Barne- og familieminister Laila Dåvøy

Hilsen under idrettsseminar ved Askøy idrettsråd

Askøy, fredag 15. februar 2002

Kjære alle sammen:

Jeg takker for invitasjonen til å komme. Det er kjekt for en statsråd å komme ut og møte det lokale frivillige arbeidet, og særlig når det er her hjemme på Askøy. Som barne- og familieminister synes jeg at det er spesielt gledelig at dere setter ungdomsarbeid på dagsorden. Idrett er den frivillige aktiviteten flest barn og unge deltar på i Norge i dag. Idrettsaktivitet er viktig både for å stimulere barn og unges fysiske utfoldelse og for å stimulere til samarbeid og lagspill.

Frivillige organisasjoners plass og rolle i samfunnet.

Frivillige organisasjoner har hatt en sentral rolle i utformingen av det norske samfunnet. En rekke politiske veivalg har vært foretatt etter at frivillige organisasjoner har satt fokus på sentrale samfunnsproblemer. For eksempel drev frivillige organisasjoner barne- og ungdomsarbeid lenge før det ble et offentlig anliggende. Frivillige organisasjoner har vært premissleverandør og samarbeidspartner for det offentlige på mange ulike områder, og det er de fremdeles.

Men frivillige organisasjoner er langt i fra bare aktører i forhold til det offentlige. Organisasjonene målbærer ulike gruppers synspunkter i den offentlige debatt i alt fra grendemøter til høringsuttalelser. Organisasjonene skaper møteplasser der mennesker deltar for å dyrke sine fritidsinteresser, for å gjøre en innsats for andre eller for å fremme sine synspunkter sammen med likesinnede. Slike arenaer fremmer fellesskap mellom mennesker og en offentlig debatt der alle er velkomne. Dette er selve grunnpilaren i vårt demokrati.

De nordiske land har en særegen sivilsamfunnstradisjon som karakteriseres ved at folk har engasjert seg i frivillige organisasjoner ut fra et ønske om å lære og utvikle seg i møtet med andre og gjennom arbeidet med bestemte oppgaver. Dette har mennesker fra alle landsdeler og de fleste sosiale lag gjort i vårt land. Frivillig innsats i Norge er ikke ensbetydende med veldedighet fra de som har overflod, slik det i større grad er i andre deler av verden.

Men samfunnet er i stadig endring, og det er også folks frivillige innsats. Den sentrale møteplassen i nærmiljøet er kanskje ikke lenger samfunnshuset, men internettcafeen. Endring skaper nye utfordringer i forhold til hva slags sivilsamfunn vi ønsker oss og hvilken rolle frivillige organisasjoner skal ha i fremtiden. FNs frivillighetsår, som ble feiret i fjor, viste at dugnadsånden langt fra er død i Norge. Men det finnes likevel utfordringer å ta tak i.

Utfordringer framover

De siste tiår har vi sett en rivende utvikling i markedsføringsbransjen. Markedsføringen tar stadig nye former og dukker opp på stadig nye områder. Et av disse områdene er de frivillige organisasjonene. Når den enkelte idrettslagsleder vurderer om laget skal øke sine inntekter ved å ha en logo på draktene i lilleputtlaget, er dette samtidig et spørsmål om hva slags frivillig sektor vi ønsker. Skal kommersielle krefter få boltre seg på denne arenaen?

Et viktig mål i barne- og ungdomspolitikken er å styrke barns og unges innflytelse i saker som angår dem og i samfunnsutviklingen generelt. Det er viktig for demokratiutviklingen at barn og unge opplever at deres synspunkter blir tatt på alvor og får konsekvenser, for å stimulere til samfunnsengasjerte voksne. Dessuten har barn og unge mange gode forslag som vi voksne ikke ser. De frivillige organisasjonene som driver barne- og ungdomsarbeid har en særlig utfordring i å bidra til større innflytelse for barn og unge.

Unge i dag har flere muligheter til å velge livsstil og organisasjon enn min generasjon hadde. Få velger å delta frivillig for å få mulighet til å skrive møtereferater. Ungdom spesielt ønsker konkret aktivitet og å få se resultater av sin frivillige innsats. Vi må spørre oss hvordan de frivillige organisasjonene kan kanalisere dette engasjementet på en god måte og ta vare på ildsjelene. Jeg tror at noe av det viktigste dere som driver lokalt idrettsarbeid kan gi de unge er arenaer der de får utfolde seg på egne premisser og der deres synspunkter blir tatt på alvor.

På stadig flere samfunnsarenaer kreves det sterk økonomi for å delta. Dermed faller de med dårlig økonomi ut. Den senere tids debatt om fattige barn har vist at velferdssamfunnet vårt har brister. Fattigdommen er i dag ikke lenger et flertallsproblem. Men det fåtall som opplever fattigdom blir stående utenfor fellesarenaene. En konsekvens av dette er at noen barn ikke har råd til å delta på fritidsaktiviteter som idrett. Vi må finne løsninger som gjør at alle barn kan delta uavhengig av foreldrenes økonomi.

Ulike hudfarger, klesstiler og språk preger i dag mange norske lokalmiljøer på en helt annen måte enn da jeg vokste opp. Dette får også konsekvenser for det lokale, frivillige arbeidet. Når vi i regjeringen nå diskuterer hvordan integreringen av enslige, midreårige asylsøkere i kommunene kan bli bedre, er rollen til de frivillige organisasjonene viktig. Frivillige organisasjoner er en av de viktigste arenaer der mennesker møtes og blir kjent i lokalsamfunnet. Dere har en nøkkelrolle i å sørge for at nye innbyggere på Askøy føler seg velkomen. Alle frivillige organisasjoner bør tenke gjennom sin virksomhet for å spørre seg om den kan virke ekskluderende for noen, selv når dere har de beste intensjoner. Et eksempel er at en baptistmenighet på Oslos østkant har måttet slutte å servere pølser på korøvelsene, fordi de fleste av barna i koret er muslimer. Slike små detaljer er viktige for at de lokale møteplassene skal bli reellt åpne for alle.

De som flytter inn til våre lokalsamfunn og er annerledes kan også oppleve negativ oppmerksomhet og diskriminering. Vi har alle et ansvar for å motarbeide dette. Det er i menneskers dagligliv at diskriminering og utestengning foregår: på fotballtreninga opplever et barn at noen roper skjellsord om dets utseende eller unnlater å invitere ham med på å spise pizza etterpå. Dette handler om hvordan hver enkelt av oss forholder oss til noen som er annerledes - i vår nærmeste vennekrets, på arbeidsplassen, i våre organisasjoner.

Regjeringens innsats

Denne regjeringen ønsker å sette sivilsamfunnet i sentrum og fokusere på det frivillige arbeidets egenverdi. Regjeringen ser det som viktig å sikre frivillige organisasjoner gode og stabile økonomiske betingelser. I Sem-erklæringen har vi sagt at:

Det skal foretas en opprydning i de offentlige støtteordningene for å sikre "et enklere frivillighets-Norge"

En større del av offentlige midler til frivillige organisasjoner skal være driftsmidler i stedet for prosjektstøtte

Fradraget for bidrag til frivillige organisasjoner skal økes til 12.000 kr

Vi vil fremme en melding om spill og lotterier med sikte på en avveining mellom statens inntekter og nye inntektsmuligheter for frivillige organisasjoner

Vi vil kompensere fullt ut for de merkostnader frivillige organisasjoner er påført ved momsreformen

Avslutning

Jeg forsikrer dere som jobber frivillig lokalt om at dere nå har en regjering som verdsetter det arbeidet dere gjør. Jeg ønsker dere lykke til med seminaret og håper det blir preget av engasjement og fruktbare diskusjoner, som bidrar til en åpen og inkluderende idrett for alle på Askøy.