Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Tale på regjeringens ett-årsdag: Barn har ikke vikeplikt

Oslo, 19. oktober 2002

Diktet "Mauren" av Inger Hagerup

Liten ?

Jeg ?

Langt ifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst

Er du større enn deg selv,

kanskje ?

Barn er ulike oss voksne, men de er like verdige.

Barn skal ikke ha vikeplikt i vårt samfunn. Læres barn opp til å ha vikeplikt i samfunnslivet fremfor deltakelse og engasjement, kan de lett komme til å vike unna senere i livet også.

Voksensamfunnet mottar i dag mange og viktige impulser fra barn og unge. De unge er mindre bundet til tradisjoner og konvensjoner, og tilsvarende mer åpne for alternative løsninger som voksensamfunnet ennå ikke ser. Ungdom kan ha parabolske evner. De fanger opp og reagerer på signaler som ennå er for langt vekke til å fanges opp av voksensamfunnets antenner. Vi har sett dette når det gjelder likestilling og oppmyking av kjønnsroller, motstand mot vold og rasisme, internasjonal solidaritet, engasjement i natur- og miljøspørsmål, utvikling av moter og musikk og i forhold til de nye mediene.

Barn og unge kan være samfunnsfornyere. Det er i stor grad opp til oss voksne hvor godt dette potensialet blir benyttet. Barn og unge engasjerer seg og har ofte en rettferdighetssans som det står respekt av. Når barn og unge får mulighet til å si hva de mener bør rettes på, tar de like gjerne opp andres behov som for eksempel eldreomsorg, fattigdom og sult i verden, så vel som egne ønsker og behov. Så - bort med vikeplikten!

Vi lever i et sterkt kommersialisert samfunn. Internasjonal medieindustri legger et enormt press på barn og unge med hensyn til hva de skal like og hvem de skal være lik. I skyggen av bl.a. dette opplever skremmende mange å bli rammet av alvorlige personlige problemer – som rusmisbruk, psykiske lidelser og spiseproblemer.

Vi må slippe ungdom til i langt større grad på dere egne arenaer og på deres egne premisser! Barn og unge skal ikke ha vikeplikt for kommersielle behov. De trenger steder og miljøer der de kan spille sin egen musikk, lage sitt eget teater, drive sin egen politikk, i det hele tatt få større innflytelse over det som foregår på ulike arenaer. Barn og unge er en viktig ressurs i et hvert lokalmiljø i alle kommuner. Hvis barn skulle utsettes for vikeplikt for kommersiell kultur, vil det bety forflatning av barne- og ungdomskulturen og mange ville bli "overkjørt". Lokal og nasjonal ungdomskultur skal være kjennetegnet av mangfold og deltakelse.

Tar vi barndommen fra barna når vi gir dem medvirkning i egen barnehage, eller når vi gir dem høringsrett ved fylte sju år i saker som vedrører dem?

Nei, ikke hvis vi ikke behandler dem som "små voksne", men som de barn de er.

I en barnehage diskuterte de sammen hvordan ungene burde være overfor hverandre når de ble uenige, og de fant noen "kjøreregler". En av ungene sa senere om dette: Ja, vi får lov å bli sinte, men de voksne bestemmer hvor sinte vi kan bli. Og de voksne bestemmer også om det var nødvendig å bli sint.

En god barndom, inkludert trygge og stabile familieforhold, er antakelig den viktigste forutsetningen for å bli et godt menneske som voksen. Men mange barn og unge blir dessverre frarøvet denne forutsetningen - i vårt eget land, men ennå mer andre steder i verden.

Tove Ditlevsen har skrevet noe av det vareste og såreste om å bli frarøvet barndommen : ’De gjorde et barn fortred’, der hun skriver om overgrep og angst og viser hvordan barn blir gjort fortred på mange områder gjennom barndom og ungdom, og at det former deres vanskelige voksenliv.

Barn har rett til beskyttelse, om nødvendig også mot sine nærmeste. Barn og unge som observerer eller selv blir utsatt for vold i familien har lenge vært en for lite synlig gruppe. I den siste tiden er imidlertid familievold blitt satt på dagsorden, og dermed er det skapt økt oppmerksomhet omkring barn som blir utsatt for vold hjemme. Forskning har vist at barn tar skade av å leve i en situasjon hvor de er vitne til voldsutøvelse mot mor. Vold mot kvinner er derfor ofte også barnemishandling. La meg slå fast: Familievold er ikke et privat problem! Vold mot barn er et angrep på samfunnet og et samfunnsmessig ansvar å bekjempe.

I utviklingsland og noen av våre naboland i øst, frastjeles millioner av barn sin barndom, og det finnes profesjonelle, kriminelle bander som har spesialisert seg på å stjele barndom, gjennom å drive handel med unge kvinner og barn. Denne organiserte kriminaliteten har ingen skrupler, og den gir stor fortjeneste. Vi må bekjempe etterspørselen med alle tilgjengelige midler.

Hvem er disse som stjeler barndom gjennom seksuelle overgrep? De er hovedsakelig menn, ikke minst fra den vestlige verden, inkludert vårt eget land. Dette er et menneskemarked, der etterspørselen bestemmer tilbudet.

Hva gjør vi så? Vi sier ja til barna, regjeringen sier ja – til følgende forpliktelser:

• Ja til at barnets beste fokuseres i lover og regler som kommer, at barnets rettigheter ikke har vikeplikt for voksnes rettigheter
• Ja til at FNs barnekonvensjon inkorporeres i norsk rett
• Ja til internasjonal solidaritet og mer bistand
• Ja til forpliktende foreldreskap og voksenansvar
• Ja til den gode barnehagen, der trenet personale ser, forebygger, varsler og er føre-var
• Ja til et kompetent og effektivt barnevern
• Ja til opplysningsplikt foran taushetsplikt mellom hjelpeinstanser
• Ja til bekjempelse av etterspørselen etter barn for seksuell utnyttelse
• Ja til bekjempelse av vold og mobbing
• Ja til etisk holdningspåvirkning
• Ja til barnets deltakelse og innflytelse
• Ja til barnets forkjørsrett – det handler om demokrati!!

Vi må alle som voksne ta ansvar for barna – vi må se……..våre egne barn og verdens barn.

Diktet "Ingen ser" av Bente Bratlund Mæland:

Finst noko vondare enn dette at ingen ser.

Kor mange går ikkje omkring oss berande si einsemd,

sine smerter, sine innekapsla sår…..

Og ingen ser det. Ingen har tid til å sjå.

Kor mange tause rop blir ikkje løfta så nær oss at vi kunne møtt dei

om vi berre stogga ørlite på i vårt renn.

Så godt det er å kunna luta mot einannan og gje kvarandre kvile….

Av alle dei hemmelege lengslene våre, er ikkje dette den største:

"Sjå meg".