Reisekostnader ved samvær

av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Det økonomiske forholdet mellom foreldrene er i utgangspunktet et privatrettslig forhold. Dette betyr at foreldrene har full avtalefrihet og kan avtale den fordelingen av reisekostnadeneved samvær som de mener er best egnet i deres konkrete situasjon.

Fra 1. januar 2002 endres hovedregelen i barneloven slik at reisekostnader ved samvær skal fordeles mellom foreldrene etter deres inntekter, dersom partene ikke blir enige om noe annet. I dag er det den av foreldrene som har samværsrett som dekker reisekostnadene, om ikke foreldrene har avtalt noe annet.

Mitt utgangspunkt er at barnet har rett til samvær med begge foreldre uavhengig av økonomi, og at barnets beste skal stå i fokus. For at barnet skal få gjennomført samvær er det viktig at begge parter medvirker.

Begge må derfor bidra så godt de kan med å gi hverandre de inntektsopplysninger som trengs. Dersom en av foreldrene mener det foreligger særlig grunn til ikke å dele på kostnadene, kan saken bringes inn for fylkesmannen eller for domstolen. Slike grunner kan f.eks. være at det er store inntektsforskjeller mellom partene, samtidig som reisekostnadene er høye. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet om betalingen, må den som hevder å ha krav mot den andre ta dette opp i et søksmål for retten.

Med reisekostnader menes alle utgifter som knytter seg til selve reisen til barna, og reisen til en voksen hvis barnet ikke kan reise alene. Barnets beste skal være avgjørende, og i noen tilfeller er en dyrere reisemåte nødvendig. Rundt 220 000 barn bor bare sammen med den ene av foreldrene. Mange foreldre velger å bosette seg i nærheten av hverandre og barna har derfor kort reisevei når de skal ha samvær med far eller mor.

Barne- og familiedepartementet har sendt ut et rundskriv om endringen til bla. fylkesmennene. Det er utarbeidet en brosjyre om temaet, og du finner utfyllende informasjon på vår internettside www.bfd.dep.no.

Jeg og Barne- og familiedepartementet får mange henvendelser fra personer som på en eller annet måte opplever regelverket som urettferdig. Regelverket vil aldri bli fullt ut rettferdig for alle, vi forsøker å finne den løsningen som er best for både barn og foreldre. Det beste for barna er at de får mulighet til å være sammen med begge foreldrene, uavhengig av økonomiske uenigheter mellom mor og far.

(på trykk i regionaviser des. 2001)