Tverrsektoriell nordisk ministerkonferanse om barn og ungdom

Oslo 14. august 2002

Deltakelse, medvirkning og innflytelse for barn og ungdom i utviklingen av samfunnet - samarbeidet med den frivillige sektoren

I Norge har vi nettopp lagt fram en stortingsmelding om helhetlig barne- og ungdomspolitikk. Barn og ungdoms deltakelse og innflytelse er et tema som gjennomsyrer hele meldingen. Vi slår fast at barn og ungdom har for liten innflytelse i dagens samfunn og at vi skal gjøre en innsats for å bedre på dette, innenfor alle sektorer.

At barn og ungdom må få større innflytelse på samfunnsutviklingen og på bedring av oppvekstmiljøet er et mål som jeg regner med at vi er sammen om i alle de nordiske landene. Barn og ungdom har erfaringer, kunnskap og ideer som de ønsker å bidra med. De ønsker å være aktive deltakere, ikke bare passive mottakere. Vi har behov for deres bidrag, også fordi de har en evne til nytenking, opprør og entusiasme; verdier som vi trenger i den videre utviklingen, både i samfunnet generelt og i politikken.

Under Norges forrige formannsskap i 1997 holdt vi en nordisk konferanse om barns og unges egne initiativ for et bedre oppvekstmiljø. Konferansen samlet ungdom, forskere og beslutningstakere fra forvaltningen. De ungdommene som deltok hadde sammen med andre gjennomført ulike prosjekter og viste en drivkraft og et potensiale som vi må huske at ungdom har når de får muligheter til det. At ungdom får drive med egne prosjekter kan være et effektivt virkemiddel for å påvirke, aktivisere og endre ungdommers atferd i en positiv retning. Enten vi voksne liker det eller ikke, så kan faktisk unge her gjøre en langt bedre jobb enn voksne. Ungdom vil i større grad enn voksne kune treffe andre unge på "hjemmebane" og komme i kontakt på ungdommens egne premisser og forståelse.

Blant annet samarbeidet om denne konferansen i 1997 viser at det er nyttig med et samarbeid på dette området innenfor barne- og ungdomspolitikken i Norden. På noen områder er vi like, på andre er vi ulike. Barn og unges kommunestyrer, barne- og ungdomsråd eller lignende organer finnes i mange kommuner i Norden. (Heretter vil jeg bare kalle dem ungdomsråd.) Her kan vi lære av hverandres erfaringer. I tillegg har enkelte land hatt egne satsinger, for eksempel innen områder som skolen, innen kulturinstitusjonene, i barne- og ungdomsorganisasjonene og innenfor lokaldemokrati og valgdeltakelse. Det kan være av stor betydning for de andre landene å få kjennskap til erfaringer herfra.

Jeg vil derfor foreslå at Nordisk ungdomskomité får i oppdrag å gjøre en kartlegging av hva som er gjort i de enkelte land og en oppsummering av gode og dårlige erfaringer på de ulike områdene. Jeg vil også foreslå at Nordisk ungdomskomité får i oppdrag ut fra kartleggingen å vurdere om et samarbeid om barn og ungdoms deltakelse og innflytelse kan føres videre ved en slags lead country modell. Det vi si at da kan de landene som muligens har spesialisert seg på noen områder få et ansvar for å holde de andre landene oppdatert om deres arbeid og på den måten kan landene lære av hverandre.

Samtidig er det enkelte spørsmål som jeg ønsker å få diskutert her i dag.

Hvordan kan vi sikre reell innflytelse?

Hvordan kan vi sikre at alle grupper av barn og ungdom blir hørt?

Hvordan kan vi øke antallet unge i råd og organer?

Hvordan kan ungdom få innflytelse på det nordiske samarbeidet?

Reelle muligheter til innflytelse

Barn og ungdom får ikke en positiv innstilling til lokaldemokratiet dersom de ikke får reell innflytelse på noen områder. De som deltar i ungdomsråd og lignende uten noe makt, mister lett troen på hele demokratiet. I Norge har vi anbefalt overfor kommunene at det settes av en sum penger som ungdomsrådene kan få disponere selv. Barn og ungdom forventer ikke at alt de foreslår skal gjennomføres med en gang. Derfor kan raske midler til strakstiltak og til arrangementer som barne- og ungdomsgruppene selv ønsker seg, gi tro på at det nytter å engasjere seg.

Et annet eksempel jeg vil trekke fram er en tilskuddsordning vi har til ungdomssatsing i distriktene. Her har vi satt krav om aktiv ungdomsmedvirkning i de aktiviteter og prosjekter som får tilskudd. Vi har dermed erfart at kommunene driver en mer aktiv ungdomspolitikk, med dialog mellom ungdom og lokale myndigheter og at de får til en bedre ungdomsinnflytelse. Jeg tror at det kan være en god ide å sette betingelser om ungdoms deltakelse og innflytelse i søknadsprosedyrer til tilskuddsordninger som angår barn og ungdom. Det kan sikre en mer treffsikker bruk av midlene.

Jeg er nysgjerrig på hvilke erfaringer som finnes ellers i nordiske land for å sikre en reell innflytelse for barn og ungdom. Her kan vi lære av hverandre.

Innflytelse for alle grupper av barn og ungdom

Det er ikke nok å ha et ungdomsråd i kommunen. Ikke alle grupper av barn og ungdom er representert i lokale og regionale innflytelsesorganer. Dessuten har ulike grupper av ungdom ønsker og behov som ikke så lett kommer fram i formelle organer og gjennom formell saksgang. I Norge har Redd Barna tatt i bruk ulike metoder for å nå barn og ungdom i spesielle livssituasjoner; barnevernbarn, barn og ungdom med funksjonshemninger og barn og ungdom som er flyktninger og asylsøkere. I samarbeid med Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner og andre har de fått laget heftet "Hallo er det noen der?". Dette heftet inneholder unge anrop fra en annen virkelighet og ble laget som et innspill til FNs spesialsesjon om barn i New York i år. Det er sterke beretninger fra barn som gir innspill til politikkutforming.

Et annet eksempel er samiske barn og ungdom. I Norge har vi et godt samarbeid med Sametinget om barne- og ungdomspolitikken. Sametinget har opprettet et ungdomsutvalg som arrangerer ungdomskonferanser hvor samisk ungdom får anledning til å komme med aktuelle innspill til politikkutformingen. Barne- og familiedepartementet deltar i dette.

Også her er jeg interessert i å få vite om det finnes gode erfaringer fra de andre landene som sikrer bred deltakelse fra ulike grupper av barn og ungdom og fra spesielle grupper av barn og ungdom.

Øke antallet unge i råd og organer

Felles for alle de nordiske land er at unge er underrepresentert i råd og utvalg. I Norge kan ungdom gis møte- og talerett i kommunestyret/fylkestinget. Vi oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til i større grad å åpne opp for at ungdom får anledning til å fremme sine synspunkter gjennom deltakelse i råd og utvalg - og på møter i kommunestyre og fylkesting. Dette er forholdsvis nytt og vi vet lite om hvordan kommunene følger opp. Jeg håper at kommunepolitikerne ser positivt på denne muligheten og bruker den til å komme representanter fra barn og ungdom mer i tale.

Når det gjelder statlige nivå, er ungdom i alderen 15 - 29 år kraftig underrepresentert i sentrale råd og utvalg i Norge. Jeg vet ikke om dette er situasjonen også i andre land. Vi har oppfordret andre departementer til å ta hensyn til dette ved opprettelse av nye råd og utvalg. Men vi har ikke satt inn spesielle virkemidler som for eksempel kvotering.

Hvordan er situasjonen og erfaringene i andre land?

Innflytelse fra ungdom på det nordiske samarbeidet

Gjennom co-management i Nordisk ungdomskomité samarbeider myndighetene og barne- og ungdomsorganisasjonene/valgte representanter for barn og ungdom. Dette samarbeidet gir ungdomsrepresentantene muligheter til å gi innspill til andre områder innenfor Nordisk ministerråd. Men er dette nok?

Jeg tror at barne- og ungdomsspørsmål må løftes høyere opp på den politiske dagsorden i Norden. Vi må bidra til at alle ministerråd blir opptatt av barne- og ungdomspolitikk. Det tverrsektorielle samarbeidet om barn og ungdom må styrkes. Det må derfor vurderes om det bør opprettes et eget ministerråd for barn og ungdom.

I Norge har vi et statssekretærutvalg for barne- og ungdomsspørsmål. De har som en viktig rolle å sørge for at barn og ungdoms innflytelse ivaretas i alle departementer. Hvordan vi kan sikre noe lignende innenfor Nordisk ministerråd, bør vi diskutere.

I den nordiske handlingsplanen for barne- og ungdomspolitisk samarbeid "Norden inn i et nytt årtusen" er det et mål å øke ungdoms innflytelse på nordisk samarbeid - og det er foreslått at:

• Ungdomsorganisasjonene skal gjennom landsrådene være høringsinstanser for forslag fremmet av Nordisk Ministerråd vedrørende barn og ungdom.
• Det må utredes hvordan et system med høringer i større prinsipielle barn- og ungdomspolitiske spørsmål kan tilføye Nordisk ministerråds organer noe nytt.

Dette er to greie forslag som vi kan være enige om at Nordisk ministerråds sekretariat bør kunne iverksatt i nær framtid, det ene snarest og det andre innen et år.

I tillegg bør det ses på om det er andre måter å la ungdom få innflytelse på det nordiske samarbeidet på. Er det å arrangere "ungdommens ministerråd" parallelt med eller i forkant av møter, en god ide - eller blir det mer et spill for galleriet? Kanskje det er et bedre forslag å nedsette fokusgrupper som følger spesielle saker. Her vil det være ulike ungdomsorganisasjoner som er aktuelle ut fra deres interesseområder, for eksempel i miljøspørsmål eller innenfor arbeidet mot rus.

Vi trenger nye ideer og nytenking på mange områder innenfor det nordiske samarbeidet. Jeg vet at ungdom kan bistå oss i dette.

Konferansen i Porsgrunn

I denne helgen, som vi nå har bak oss, arrangerte vi en europeisk konferanse om barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnet. Der deltok myndighets- og ungdomsrepresentanter fra 30 europeiske land. De nordiske var representert med ungdom og myndighetsrepresentanter fra Norge, Danmark, Sverige og Finland og det var ungdom til stede fra Island og Grønland.

Det spesielle med denne konferansen var at ungdom var i flertall og selv satte dagsorden og trakk konklusjonene. Selv om representanter fra myndighetene også var til stede, var konferansen helt og fullt i regi av ungdom. Vi ønsket på den måten å gi et klart signal om at barn og unges innflytelse nå må tas på alvor.

Resultatene fra diskusjonene er oppsummert i et sluttdokument som vi har med oss her i dag og som dere kan ta med dere hjem. En veldig kort oppsummering av ungdommens anbefalinger vil være at de ønsker å delta i beslutningsprosesser på alle nivå. Et slagord ble fremmet: Nothing about us without us!

Konferansens deltakere diskuterte utdanningsspørsmål, kultur og fritid, og kommunal, nasjonal og internasjonal politikk. De var spesielt opptatt av medias rolle, og det negative bildet som ungdom gjerne får der.

Jeg vil følge opp anbefalingene fra ungdommene som var samlet i Porsgrunn ved å presentere konklusjonene fra konferansen for Europarådets ungdomsministerkonferanse i begynnelsen av november. I tillegg vil jeg anbefale på det sterkeste at dokumentet leses av andre statsråder enn de av oss som betegnes som ungdomsministre. Vi politikere som har ansvar for ulike deler av barne- og ungdomspolitikk har mye å lære fra barn og ungdom. Ungdom samlet i Porsgrunn hadde et ønske om at vi ikke skal være som krokodiller med store tenner, men som elefanter med store ører.

Vi må bruke ørene våre overfor barn og ungdom og vi må diskutere hvordan vi sammen med ungdom kan få ny inspirasjon til nordisk samarbeid på alle områder som angår barn og ungdom!

Takk for meg!