Politisk rådgiver Ruth Stenersen

Åpning av Familievernkonferanse

Stavanger 28. oktober

Jeg vil først få overbringe en hilsen til dere fra barne- og familieministeren til dere her i dag.

Kjære konferansedeltakere!

Det er en stor glede for meg å få ønske velkommen til den årlige fagkonferansen for familievernet, som denne gangen er lagt til Stavanger. Og jeg vil rette en stor takk til Familievernkontor i Stavanger som har hjulpet til med arrangementet – jeg vet det er mye praktisk arbeid som ligger bak et slikt arrangement! Jeg vet også at dette kontoret feiret 40-års jubileum for to år siden, og at opptakten til kontoret egentlig startet for hele 52 år siden, da en prest og en lege, Sigurd Lunde og Dagny Fougner Pedersen, innledet et samarbeid med sikte på å gi veiledning i samlivsspørsmål. Så dette kontoret har en lang og rik tradisjon bak seg!

Det er ikke så lenge siden jeg hilste på en del av dere i Karasjok, og jeg syns det er hyggelig at jeg nå får anledning til å møte representanter fra alle familievernkontorene og også fra fylkeskommunene og fylkesmennene.

Den politiske ledelsen som nå sitter i BFD kommer fra et parti som er svært opptatt av familiepolitikk, og vi ser familievernet som en betydningsfull tjeneste i denne sammenheng.

I min åpningshilsen vil jeg si litt om hvordan situasjonen er forhold til samlivsbrudd og berørte barn i dag, litt om familiemeldingen som vi holder på med og litt om Faglig råd og oppgaver i forhold til kompetanseplanen for familievernet. Så vil jeg kort informere om hvor langt vi er kommet i forhold til odelstingsproposisjonen om forvaltningsreformen. Men jeg innleder med noen ord om programmet for denne konferansen.

Første dag av konferansen i år har "terapeutrollen" som tema. Overskriften er spennende: "Terapeutrollen – er den moden for revisjon?" Dagen vil brukes til å kaste granskende blikk på deler av den praktiske hverdagen de fleste av dere erfarer. Jeg regner med at temaet vil være både til inspirasjon og ettertanke.

Dag to av denne konferansen er hovedsakelig viet prosjekter som dere i familievernet selv driver. Det er kommet mange innspill til det såkalte "prosjekttorget". Det gleder meg spesielt at mange av temaene på prosjekttorget har barn som tema. Det er viktig at barnets situasjon blir sett og forstått. Barn er så sårbare i konfliktsituasjoner. Det at familievernet består av kunnskapsrike mennesker vil gjennomgangen i morgen av "familievernets kompetansekatalogen" også vitne om. Og vi trenger et aktivt og kompetent familievern!

La oss se litt på hvordan situasjonen ser ut for familien i dag:

• Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at risikoen for skilsmisser øker. Utifra skilsmissemønsteret i 2001 er det regnet ut at 47,8 prosent ekteskap kan ende i skilsmisse. Utregningen i fjor ga 46,8 prosent. Prosenten har økt fra 9,5 i 1960 til 47,4 i 1994. For årene 1995 til 1999 var prosenten lavere, mens den på nytt har økt de to siste årene.

• 10 300 ekteskap ble oppløst ved skilsmisse og 12 750 ekteskap ble oppløst ved separasjon i 2001. Det er 250 flere skilsmisser og 150 færre separasjoner i forhold til året før.

• For å tolke skilsmisseutviklingen korrekt må også de brutte samboerskapene fram i lyset. I en undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå ble det beregnet at av i alt 88 500 samboerpar med felles barn gikk 5 500 samboerpar fra hverandre i 1999 (6 prosent). (Det eksisterer ingen årlig statistikk over brudd i samboerforhold).

• Skilsmisser, separasjoner og samboerbrudd berører svært mange barn. Om lag 10 800 barn under 18 år opplevde skilsmisse i 2001. Vi har ikke tall på hvor mange barn som opplevde separasjon mellom foreldre, men siden det er flere separasjoner enn skilsmisser, vil jeg anta at tallet er minst like stort som ved skilsmisse. Mange barn opplever også samlivsbrudd fordi det er brudd i samboerskapet til foreldrene. Undersøkelsen til Statistisk sentralbyrå viste at det i 1999 dreide seg om 7 500 berørte barn.

Og berørt blir de, når foreldre går fra hverandre. De gangene barnas stemme høres i en familiekonflikt vitner de om store følelsesmessige belastninger; de vitner om frykt, maktesløshet og lojalitetsklemmer. Derfor er det nødvendig å ha barneperspektivet med seg hele tiden når familier med barn har konflikter eller går i oppløsning.

Familien er ved flere anledninger spådd å gå i oppløsning. Men "det rare er" at familien som institusjonen ikke på noe vis ser ut til å være truet. Mellom 90 og 95 prosent av det norske folk sier familien er den sentrale enheten i et samfunn. Like mange mener barn bør ha både en far og en mor i familien. Et overveldende flertall avviser i 1996 som i 1982 at ekteskapet er en umoderne institusjon. Samlet kan en hevde at tradisjonelle institusjoner som familie og ekteskap ikke har blitt svekket. (Samfunnsspeilet nr.1 1998: Sentrale verdier endrer seg sakte, Ola Listhaug).

Dette skulle bety at familier ikke går i oppløsning på grunn av normer som ikke legger vekt på familiens betydning. Derimot kan en hevde at normene om selvrealisering og mening innebærer at ekteskap oppløses fordi samlivet ikke er givende nok for en eller begge parter, noe som også henger sammen med et endret kjønnsrollemønster og et krevende arbeidsliv. Dette er i alle fall noen trekk ved det moderne samfunnet som kan være med på å forklare den høye skilsmissestatistikken vi har i dag. Vi vet at mannsrollen har vært i sterk endring de siste årene. En ny mannsrolle skal dannes og vi er glad for at mannssenteret er starta opp.

Vi ønsker å se familiens utfordringer i sammenheng og vil, som dere vet, ved årsskiftet 2002/2003 legge frem en stortingsmelding om familiepolitikken. Det vil bli en familiemelding med barna i sentrum og med økt fokus på foreldrenes rolle og ansvar. Det vil bli en verdimelding med et overordnet mål om å legge bedre til rette for varige, forpliktende samliv og foreldreskap. Jeg vil ikke si så mye mer om innholdet i denne meldingen nå, fordi vi er midt i prosessen, men vi har fått vektige innspill både fra familievernorganisasjonene og Faglig råd for familievernet.

Familievernet har selvfølgelig en viktig plass i en slik melding, og i arbeidet framover, som en unik tjeneste med nettopp familierelaterte problemer som sitt fagfelt.

Men skal tjenesten kunne gi et tilbud i tråd med familienes mange behov, så er det fortsatt en rekke utfordringene som må imøtekommes. Familievernet, fylkeskommunene og fylkesmennene har selv identifisert en rekke av disse utfordringene i kompetanseplanen for familievernet. Arbeidet med gjennomføring av tiltak på de ulike områdene er kommet i gang. Og jeg er glad for å kunne si at denne regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2003 har styrket posten til kompetanseheving og fagutvikling i familievernet med 1 mill. kroner!

Det Faglige rådet som skal bistå departementet med å vurdere og initiere tiltak framover, er også kommet i arbeid. Det har vært avholdt to møter så langt i år, og det skal avholdes et møte til før jul.

Faglig råd har påbegynt drøftinger om flere viktige saker, bl.a. tiltak i forhold til økt lederkompetanse, igangsetting av metodekurs i prosjekt- og utviklingsarbeid, strategier i forhold til forskning og opplæring i IT og statistikkføring. Når det gjelder statistikken, så har jeg lyst til å bruke anledningen til å presisere at den er veldig viktig for oss i arbeidet med å synliggjøre og promotere familievernet. Det er derfor av avgjørende betydning at vi etter hvert klarer å utvikle en statistikk som er til å stole på. Departementet tilbyr i høst et kurs i IT og journalføring, og jeg håper at alle kontorene ser viktigheten av å delta på dette kurset. Vi er klar over at de fleste planer allerede er lagt . Men vi håper dere klarer å rydde rom for dette . Vi har også invitert Statistisk sentralbyrå hit i morgen for å informere om behov i forbindelse med statistikkføringen, og også for å vise konkret hvordan dere kan nyttiggjøre dere statistikken via internett.

Et annen viktig arbeid vi holder på med i departementet er kompetanseheving i forhold til terapi og mekling i vanskelige familiesaker der barn er involvert. Vi hadde en idè-dugnad i vår, der fagfolk var invitert for å gi råd til departementet, og vi har også fått en rekke søknader på utviklingsprosjekter innen temaet.

Departementet arbeider med å se de ulike innspillene i sammenheng, og skal lage en helhetlig plan for denne kompetansebyggingen. Dette temaet vil også være en viktig sak på neste møte i Faglig råd.

Så over til Forvaltningsreformen: Denne regjeringen har lagt fram en odelstingsproposisjon med forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunens oppgaver på både barnevern- og familievernområdet. Det er foreslått en ny forvaltningsmodell med fem regionale enheter, lokalisert i Bergen, Tronheim, Tønsberg, Oslo og Alta.

Proposisjonen gikk i statsråd fredag 18. oktober, og vi regner med at Stortinget vil behandle den etter jul. Forslaget er nå at staten skal overta fra 01.01.04. Prinsippene ligger i Barnevernmeldinga , St.melding nr.40 og vil bli behandla i Stortinget siste uke før jul.

Hvis Stortinget støtter regjeringens forslag ligger det mange nye oppgaver foran oss. Det blir viktig å forberede den statlige overtakelsen av fylkeskommunens oppgaver på familievernområdet på en grundig og god måte slik at vi kan få et godt fungerende statlig familievern når den tid kommer. I dette arbeidet blir det også viktig for oss å få innsikt i alle de gode erfaringene fylkeskommunene har opparbeidet seg i den tiden de har hatt ansvaret for tjenesten. Vi har dialog med fylkesrådmennene og fylkesordførernes arbeidsutvalg for å forberede prosessen. Barne- og familieministeren skal også delta på fylkesmannsmøte i desember.

Jeg er glad for at staten, dvs. èn instans, overtar ansvaret for familievernet. Det kan gjøre det lettere å koordinere tjenesten og sikre et godt tilbud over hele landet. Det kan også gjøre det enklere i forhold til likeverdig faglig kompetansebygging for de ansatte, og i forhold til kvalitetssikring av tjenesten.

Jeg vet at dere er opptatt av hva en felles statlig ledelse for barnevernet og familievernet i realiteten vil bety for dere. Nå har det vel vært slik i mange fylkeskommuner allerede: At familievern og barnevern har vært ledet fra samme etat. Jeg har lyst til å forsikre dere om at vi ikke har noen planer om å "slå sammen" disse tjenestene. Familievernets har sine særegne oppgaver, og vil fortsette med å ha dette. Familievernet og barnevernet er to forskjellige tjenester, med ulike oppgaver og rammebetingelser. Men – de må selvfølgelig trekke sammen mot felles mål: Å hjelpe familier og barn som opplever vanskeligheter i sine liv. Både familievernet og barnevernet er en del av den samlede familiepolitikken.

I den nylig framlagte stortingsmeldingen om barne- og ungdomsvernet er det stort fokus på familien. I de aller fleste tilfeller der det er aktuelt å koble inn barnevernet, vil det å hjelpe familien også være den beste hjelpen barnet kan få. I dag innser fagfolk mer og mer betydningen av å stimulere familiens egne ressurser innenfor en helhetlig ramme, samtidig som det settes inn hjelpetiltak der familiene har særlig behov. Selv om denne erkjennelsen allerede er til stede, kreves det ytterligere holdningsendring og metodisk opprustning. I meldinga drøftes en rekke tilnærminger som er egnet til å hjelpe barn og unge og deres familier på en helhetlig måte, og der samarbeidet med familien er vesentlig. Etter regjeringens oppfatning er det behov for at slike metoder blir brukt i betydelig større grad enn i dag. En slik dreining av perspektivet på barnevernets arbeidsmåter er for øvrig også i tråd med regjeringspartienes politiske plattform. Målet er flere funksjonsdyktige familier og mindre omsorgssvikt. I dette arbeidet er familievernets tjenester og kompetanse en stor ressurs! Jeg vil ønske nevne at i denne meldinga fokuserer vi på at samarbeidet mellom ulike etater må bli bedre. Vi foreslår også å endre forståelsen av taushetsplikten mellom barnevern og samarbeidende tjenester. Barnevernet må gi tilbakemeldinger til meldeinstans.

Jeg har lyst til å komme med en visjon om "det statlige familievernet":

Jeg ser for meg et statlig familievern som har høy kompetanse på ulike former for forebyggende familiearbeid, og som kommer tidlig inn med rådgivning eller terapi til familier og barn som trenger det. En viktig grunn til at det forebyggende arbeidet fungerer bra, er at familievernet samarbeider godt med andre offentlige etater og tjenester, og driver et bredt opplysningsarbeid overfor befolkningen generelt.

Det statlige familievernet har som samlende målsetting å opptre helhetlig i forhold til familier og barnets beste, og ikke hver for seg utfra organisatoriske eller faglige grenser. Gode resultater bidrar til å forsterke denne tendensen i årene som kommer.

Jeg har nå snakket om familiepolitikk og familievern i veldig overordnede og generelle termer. Men dette handler jo om levende mennesker med følelser, som strever i sine liv. Ikke minst handler det om barnas strev. Så for å minne oss om dette vil jeg avrunde denne åpningshilsenen med et dikt fra en bok som heter "Kjære en eller annen". Den er skrevet av barn og unge selv, og handler om det å vokse opp i Norge. Det er en gutt på 13 år som har skrevet dette diktet, som gir et innblikk i den sorgen og angsten barn opplever når mor og far er i konflikt:

Den natten ligger jeg og hører.

Jeg hører hvisking. Krangler de?

Jeg vil bare skrike, men da blir de sinte

og sier at jeg må skjerpe meg.

Jeg ligger og gråter stille.

Stemmene hever seg.

Jeg skjelver av redsel

For at de skal begynne å slåss.

Jeg lukter røyk.

Jeg vet de røyker når de er sinte,

Men de har ikke gjort det på en stund.

Jeg reiser meg opp av sengen,

men ombestemmer meg.

Hvis jeg går ut, blir det bare verre.

Jeg kan ikke skrike.

Jeg kan ikke gå ut.

Jeg kan ikke sovne.

Jeg kan ikke bare dra min vei,

HVA KAN JEG GJØRE?

Takk for meg – og lykke til både med konferansen og det viktige arbeidet dere gjør!