respekteres og behandles deretter. Mennesker har forskjellige kulturelle uttrykksformer, verdisyn og livssyn, religiøst og ideologisk ståsted. Den nye regjeringen ønsker å føre en politikk som verner om retten til og øker respekten for det å være annerledes og å tenke annerledes. Vi ser på det som en styrke at vi har et mangfold av organisasjoner.

Mange organisasjoner jobber aktivt mot diskriminering, rasisme og utestenging av grupper som oppfattes som annerledes, både her i Norge og internasjonalt. Dette er et viktig arbeid som fremmer integrering og toleranse.

Utviklingstrekk i sivilsamfunnet
De nordiske land har en særegen samfunnstradisjon som karakteriseres ved at folk har engasjert seg i frivillige organisasjoner ut fra et ønske om å lære og utvikle seg i møtet med andre og gjennom arbeidet med bestemte oppgaver. Dette har mennesker fra alle landsdeler og de fleste sosiale lag gjort i vårt land. Frivillig innsats i Norge er ikke ensbetydende med veldedighet fra de som har overflod, slik det i større grad er i andre deler av verden.

Men samfunnet er i stadig endring, og det er også folks frivillige innsats. Den sentrale møteplassen i nærmiljøet er kanskje ikke lenger samfunnshuset, men internettcafeen. Husmorlaget har kanskje ikke så mange medlemmer som før, mens unge mødre møtes for å trene aerobics. Endring skaper nye utfordringer i forhold til hva slags samfunn vi ønsker oss og hvilken rolle frivillige organisasjoner skal ha i fremtiden. Jeg vil her trekke fram noen områder jeg anser som sentrale.

De siste tiår har vi sett en rivende utvikling i markedsføringsbransjen. Markedsføringen tar stadig nye former og dukker opp på stadig nye områder. Et av disse områdene er de frivillige organisasjonene, og jeg ser at dere diskuterer sponsorvirksomhet i organisasjonene på denne konferansen. Når den enkelte idrettslagsleder vurderer om laget skal øke sine inntekter ved å ha en logo på draktene i lilleputtlaget, er dette samtidig et spørsmål om hva slags frivillig sektor vi ønsker. Skal kommersielle krefter få boltre seg på denne arenaen? Hva blir det frivilliges rolle i samspill med kommersielle krefter?

Det finnes elektroniske møteplasser, som kan være like forlokkende som samfunnshuset. For den enkelte kan det være et valg mellom å bruke sin fritid til å gå på møte eller se en film. De frivillige organisasjonene kan oppleve konkurranse fra dataspill og kjøpesentra. Hvordan opptrer organisasjonene for fortsatt å være livskraftige møteplasser? Hva er det som gjør at mange fremdeles velger en frivillig innsats?

De siste tiårene av forrige århundre endret den kulturelle sammensetningen av Norges befolkning seg betraktelig. Ulike hudfarger, klesstiler og språk preger i dag mange norske lokalmiljøer på en helt annen måte enn da jeg vokste opp. Dette har også ført til mer oppmerksomhet rundt det faktum at Norge alltid har vært et flerkulturelt samfunn. Norge har en urbefolkning og en rekke nasjonale minoriteter. Grupper med ulik kulturell bakgrunn danner sine egne organisasjoner, og organisasjonsfloraen i Norge har fått en rekke tilvekster de siste år.

Utfordringer framover
Som barne- og familieminister er jeg særlig opptatt av at barns oppvekst ikke skal styres av kommersielle aktører og kjøpepress. Barns oppvekst skal ikke ha noen prislapp. De frivillige organisasjonene er arenaer der barn og ungdom kan delta uten å møte kjøpepress. I denne rollen som fritidsarena uten krav til økonomisk yteevne er organisasjonene viktige, både for å motvirke kjøpepresset blant barn og ungdom generelt og for å tilby arenaer der alle kan delta uavhengig av foreldrenes økonomi.

En utvikling der den enkelte kan velge mellom å bruke en frikveld på dataspill, en TV-serie eller et møte i historielaget, kan fort oppfattes som et valg mellom ulike tilbud. Dermed kan organisasjonene bli tilbydere på et fritidsmarked og ikke talerør for viktige samfunnsinteresser. Dette er en utvikling jeg ikke ønsker. Derfor er det viktig å styrke organisasjonenes rolle som byggere av samfunnsborgere og som alternativer til kommersielle arenaer. Det er av avgjørende betydning for hvilket demokrati vi skal ha i Norge i fremtiden.

De frivillige møteplasser representerer et verdigrunnlag og et fellesskap. Det er dette som motiverer stadig nye mennesker til frivillig engasjement. Nye mennesker stiller nye krav til organisasjonene når de engasjerer seg. Organisasjonene må ha mulighet til å eksperimentere med nye arbeidsformer, men samtidig ta vare på sitt verdigrunnlag, sin sjel.

Noen av de nye som kommer til organisasjonene har med seg en eller annen form for annerledeshet. Alle frivillige organisasjoner bør tenke gjennom sin virksomhet for å spørre seg om den kan virke ekskluderende for noen, selv når dere har de beste intensjoner. En baptistmenighet på Oslos østkant har måttet slutte å servere pølser på korøvelsene, fordi de fleste av barna i koret er muslimer. Slike små detaljer er viktige for at de lokale møteplassene skal bli reellt åpne for alle.

Et velferdssamfunn med likeverdige muligheter for alle kan ikke staten bygge opp alene. Det er ingen tvil om at staten har ansvaret for ordninger som sikrer alle et økonomisk sikkerhetsnett, et forsvarlig helsetilbud og en god eldreomsorg. Men staten kan aldri erstatte den innsatsen som gjøres av enkeltmennesker med et engasjement for andre. For en eldre kvinne kan det være stor forskjell på å få besøk av en offentlig ansatt hjemmehjelp eller av et menneske som kommer av egen fri vilje. Derfor må vi finne gode samarbeidsløsninger mellom det offentlige og frivillige krefter. Dette samarbeidet skal bygge på respekt fra det offentlige for den frivillige innsatsens egenverdi og egenart.

Regjeringens innsats
Regjeringen ser det som viktig å sikre frivillige organisasjoner gode og stabile økonomiske betingelser. De frivillige organisasjonene må sikres tilstrekkelige økonomiske ressurser og rammevilkår som stimulerer til innsats. I Sem-erklæringen har vi sagt at:

• Det skal foretas en opprydning i de offentlige støtteordningene for å sikre "et enklere frivillighets-Norge" – dette arbeidet er allerede startet

• En større del av offentlige midler til frivillige organisasjoner skal være driftsmidler i stedet for prosjektstøtte – dette vil gi nødvendig forutsigbarhet, styrke mangfold og aktivitet på organisasjonenes egne premisser/interessefelt

• Fradraget for bidrag til frivillige organisasjoner skal økes til 12.000 kr

• Vi vil fremme en melding om spill og lotterier med sikte på en avveining mellom statens inntekter og nye inntektsmuligheter for frivillige organisasjoner

• Vi vil kompensere fullt ut for de merkostnader frivillige organisasjoner er påført ved momsreformen

• Vi vil øke støtten til frivillige organisasjoner.

Det er som representant for en regjering som ønsker større fokus på de frivilliges rolle i samfunnet at jeg står her i dag. I en verden som denne høsten har blitt betraktelig mer ustabil, er det særlig viktig å styrke de samfunnskrefter som fremmer demokrati, engasjement og inkludering, både nasjonalt og internasjonalt. Denne konferansen setter fokus på og debatterer dette arbeidet. Jeg håper debattene blir fruktbare. Og jeg vil avslutte med å gratulere dere alle med innsatsen i frivillighetsåret.