Trossamfunn og vigsel

av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Jeg viser til artikkel i Bergens Tidende og VG 30. juni om en vigsel foretatt av trossamfunnet Forn Sed. Det norske lovverk har helt klare bestemmelser om godkjennelse av trossamfunn, og derav muligheten for innvilgelse av vigselrett.

Foreningen Forn Sed ble godkjent som trossamfunn av fylkesmannen i Oslo og Akershus i 1999. Godkjennelser av trossamfunn er regulert i lov om trudomssamfunn og ymist anna fra 1969. Når en forening er blitt godkjent som registrert trossamfunn og har en godkjent forstander, kan den søke om å foreta vigsler ifølge ekteskapsloven. Siden Barne- og familiedepartementet i 1990 overtok ansvaret for ekteskapslovens bestemmelser om vigsel, har ca 160 registrerte trossamfunn fått godkjent formen for ekteskapsinngåelse. Dette omfatter også samfunn tilsvarende Foreningen Forn Sed.

Dersom vigselsritualet oppfyller formkravene og ikke kan sies å stride mot norsk lov eller alminnelige likestillingsprinsipper blir søknaden innvilget. Ekteskapsloven stiller altså kun krav til formen i vielsen. For eksempel må brudefolkene møte personlig, og i nærvær av to vitner erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Det er for eksempel ikke adgang til å inngå ekteskap i Norge ved stedfortreder eller over telefon. I tillegg prøver departementet at vigselsritualet ikke strider mot norsk lov eller alminnelige likestillingsprinsipper. Det er for eksempel ikke adgang til å avtale medgift eller at kvinnen skal være underordnet mannen. Loven åpner ikke for at det skal være mulig å foreta en prøving av behovet for vigselskompetanse. Med andre ord vil et godkjent trossamfunn få vigselsrett dersom ovennevnte formkrav er oppfylt. Det ligger dermed ikke en politisk vurdering til grunn om godkjente trossamfunn skal få innvilget vigselsrett.


(på trykk i VG og Bergens Tidende 3. juli 2002)