Statsråd Laila Dåvøy

Innlegg på konferansen "Den Gode Barnehagen"

Molde, 22. oktober 2002

Innledning

Takk til fylkesmannen i Møre og Romsdal for invitasjonen til denne konferansen. Jeg er glad for at det bød seg en ny mulighet til å komme hit når jeg ikke hadde anledning til å komme på den konferansen dere hadde her i juni. Det er svært viktig å kunne komme ut og møte aktørene i barnehagesektoren. Som dere vet jobber Regjeringen nå med en omfattende reform, som blir viktig for kommunene, barnehagene og brukerne. Skal vi få til det vi ønsker er vi avhengig av en løpende dialog med de som kan barnehager best - de som har sitt daglige virke i sektoren først og fremst.

Jeg vet at dere her i Møre og Romsdal har laget dere en milepæl: Før og etter 7. november 2001. For nesten ett år siden bestemte dere at alle som har ansvar for barnehager skulle ta et krafttak for å sikre god kvalitet i barnehagene, og jeg vet at veldig mange av dere har tatt denne utfordringen på alvor. Vi har en flott barnehagesektor i Norge, med et entusiastisk, engasjert og høyt kompetent personale. Vi har et variert og spennende barnehagetilbud, og det er viktig at vi har dette mangfoldet. Barna blir møtt på barns premisser. Kombinasjonen av lek og læring som foregår i barnehagene legger et godt grunnlag for barns videre utvikling.

På konferansen i dag er det lagt opp til en bred tilnærming til dagens tema – "Den gode barnehagen".

Jeg skal som flere her i dag snakke litt om kvalitetsarbeid i mitt foredrag. Men, først litt om et annet tema: Barnehageutbygging og budsjettforslaget for 2003 som nå er til behandling i Stortinget. For DenGode barnehagen skal være for alle som ønsker det – ikke bare for noen få, utvalgte. Jeg regner med at mange her i salen er interessert i å vite hvordan Regjeringen har tenkt å følge opp Stortingets avtale om barnehagepolitikk. Det er spennende tider for norsk barnehagesektor – og aldri før har vel barnehager vært så høyt oppe på den politiske agenda som i det siste året. Og det synes jeg som barne- og familieminister er spennende og utfordrende.

Full behovsdekning et overordnet mål for barnehagepolitikken.

Først om utbyggingsmål: Full behovsdekning er et overordnet mål for regjeringens barnehagepolitikk. Det er helt uakseptabelt at ikke alle som ønsker barnehageplass skal få det. Hvis foreldre ønsker barnehageplass for sine barn, så skal svaret være ja, hva har du behov for? Heltid eller deltid? Friluftsbarnehage, familiebarnehage eller ordinær barnehageplass? Med dagens knapphet på barnehageplasser, har vi fortsatt et stykke å gå før denne valgfriheten er sikret. Vekslende regjeringer har snakket om full behovsdekning i snart 15 år, men det har ikke vært samsvar mellom statlige ambisjoner og det som faktisk har blitt gjort ute i kommunene. Derfor er vi fortsatt et stykke unna målet. Vi har ikke hatt gode nok statlige virkemiddel. Det er særlig de siste 5 årene at utbyggingen har fått et så lavt tempo, til tross for økte statstilskudd og til tross for at 6-årsreformen og kontantstøtten har redusert behovet for utbygging. Hvis vi skal nå målet om full behovsdekning er vi avhengig av langt større aktivitet, både fra kommunene, men også fra private etablerere.

Desverre er barnehagedekningen her i Møre og Romsdal forholdsvis lav. Faktisk er den en av de laveste i landet. Statistikken for 2001 viser at om lag 63 prosent av alle barna i alderen 1-5 år hadde barnehageplass forrige år. Til sammenlikning var barnehagedekningen på 72 prosent i nabofylket Sogn og Fjordane. Det går også fram av statistikken at dekningen varierer mye fra kommune til kommune. I 2002 er det så langt etablert 130 nye barnehageplasser i fylket. Fortsatt er det barnehagekø i de fleste kommuner. Jeg er derfor glad for at det jobbes aktivt her i fylket, ikke minst fra fylkesmannens side, med å sette barnehager og barnehageutbygging på dagsorden. Jeg vet at det bl.a. er etablert et eget nettverk av kommuner med lav barnehagedekning som fylkesmannen koordinerer, og dette engasjementet er svært viktig.

For at kommuner og private etablerere skal satse på bygging av barnehageplasser, trenges det gode og forutsigbare rammevilkår og driftsvilkår. Jeg er klar over at mange kommuner sliter med dårlig økonomi, og dette får konsekvenser for barnehagedrift og for andre velferdstilbud. Dette er noe jeg får høre mye om i disse tider når statsbudsjettet behandles. I motsetning til andre velferdstjenester i samfunnet, så er ikke barnehageutbygging en lovpålagt oppgave for kommunene. Lovverket gir i dag ingen klare signaler i forhold til hvem som har ansvar for at det bygges ut nok plasser, og hvem som har ansvar for å sikre et tilbud som er mest mulig i tråd med brukernes behov. Det er også klart at det alltid vil være ulike lokale oppfatninger om hva som bør være prioriterte områder. Det vil variere fra kommune til kommune. Vi kan ikke uten videre forutsette at statlige mål alltid samsvarer med hva lokaldemokratiet ønsker å prioritere. Dette har ført til at barnehagene ofte kommer bak i køen i konkurranse med lovpålagte oppgaver, eller andre lokalt viktige områder. Likevel har jeg lyst til å si at hvis vi ser på hele landet, er det mange kommuner som har full dekning. Hva som er full dekning varierer fra kommune til kommune.

Om stortingsavtalen

Som dere alle sikkert kjenner til, inngikk i juni i år et flertall på Stortinget en avtale om barnehagepolitikk for inneværende stortingsperiode, og Regjeringen ble bedt om å legge fram forslag til ny finansieringsmodell i budsjettet for 2003. Avtalen viser at det er bred politisk enighet om de overordnede målene – plass til alle som ønsker det, økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager og redusert foreldrebetaling. Uenigheten mellom regjeringspartiene og opposisjonspartiene gjelder prioriteringen mellom disse målene og hvilke virkemidler som skal brukes nå. Regjeringen har argumentert for at full behovsdekning bør være førsteprioritet, og har vært skeptiske til en maksimalprisordning som virkemiddel for å få ned foreldrebetalingen. Vi mener at en slik regulering kan ha negative konsekvenser. Vi har satt ned utredninger om makspris. Særlig er vi bekymret for viljen til nyetableringer dersom innføring av maksimalpris skaper usikkerhet i forhold til om barnehageeier vil få dekket alle sine kostnader. Vi er også bekymret for at en maksimalprisordning vil føre til mindre mangfold i sektoren og en forringelse av kvaliteten.

To mål som vanskelig lar seg forene, 80% offentlig statstilskudd.

20% foreldrebetaling = 1500 kr fra 1. august 2002.10.24

Regnestykket går ikke opp. Dette er årsaken til at vi er bekymret for en rigid

maksimalpris.

Når Regjeringen i kommuneproposisjonen i vår forslo å på sikt samle det økonomiske ansvaret i kommunene, var det for å skape en klarere ansvarsforankring i sektoren. En slik løsning ville lagt til rette for en helhetlig kommunal tenkning rundt barns oppvekst. Det ville også ha vært i tråd med målet om økt lokaldemokrati. På kommunalt nivå har man best kjennskap til hvordan behov og kostnader varierer lokalt. Stortingsavtalen innebærer at kommuner og private fortsatt skal være eiere og kommunen fortsatt skal være barnehagemyndighet, men at staten skal overta det økonomiske ansvaret. Regjeringen mener at dette skillet mellom eierskap og finansiering er uheldig. Allforsk ved NTNU har gjort en utredning av avtalen på vegne av Barne- og familiedepartementet. I rapporten peker de på at "skillet mellom eierskap og finansiering gir mangelfullt økonomisk ansvar og vil kreve unødvendig store bevilgninger for å sikre full barnehagedekning". Videre sies det i rapporten at en vil kunne "forvente en spillsituasjon mellom kommuner og stat om penger som gjør effektiv drift av barnehagene vanskelig." Jeg tror barnehage-Norge er lite tjent med at vi får en slik kontinuerlig drakamp mellom stat og kommune.

Regjeringen har i budsjetteksten påpekt våre betenkeligheter ved avtalen, og behovet for utredninger rundt sentrale spørsmål før vi kan legge fram et konkret forslag til innretning på ny finansieringsordning. Vi har satt i gang flere utredninger for å skaffe et best mulig beslutningsgrunnlag. Regjeringen legger opp til en bred, politisk drøfting av virkemidler på bakgrunn av resultatene fra disse utredningene, som vil foreligge våren 2003.

I Aftenposten i dag problematiserer PBL tidsaspektet fra utredninger og forslag fra Regjeringen er ferdig til iverksettelsen 1. august. PBL passer på at det blir kort tid til å omstille seg.

Budsjettforslaget

I budsjettet som ble lagt fram for Stortinget nå i høst, har Regjeringen lagt opp til den største statlige satsingen på barnehagesektoren noensinne. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene over kapittel 856 med 1,67 milliarder kroner. Forslaget legger til rette for en oppfølging av stortingsavtalen. Det er lagt inn midler til etablering av 12 000 nye barnehageplasser i 2003, 8000 plasser til barn under tre år og 4000 plasser til barn over tre år. Stimuleringstilskuddet, som ble innført 1. juli i år, er foreslått videreført. Det statlige driftstilskuddet prisjusteres med 3,7 prosent fra 1. januar 2003. Fra 1. august 2003 økes det statlige driftstilskuddet med 750 mill kroner. Dette legger til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på 2500 kroner for en heldagsplass i alle barnehager. Econ`s gjennomsnittspris ca. kr. 3200,-for kommunale og kr. 3400,- for private. Regjeringen varsler også at den vil fremme forslag om en lovfestet plikt for kommunene til å tilby nok barnehageplasser, et kommunalt ansvar for samordnet opptak og ansvar for økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager. Jeg vil si litt nærmere om hvert av disse forslagene.

12 000 nye barnehageplasser i 2003

Først om utbyggingsmål: Stortingsavtalen legger opp til at målet om full behovsdekning skal være innfridd i løpet av 2005. I 2003 skal det legges til rette for etablering av 12 000 nye plasser. Stortinget har bedt om å få seg forelagt en behovsundersøkelse våren 2003 for å fastslå etterspørselen etter barnehageplasser. Endelige måltall for utbygging etter 2003 skal fastsettes på grunnlag av undersøkelsen . Avtalen legger foreløpig til grunn at det skal etableres 32 500 nye plasser i perioden 2003 til 2005, og at målet om full behovsdekning vil være innfridd med 240 000 plasser. Dette tilsvarer en barnehagedekning på 80 prosent for barn i alderen 1 til 5 år.

Behovet for barnehageplasser påvirkes av mange forskjellige forhold, og kan derfor ikke fastsettes en gang for alle. Sannsynligvis vil lavere foreldrebetaling gi høyere etterspørsel. Trolig vil også mange som i dag benytter seg av deltidsplass etterspørre heltidsplass når disse blir langt billigere enn i dag. Erfaringer viser også at etterspørselen stiger etterhvert som barnehagedekningen blir bedre. Situasjonen på arbeidsmarkedet eller tilgang og størrelse på andre støtteordninger for barnefamilier, som kontantstøtten, har også betydning. Regjeringen vil sørge for at det gjennomføres årlige behovsundersøkelser som kan fange opp endringer i behovet for barnehageplasser.

Redusert foreldrebetaling

Statstilskuddet skal økes slik at foreldrebetalingen kan reduseres fra 1. august 2003. Forslaget legger til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på 2500 kroner for en heldagsplass i alle barnehager. Regjeringen har sagt at vi vil komme nærmere tilbake til spørsmålet om en maksimalprisordning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Da vil det foreligge resultater fra en kartlegging og utredning av konsekvensene ved innføring av maksimalpris. Det er ECON Senter for økonomisk analyse som har fått i oppdrag å utrede dette. Bakgrunnen er at det i dag er enormt store variasjoner mellom de enkelte barnehager og kommuner - både når det gjelder betalingssystem og nivå på foreldrebetaling, og vi har faktisk ikke kjennskap til hvor mange barn som omfattes av de ulike systemene. Så vi har derfor ikke godt nok kunnskapsgrunnlag til å beregne kostnadene ved innføring av maksimalpris. Det kan bli mer eller det kan bli mindre kostnader.

Lovfestet plikt for kommunene og kommunalt ansvar for samordnet opptak og krav om likebehandling av private og kommunale barnehager

Stortingsavtalen sier at det fra 1. juli 2003 skal lovfestes en plikt for kommunene til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. En slik bestemmelse vil gjøre barnehager til en lovpålagt oppgave for kommunene. I kommuneproposisjonen signaliserte også Regjeringen at den ville vurdere å innføre en slik plikt for kommunene, men da som en juridisk sikring mot lokal nedprioritering ved overgang fra øremerkede tilskudd til full rammefinansiering. Med den finansieringsordningen som stortingsavtalen legger opp til, hvor staten vil overta hovedansvaret for å finansiere sektoren, er en slik pliktbestemmelse mer problematisk. Det er vanskelig/problematisk å innføre en slik plikt for kommunene uavhengig av nivået på den statlige finansieringen. Regjeringen vil ta hensyn til dette i utformingen av loven.

Avtalen sier videre at kommunen skal ha ansvar for samordning av opptak. Samordning av opptak har flere fordeler. Søkerne får en raskere og mer oversiktlig opptaksprosess. De private barnehagene får bedre muligheter til å sikre søkere til sine ledige plasser. Kommunene får bedre oversikt over behovet for barnehageplasser og dermed et bedre grunnlag for å planlegge og dimensjonere tilbudet. I kombinasjon med en pliktbestemmelse blir dette siste svært viktig.

Vi tar sikte på fra departementets side å sende et notat om nødvendige endringer i barnehageloven på høring i løpet av høsten med påfølgende behandling i Stortinget. Endringene kan da tre i kraft fra 1. juli 2003.

I tillegg har Regjeringen foreslått å innføre tidsfrister for behandling av byggesaker. Dette vil gi en mer effektiv plan- og byggesaksprosess, også for søknader om etablering av barnehager, og vil forhåpentligvis bidra til raskere utbygging. Regjeringen vil også gjennom konsultasjonsordningen gi styringssignal til kommunesektoren om at søknader fra barnehager faktisk blir prioriteret. Regjeringen mener at disse virkemidlene oppfyller stortingsavtalens intensjon om rask behandling av søknader fra barnehager i forbindelse med plan- og byggesaker. Selv om jeg problematiserer litt er jeg glad for at opposisjonspartiene ønsker samarbeid om avtalen.

For øvrig: Barnehager vil bli diskutert i Stortinget nå i forbindelse med budsjettet.

Kvalitet og et kompetent personale

Penger er èn ting, men minst like viktig er det at personalet i barnehagene er i stand til å møte de nye utfordringene – og mulighetene – som barnehagereformen gir. Vi har satt i gang en statlig initiert kvalitetssatsing i barnehagesektoren, som skal pågå i perioden 2001-2003 som også finansministeren så litt an. Departementet har gitt midler, og lagt noen overordnede føringer for arbeidet. Men, det viktigste er det som skjer lokalt. De rutiner og verktøy for kvalitetssikring som utvikles, må fokusere på hva som tjener brukerne best. Den gode barnehagen er et sted der barn får gode aktivitets- og utviklingsmuligheter. Barn må få utfolde seg i trygge men samtidig utfordrende omgivelser. Den gode barnehagen skal være et sted der hvert eneste barn blir sett, verdsatt og forstått.

Det er helt nødvendig at barnehagene har et nærværende og kompetent personale dersom de skal makte denne viktige og krevende oppgaven. . Rammeplanen for barnehager slår fast at barnehagenes viktigste ressurs er menneskene som arbeider der. Og som jeg sa innledningsvis og som jeg ikke kan få understreket nok: Vi har et entusiastisk, engasjert og høyt kompetent personale. Men engasjement og kompetanse er ikke noe du har en gang for alle. Engasjementet kan slokne. Kompetansen utvikles gjennom møte med stadig nye situasjoner. Det er slutt på den tida da vi prøvde å virke utlært i konfirmasjonsalderen. Nå snakker vi om livslang læring. Vi vet at barn i førskolealder lærer mye og lærer fort, og at noe av lærdommen kan følge oss resten av livet. Det er derfor ikke likegyldig hva barna lærer i barnehagen.

Lærer barn å vise omsorg for hverandre - eller å bli seg selv nok?

Blir det enkelte barnet sett og møtt med respekt – eller oversett og møtt med likegyldighet?

Forskningsstiftelsen NOVA.

Forskningsstiftelsen NOVA har på oppdrag fra departementet kartlagt hvordan barnehagestyrerne selv ser på ulike sider ved kvalitetsarbeidet. Det ser ut til at det særlig er vanskelig å innarbeide resultatene på egen vurdering av virksomheten i nye årsplaner. 2/3 av barnehagene sier at de tror de når målet for satsingen innen utgangen av neste år. Dette er utfordrende. Departementet tar denne utfordringen på alvor i neste års arbeid med kvalitetssatsingen. Det ser ut til at barnehagene er gode på samarbeid med foreldrene, svært mange har både brukerundersøkelser og regelmessige foreldresamtaler.

Høgskolen Dronning Mauds Minne i Trondheim har foretatt en undersøkelse. I rapporten "Jaktstart på kjennetegn ved den norske barnehagekvaliteten" får barnehagene mye ros av barn og foreldre. Men rapporten avdekker også no urovekkende: Det er noen barn som er redde for å gå i barnehagen, fordi andre barn erter dem eller er slemme mot dem, uten at de voksne ser det og reagerer. Noen av disse barna sier at de ikke har noen å fortelle det til når de er lei seg. Dette må vi gjøre noe med. Selv om det gjelder få barn, er problemet stort for dem det gjelder. Ingen av oss liker å være redde eller å ikke bli sett eller forstått. Vi voksne kan hamle opp med eller komme unna slike situasjoner på en eller annen måte. Det er ikke like lett for små barn. Barnehagedagen kan synes lang og vond dersom de er redde og ikke blir tatt på alvor. Og det må være svært vondt for foreldre å oppleve at barna deres har det vondt. I det siste er det rettet mye søkelys mot mobbing i skolen. Det er noe som taler for at problemet kanskje begynner tidligere. Jeg ber dere som arbeider i barnehagene om å ha ører og øyne åpne. Barnehagene er tradisjonelt flinke til å arbeide med og for barnas sosiale kompetanse. Tidlig hjelp er dobbelt hjelp. Det kan være at de barna som plager andre barn ikke har det godt selv heller.

Det er verdt å merke seg at Regjeringen sammen med KS, Foreldreutvalget for grunnskolen, Utdanningsforbundet og Barneombudet nylig forpliktet seg til å arbeide for nullforekomst av mobbing på norske skoler innen to år. Målet om null- toleranse for mobbing burde være like aktuelt i barnehagen som i skolen. Vi vet at grunnlaget for barns holdninger til seg selv og andre mennesker legges i førskolealderen. Det er opplagt at barnehagene har en viktig rolle som verdiformidler. Regjeringen mener det er nødvendig å bevisstgjøre arbeidet med verdier og holdninger i barnehagens og skolens hverdag. I samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet har vi derfor gitt støtte til Kristent Pedagogisk Forbunds prosjekt "Verdier i skolens og barnehagens hverdag", med kortnavn "verdiprosjektet". Det er et grasrotprosjekt, hvor barn og foreldre deltar. For barnehagenes vedkommende tar arbeidet utgangspunkt i det verdigrunnlaget som er nedfelt i barnehageloven og rammeplan for barnehager. Rammeplanen forutsetter et bevisst holdningsarbeid. Departementet vil følge opp verdiprosjektet også i 2003.

Vil også nevne at jeg skal ha møte med Utdanningsforbundet, hvor vi skal diskutere kvalitetssatsingen.

Avslutning

Barnehagesektoren er inne i en omstillingsprosess. Denne regjeringen er opptatt av å gi barnehagene og kommunene forutsigbare økonomiske rammer og et tidsriktig regelverk. Dette er viktig for å skaffe barnehageplass til alle som ønsker det. Men en barnehageplass er ikke et gode i og for seg. Barnehagen må være godt for noe og god for noen. Den må være god for det enkelte barnet og for barnets foreldre. Først da kan vi si at barnehagen bidrar til et godt oppvekstmiljø, et levende nærmiljø og det gode samfunn.

Det er positivt få være med på det siste, store krafttaket for å sikre foreldre en reell frihet når de skal velge omsorgsordninger for sine barn. Jeg ønsker oss alle lykke til i denne innspurten på vei mot målet!