Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Innledning på FOs kongress

Fellesorganisasjonens (FO) kongress 2002, Sandefjord

Kjære kongressdeltakere!

Tusen takk for invitasjonen til å delta på åpningen av kongressen.

Gratulerer med dagen.

Kongressen er en av de viktigste møteplassene for medlemmer av Fellesorganisasjonen. De fleste av dere arbeider til daglig med spørsmål som gjelder barne-, ungdoms- og familiepolitikk. Det er derfor en god anledning for meg til å legge fram noe av regjeringens politikk på disse områdene. Jeg skal særlig si en del om departementets arbeid overfor barneverntjenesten, der vi står foran en svært spennende og utfordrende tid – også når det gjelder kvalitetsutvikling og kompetansebehov. Hovedutfordringene framover dreier seg både om barnevernets fokus og hovedperspektiv, men også om de administrative og faglige utfordringene som følger av den foreslåtte omorganiseringen av det fylkeskommunale barnevernet dvs. ved at fylkeskommunens oppgaver overtas av staten. Forbehold om Stortingets godkjennelse/vedtak.

Stortingsmeldingen om barnevernet og kompetansetiltak

Regjeringen la i juli i år fram en stortingsmelding om barne- og ungdomsvernet (St. meld. nr. 40 for 2001-2002). Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av barne- og ungdomsvernet i Norge og inneholder omtrent 70 forslag til tiltak.

I stortingsmeldingen peker vi på flere forhold i barnevernet som bør forbedres:

1. Det bør legges enda større vekt på tidlig forebyggende hjelp til utsatte barn og deres familier. Barnevernet bør komme tidligere inn og stimulere familiens helhetlige situasjon og egne ressurser. Regjeringen mener det er behov for at familie- og nærmiljøorienterte metoder blir brukt oftere enn i dag, minst mulige tvangstiltak i omsorgsovertakelsen, selv om det selvsagt fortsatt er nødvendig for mange.

2. Samarbeidet og samordningen mellom barnevernet og andre etater og hjelpetjenester kan bli enda bedre. I dag har ingen instans hovedansvar for å samordne innsatsen for barn og unge i kommunene. Barnevernet bør bli en mer sentral aktør i arbeidet for utsatte barn og unge. Ved at barnevernet tillegges en mer formell koordinator- og pådriverrolle, vil det forebyggende arbeidet med utsatte barna og unge, kunne bli løftet fram både politisk og som et tverretatlig satsingsområde i kommunene.

3. Å heve barnevernets legitimitet i befolkningen er en utfordring. Jeg tror at barnevernet vil kunne oppnå større tillit og respekt for de oppgaver det er pålagt å ivareta ved å vise en mer åpen holdning. Dette innebærer også større åpenhet om hvilke prinsipper og vurderinger som ligger til grunn for avgjørelser og tiltak, uten å gå inn på en konkret sak.

4. Mediahåndtering – noen må svare – enkeltsaker – lederansvar – saksgang – nytt hefte/opplegg – samarbeid med FO.

5. Den politiske bevisstheten og engasjementet rundt barnevernets arbeid i kommunene bør økes. I tillegg til omtalen i meldingen, vil vi vurdere tiltak på dette området. Vi politikere må også ta ansvar! Det er på politikk som setter rammebetingelser, som vedtar lover og regler i barnevernet, og som barnevernansatte følger lojalt.

6. Kvalifikasjoner/krav/godkjenningsordningen i institusjonene. Flere dårlige private institusjoner – kommersielle, kompetansemangel. Nytt tilsynssystem/medtodikk.

For å imøtekomme utfordringene framover, vil det stilles krav til bred og god kompetanse hos de som arbeider i barneverntjenesten. Barnevernarbeid er en utfordrende og sammensatt oppgave som krever kompetanse til å kunne gå inn i saker av ulike karakter; fra arbeid med ulike former for omsorgssvikt og mishandling av barn, atferdsproblemer hos unge, arbeid med barn og familier på et tidlig stadium for å hindre problemutvikling, til rusproblemer og psykiske lidelser hos foreldrene. Ofte er det ikke tilstrekkelig å inneha en god formalkompetanse gjennom teoretisk utdanning for å kunne løse oppgavene. Det stilles også krav til erfaring gjennom praktisk arbeid og personlige egenskaper. I tillegg er god evne til samarbeid en meget viktig forutsetning.

Regjeringen har i stortingsmeldingen foreslått følgende tiltak for å styrke kunnskap og kompetanse:

I forhold til grunnutdanningsbehovene for barnevernpersonell vil regjeringen følge opp Ot. prp. nr. 40 (2001–2002) fra Utdannings- og forskingsdepartementet når det gjelder vurderinger av hvor personlig egnet studentene i sosialfagutdanningene er. Dette er vedtatt av Stortinget. Utdannings- og forskningsdepartementet har nå hjemmel til å gi forskrifter om skikkethetsvurdering. Vi vil, sammen med aktuelle departementer og organisasjoner, også vurdere behovene for eventuelle endringer i grunnutdanningene, flere videreutdanningstilbud og/etterutdanningstilbud, autorisasjon for personell som arbeider i barnevernet. Sosial- og helsedirektøren har nå tatt initiativ til en utredning av autorisasjon for sosionomer og barnevernspedagoger.

Satsingen på barnevernforsking i regi av Norges forskingsråd utover programperioden (2002–2004) vil bli videreført og departementet vil stimulere til faglig videreutvikling ved de tre regionale utviklingssentrene i barnevernet og ved NOVA. Departementet vil også videreføre arbeidet med å bygge opp Senter for studier av problematferd og innovativ praksis ved Universitetet i Oslo til et dynamisk knutepunkt i arbeidet med å forebygge og endre problematferd blant barn og unge. Senteret har i dag ansvar for PMT og MST som dere sikkert kjenner til.

På nasjonalt nivå går regjeringen inn for at Barne- og familiedepartementet, andre aktuelle departementer og fagmiljøer skal :

• Utvikle og spre kunnskaper om virksomme forebyggende metoder og velfungerende hjelpetiltak i barnevernet. Dette kan skje for eksempel ved utgivelse av temahefter, nett-sider på Internett og liknende. Departementet vil dessuten videreføre satsingen på metoden "Familierådslag". Metoden tar sikte på å aktivisere og ansvarliggjøre barn og unges familier og nærmiljøet for å skape et nettverk som kan støtte og hjelpe utsatte barn.

• Styrke kompetansen i hjelpeapparatet om ulike former for (fysisk, seksuell, psykisk) vold mot barn i familier. Dette kan gjøres både gjennom informasjonsmateriell og videreutvikling av nasjonale og regionale spisskompetansemiljøer. Kompetansestyrkingen bør være tverretatlig innrettet, og bør i tillegg til barnevernet omfatte for eksempel første- og andrelinjetjenestene i helsetjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere, familievernet og politiet.

• Gjennomgå og vurdere nærmere hvordan veiledningstilbudene til tilsatte i barnevernet kan styrkes. Veiledning bør en se i nær sammenheng med etterutdanningstilbud. Vi vil derfor sørge for at det blir utviklet informasjonsmateriell som kan bidra til å sikre systematikk, kvalitet og kontinuitet i etterutdannings- og veiledningsvirksomheten innenfor barnevernet.

Statlig overtakelse av fylkeskommunenes oppgaver

I oktober la regjeringen fram en odelstingsproposisjon med forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunens oppgaver på barnevern- og familievernområdet (Ot.prp. nr. 9 for 2002-2003). Samtidig blir det åpnet for forsøk der enkelte store kommuner, eller flere små gjennom interkommunalt samarbeid, kan ta seg av disse oppgavene. En viktig forutsetning i reformarbeidet framover er imidlertid at ingen av de eksisterende kompetansemiljøene i barnevernet og familievernet skal svekkes. Oslo kommunes helhetsansvar for barnevernet er foreslått videreført.

Det er foreslått en ny forvaltningsmodell med fem regionale enheter, lokalisert i samme område som de regionale helseforetakene. Det tas sikte på å gjennomføre den statlige overtakelsen fra 1. januar 2004.

Regjeringen ønsker at flere forhold i barnevernet skal bli bedre når staten (og i noen få tilfeller kommunene) overtar andrelinjeansvaret:

• bedre faglig bistand til kommunene slik at ingen barn blir sviktet av det offentlige, og slik at færrest mulig barn får behov for langvarig institusjonsplassering – samarbeid om de vanskeligste
• bedre koordinering av tjenestene
• bedre kvalitetssikring av tiltakene
• bedre og mer differensiert tilbud om institusjonsplasser og spesialtjenester til de barna som trenger det
• bedre økonomisk kontroll – jeg har allerede nevnt kommersielle og for dyre institusjoner.

Arbeidet med å utvikle og implementere familie- og nærmiljøbasert metodikk i barnevernarbeidet vil dessuten bli intensivert.

Reformen innebærer at staten overtar ansvaret for store personalgrupper.

Det er viktig å sikre stabilitet og kontinuitet i tjenestene. Kommunene vil fortsatt ha en lovpålagt og etisk plikt til å vedlikeholde og styrke kompetansen ved utforming av tiltak som er tilpasset de lokale behovene. Men staten vil overta det ansvaret fylkeskommunene i dag har for å sørge for spesialkompetanse om en del problemstillinger barnevernet arbeider med. Dette gjelder blant annet veilednings- og konsultasjonstilbud.

Jeg og departementet legger stor vekt på at det ved den statlige overtakelsen på alle måter etableres et godt samarbeid med de ansattes organisasjoner, som sikrer både medvirkning og informasjonsbehov. Her er også god kontakt og samarbeid med Fellesorganisasjonen viktig. For å sikre en kvalitativ god tjeneste og et tilfredsstillende tilbud i alle deler av landet, er det av avgjørende betydning både å beholde og å videreutvikle kompetansen til de som arbeider i sektoren. Vi vil derfor, i samarbeid med organisasjonene, legge til rette for kompetanseutvikling og gode utviklingsmuligheter for den enkelte ansatte. Samtidig bør det legges stor vekt på å skape arbeidsmiljøer med vekt på trivsel og faglig og personlig utvikling. Dette forutsetter ikke minst et godt og forpliktende samarbeid framover med dere.

Til slutt vil jeg takke dere alle for det viktige arbeidet dere gjør.

Med dette vil jeg ønske dere en hyggelig og utbytterik kongress og lykke til i det videre arbeidet i Fellesorganisasjonen!

Takk for oppmerksomheten!