Historisk arkiv

Forbrukerne skal ikke villedes

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Forbrukerne skal ikke villedes

av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Som statsråd for forbrukersaker ønsker jeg å sikre forbrukerne rettigheter og beskyttelse. Fra 1. juli har vi fått nye bestemmelser i markedsføringsloven. Hensikten er å gi forbrukere bedre vern mot å bli villedet av garantier som gis av næringsdrivende.

Dersom det er mangler ved en vare, tjeneste eller andre betalte ytelser, har forbrukeren reklamasjonsrett. Men det hjelper lite om forbrukeren har rett, dersom han eller hun ikke også får rett. Erfaringene viser at det har vært utbredte misforståelser, både blant forbrukere og næringsdrivende, om ulike garantier og reklamasjonsretten. Faren har derfor vært stor for at forbrukerne er blitt villedet.

Garantier er frivillig "ekstraservice" som næringsdrivende gir i forbindelse med omsetning av varer tjenester eller andre ytelser. En garanti må gi forbrukeren rettigheter utover de lovbestemte rettighetene som forbrukeren allerede har.

Reklamasjonsretten er den lovbestemte klageadgangen. Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldene vilkår som stiller forbrukeren dårligere enn minstekravene i loven.

Næringsdrivende frister ofte med garantier ved salg av varer og tjenester. Men det er forbudt for selgeren å bruke garantiutsagn, dersom forbrukeren ikke gis bedre rettigheter enn de han allerede har.

Problemet er at garantitiden ofte er mye kortere enn den lovbestemte reklamasjonstiden, og mange tror derfor at reklamasjonsretten faller bort når garantitiden utløper. La meg illustrere dette med et eksempel: Forbrukeren har reklamasjonsrett i opptil to år ved kjøp av varer, og opptil fem år for varer som er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Et kjøleskap er en typisk "varig" vare, som kommer inn under femårsregelen. Garantitiden er ofte bare ett år. Dersom selgeren av kjøleskapet kun opplyser at det er ett års garanti, er det nok dette forbrukeren fester seg ved. Om en feil ved kjøleskapet skulle vise seg etter fire år, har forbrukeren fortsatt sine rettigheter i behold etter loven. Men dersom forbrukeren blir møtt av selgeren med at "garantitiden er løpt ut", kan forbrukeren bli forledet til å tro at han ikke lenger har noen rettigheter.

De nye bestemmelsene om opplysningsplikt pålegger selger eller tjenesteyter å opplyse om garantien og hva den innebærer. Det skal særlig opplyses om reklamasjonsfristen dersom den er lengre enn garantitiden.

For næringslivet vil lovendringene bety at butikkansatte må kurses på forskjellen mellom garantier og reklamasjoner. Dessuten må en del garantivilkår skrives om. Samtidig blir det enklere for næringsdrivende å forholde seg til loven. Bestemmelsene er blitt klarere, og en kan lese direkte av loven hvilke krav som stilles til eventuelle garantier og opplysningsplikt om slike garantier. Gevinsten får vi i form av at det forhåpentligvis blir ryddet opp i misforståelsene omkring garantier, noe vi mener begge parter bør være tjent med.

(på trykk bla i Nationen og Vårt Land juli 2002)