Historisk arkiv

Hilsen og innlegg til årsmøtet i Offentlige familievernkontorers organisasjon

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Politisk rådgiver Ruth Stenersen i Barne- og familiedepartementet

Hilsen og innlegg til årsmøtet i Offentlige familievernkontorers organisasjon

Karasjok, Rica hotell, 03. juni 2002

Kjære årsmøtedeltakere !

Jeg takker for invitasjonen til å være til stede her i dag. Jeg skal også hilse fra statsråden til dere. Det er alltid nyttig for oss i departementet å være til stede for å bli informert om hva som rører seg i familievernet, og vi på vår side ser dette som en god anledning til å informere dere om viktige saker som vi arbeider med på familievernområdet.

Jeg har lyst til å gi en spesiell honnør til OFO som i år har lagt årsmøtet hit til Karasjok. Det er en spesiell glede for meg å få komme hit også fordi familievernkontoret i Karasjok var det første kontoret som ble opprettet etter at dette departementet overtok ansvaret for familievernet fra Sosialdepartementet i 1990. Den gang var det Solveig Solli som var statsråd, også hun som representant for Kristelig Folkeparti. Jeg er svært glad for at dere på konferansen i forkant har viet barna oppmerksomhet. Dette er viktig. For når et par med barn er i krise, er også barna i krise. Det er derfor viktig å rette oppmerksomheten rundt deres situasjon.

Jeg vil i det følgende si litt om de tiltakene og spørsmålene som er mest aktuelle for familievernet nå, og som også vil ha konsekvenser for familievernet i fremtiden.

Det største og viktigste tiltaket innen familievernet det siste året, har vært Kompetanseplanen for familievernet. Vi har orientert om planen tidligere , bl.a. på familievernkonferansen i Kristiansand i høst; den har vært ute på en uformell høring, og vi har innarbeidet en del synspunkter på grunnlag av de tilbakemeldinger vi fikk, bl.a. fra dere. Planen er nå under utsending til familievernkontorene, fylkeskommunene og fylkesmennene. Parallelt med denne prosessen har departementet arbeidet med prioritering og iverksetting av tiltakene i planen. Et viktig "redskap" i denne sammenheng er et Faglig råd som skal bistå departementet med å vurdere og initiere tiltak innen de forskjellige målområdene. Sammensetningen av og mandat for Faglig råd er nå klar, og Rådet skal ha sitt første møte 11. juni. Rådet består av representanter både fra familievernet og fra tilgrensende fagområder, og vi ser med spenning og forventning fram til at Rådet skal komme i arbeid.

Noe av det første vi vil ta fatt på, er planens målsetting om å styrke kompetansen på vanskelige meklingssaker. Departementet vil i tiden framover utforme og sette i gang både kortsiktige og langsiktige tiltak for å tilby kompetanseutvikling for meklere som skal arbeide med familier med høyt konfliktnivå. Dette er identifisert som et klart behov fra familievernets side. Departementet arrangerte en idedugnad 14. mai for å få innspill til videre veivalg på dette området. Her ble det bl.a. fokusert at det er et behov for en regulær utdanning på mekling, og argumentert for at den også burde knyttes til utdanningen i familieterapi. Det ble også tatt opp at det bør gjøres en mer systematisk erfaringsinnhenting på det faglige innholdet i meklingen. Jeg vet at det finnes mange dyktige meklere i familievernet, og vi må innhente, systematisere og formidle den kunnskapen som finns når vi nå framover skal tenke kompetanseheving på vanskelige meklingssaker.

Et annet viktig tiltak som dere i familievernet nå er engasjert i, er prosjektet "Hva med oss?" – prosjektet om samlivsveiledning for foreldre med funksjonshemmede barn. I departementet er vi spesielt glad for at vi har kunnet sette i gang et prosjekt for denne målgruppa. Dette gjelder familier som i mange tilfeller sliter mer enn andre, og som dermed har krav på å bli tilgodesett. Etter det prosjektledelsen ved Modum Bads Samlivssenter rapporterer til oss, er prosjektet blitt møtt med velvilje og engasjement i familievernet, og det er godt å høre. Gjennom dette prosjektet ble det også mulig å tilføre en del familievernkontorer nye ressurser i form av stillingsdeler og å styrke kompetansen i forhold til spesielle målgrupper, noe som også gir tjenesten noe igjen for å delta i prosjektet. Prosjektet skal etter planen gå over tre år, og vi ser det som veldig viktig at det etter disse tre årene virkelig eksisterer et tilbud til disse familiene over hele landet.

En sak som jeg vet dere ved familievernkontorene har strevd mye med, og som også har vært en utfordring for departementet, er etablering av en offisiell statistikk for familievernet. Jeg er også kjent med at en del kontorer har hatt problemer med de tekniske løsningene som brukes ved journalføring og utlevering av data til SSB. Som dere sikkert forstår, kan ikke departementet gå inn i tekniske problemer ved det enkelte kontor, men vi arbeider for å få oversikt over problemene, vurdere opplæringsbehov, klarlegge ansvarsforholdene og gi veiledning, spesielt i forhold til utlevering av opplysninger til bruk i statistikk. For å finne løsninger samarbeider vi både med leverandøren av dataprogrammet (Nor-edb), med SSB og med representanter for familievernet. Vi vil også kontakte fylkeskommunene for å drøfte deres rolle når det gjelder bistand til familievernkontorene på dette området. Fra departementets side ser vi en offisiell statistikk som et meget viktig tiltak for å dokumentere hva familievernet gjør, og dermed løfte tjenesten og dens kompetanse mer fram i det offentlige bildet.

Kompetanse på nye administrative oppgaver berører også temaer som organisering og ledelse ved familievernkontorene. Departementet er i gang med en begynnende drøfting av spørsmål omkring opplæringsbehov og utvikling av lederkompetanse ved kontorene. Dette er et av de temaene som er listet opp i kompetanseplanen, og departementet vil komme tilbake til tiltak på dette området, bl.a. på fagkonferansen for familievernet som i år skal holdes i Stavanger 28. – 30. oktober.

Jeg antar at dere dette året kanskje er mest interessert i ett spesielt tema, nemlig den framtidige forvaltningsordningen for familievernet. Dere lurer sikkert på hvor ansvaret for familievernkontorene skal forankres – skal det fortsatt ligge i fylkeskommunen, skal familievernet bli "kommunalt" (ja, for ett alternativ i høringsnotatet om forvaltningsordning for barnevernet og familievernet er som kjent å overføre fylkeskommunenes oppgaver på disse områdene til kommunene), eller skal ansvaret for familievernet samles på statlig nivå.

For familievernets vedkommende var det i denne høringsrunden et stort flertall for statlig overtakelse – hele 70 % av høringsuttalelsene gikk inn for dette alternativet.

Et nytt trinn i denne prosessen har vært å utrede hvordan en eventuell statlig forankring av disse tjenestene skal organiseres – skal de organiseres i en egen forvaltningsenhet eller skal de knyttes til de allerede eksisterende foretakene. Denne utredningen er nå ute på høring, med frist 28. mai.

Det som da gjenstår, er en beslutning i regjeringen. Først når den foreligger, kan vi si noe mer om hvilket alternativ for framtidig forvaltning av familievernet som vil bli fremmet for Stortinget. Det er ventet at regjeringen vil ta stilling til dette nå i vår. Men en eventuell ny forvaltningsordning vil neppe kunne gjøres gjeldende før fra og med 2004.

Barne – og familiedepartementet har som dere vet ikke bare ansvaret for familievernet, det har et særskilt ansvar for barne – og familiepolitikken i Norge generelt. Jeg vil derfor også nevne tre andre store oppgaver som vi nå holder på med, og som også berører familievernets område. Vi skal legge fram tre stortingsmeldinger i løpet av 2002. En er om barne og familievernet, en er om barn – og ungdoms oppvekst og levekår og en er om familien.

"Barnevernsmeldingen" er planlagt lagt fram for stortinget i løpet av juni 2002. I denne meldingen vil vi følge opp mange av de forslagene som framkom i Befring-utvalget, blant annet med et ekstra fokus på forebygging, kompetanse og kvalitetsutvikling. Familievernet er med i denne meldingen, ikke minst som en viktig instans i forhold til forebygging og samarbeid lokalt for å gi barn-, unge- og familier et helhetlig tjenestetilbud. Mange steder er det etablert gode samarbeidsrelasjoner mellom barnevern, familievern, PP-Tjenesten, barne – og ungdomspsykiatri og rustiltakene. Og jeg vil bare understreke at det er en viktig målsetning for regjeringen å opprettholde og styrke de gode samarbeidsrelasjoner mellom tjenestene for å sikre et fortsatt godt og helhetlig tilbud til befolkningen.

"Oppvekstmeldingen" vil legges fram for Stortinget så raskt som mulig. Gode oppvekst og levekår for barn og ungdom er blant de viktigste oppgavene i vårt samfunn. Målet er å styrke og videreutvikle politikken gjennom samordnet satsing både på lokalt og sentralt nivå. Å bedre barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnslivet er avgjørende for å sikre en god utvikling. Samarbeidet og samspillet mellom foreldre, offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner må styrkes og videreutvikles.

"Familiemeldingen" skal legges fram innen utgangen av året, og vil omfatte alle typer familier, med et fokus på barna. Vi vil legge vekt på å verne og styrke ekteskapet som samlivsform, vi vil fremme likestilling og valgfrihet for småbarnsforeldre, bedre levekårene for homofile og lesbiske og motvirke alle former for diskriminering. Familievernet vil spille en viktig rolle i familiemeldingen.

De tre meldingene og de politiske signaler som fremkommer i disse vil altså være viktige premissleverandører i vårt arbeidet framover, også i forhold til dere. Samarbeidsregjeringen har som mål å styrke og videreutvikle familievernet som en viktig del av en helhetlig familiepolitikk. Vi ønsker et faglig sterkt og kompetent familievern.

Behovet for tiltak som kan gi hjelp og støtte i vanskelige familiesituasjoner er økende - jeg kan bare kort nevne at siste års statistikk (2000) viser 12 900 separasjoner dette året – det høyeste antall vi hittil har hatt. Man regner med at ca 20 000 barn under 18 år er berørt av foreldrenes skilsmisser.

Jeg vil derfor takke dere for den innsatsen dere gjør, fordi deres virksomhet dreier seg om noe av det aller viktigste i vårt samfunn: Å støtte og styrke familien, til hjelp for enkeltmennesker og til samfunnets beste.

Lykke til med årsmøtet!