Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Åpning av informasjonstelefon om tvangsekteskap i Buskerud

18. september 2002

Jeg takker for invitasjonen til å åpne informasjonstelefon mot tvangsekteskap i Buskerud.

Drammen er den byen i Norge med flest innvandrere etter Oslo, og det føles derfor riktig at den første filialen av Informasjonstelefonen etableres her, og at departementet støtter dette arbeidet.

Tvangsekteskap er forbudt ved lov i Norge. Unge mennesker som trues med eller utsettes for tvangsekteskap synes å øke. Hvorvidt dette skyldes at flere blir utsatt for tvangsekteskap eller flere søker hjelp enn tidligere fordi de vet at det nå er hjelp å få skal være usagt. Det som imidlertid er avgjørende er at de som søker hjelp for å unngå tvangsekteskap får dette på en god og omsorgsfull måte.

Tvangsekteskapssaker er ofte svært kompliserte saker, og selv om de unge henvender seg til en organisasjon eller Informasjonstelefon om tvangsekteskap, vil det være nødvendig å trekke inn aktuelle offentlige etater som skole, barnevern, sosialkontor eller politi. Det er derfor viktig å få til et godt samarbeid med det offentlige i disse sakene.

Informasjonstelefon om tvangsekteskap i Oslo startet i april 2000. Selv om flere organisasjoner arbeidet for å hjelpe ungdom som ble truet med eller utsatt for tvangsekteskap var det likevel mange som ikke visste hvor de skulle henvende seg for å få hjelp, råd og informasjon.

Det var behov for å få organisert ett sted hvor henvendelser kunne rettes og hvor en kunne få videre veiledning og opplysninger om lover og rettigheter, hvilken etat som har et ansvar, hvem som har ytterligere kompetanse og hvor de unge kunne få konkret hjelp raskt.

Informasjonstelefonen var ett av flere tiltak i Handlingsplan mot tvangsekteskap. Den er etablert som et 3-årig prosjekt og vil bli evaluert neste år.

Det var viktig for Barne- og familiedepartementet at Informasjonstelefonen skulle drives i regi av en frivillig organisasjon som har bred tillit i alle miljøer.

Organisasjonen måtte også være allment akseptert som hjelpeorganisasjon på tvers av nasjonaliteter samt ha kompetanse på tema tvangsekteskap.

Røde Kors pekte seg naturlig ut som samarbeidspartner og foreslo å legge telefonen til sin underavdeling Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (ORKIS) som har arbeidet med tvangsekteskap i flere år. Avtalen med Røde Kors ble gjort i januar 2000.

Telefonen skulle være landsdekkende, hvilket innebar at de som bemannet telefonen foruten å ha kompetanse på tvangsekteskap også måtte ha en oversikt over hjelpeinstanser, både offentlige og frivillige over hele landet slik at de unge som søkte akutt konkret hjelp kunne få dette i nærheten av sitt hjemsted.

Dette betyr at selv om kontakttelefonen er opprettet i regi av Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (ORKIS) vil denne organisasjonen være avhengig av et nært samarbeid med andre organisasjoner som også arbeider mot tvangsekteskap. Ungdom som trues med eller utsettes for tvangsekteskap er like forskjellige som andre ungdommer, og vil derfor trenge ulike tilnærminger for å finne en løsning på sitt problem. Det er bakgrunnen for at Barne- og familiedepartementet hele tiden har ønsket å satse på et mangfold m.h.t. organisasjoner og miljøer som arbeider med tvangsekteskap.

En annen målgruppen for telefonen er ansatte i offentlige etater som blir berørt av problemet ved at ungdom henvender seg og ber om hjelp. Kompetanse på tvangsekteskap er i dag svært variabel i det offentlige hjelpeapparat. Kontakttelefonen vil derfor være et sted hvor offentlige ansatte lokalt kan innhente informasjon om hva de skal gjøre og hvor de skal henvende seg når det kommer en ungdom som trues med eller utsettes for tvangsekteskap

Selv om informasjonstelefonen i Oslo er landsdekkende har jeg forstått det slik at de fleste som ringer og ber om hjelp er fra Oslo. Dette tyder på at lokal forankring og nærhet til hjelperne er viktig.

Dessverre har kompetansen i det offentlige hjelpeapparat vært noe variabel på dette området, men det er i ferd med å bedres. Regjeringen la i våres frem dokumentet "Fornyet innsats mot tvangsekteskap våren 2002". Der står det bl a "Regjeringen vil sørge for at alle aktuelle etater får nødvendig kunnskap slik at de unge ikke blir møtt med uforstand."

En viktig aktør i arbeidet med å øke kunnskap om tvangsekteskap i aktuelle offentlige etater har nettopp vært Informasjonstelefon om tvangsekteskap og ORKIS. De har ikke bare hjulpet ungdommer direkte, men også bistått offentlige etater i deres saker samt drevet informasjonsvirksomhet.

Jeg vet Drammen kommune har en "Strategi og handlingsplan for 2001 – 2004 for flyktning og innvandrerarbeidet", hvor et av satsingsområdene er å se hvilke muligheter kommunen har til å bistå unge mennesker som tvangsgiftes, og det burde jo love godt for et fremtidig samarbeid mellom Informasjonstelefonen om tvangsekteskap og aktuelle kommunale etater.

Jeg vil med dette ønske Informasjonstelefonen om tvangsekteskap i Buskerud lykke til med arbeidet som ligger foran dere.