Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Åpningshilsen til Barne- og Ungdomstinget

25. april 2003

Takk for invitasjonen! Hyggelig å se dere igjen. Noen av dere kjenner jeg fra før, og en rekke ansikter husker jeg igjen fra kontaktkonferansen i november fjor. Det har blitt en tradisjon at barne- og familieministeren er med på å åpne barne- og ungdomstinget. Selv er det andre gangen jeg er her, og dere skal ikke se bort fra at jeg dukker opp neste år også! Det er ikke så rart at statsråder kommer hit. Barne- og ungdomstinget er kanskje den viktigste møteplassen for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge. Til sammen representerer dere tusenvis av barn og unge som daglig engasjerer seg i viktig frivillige arbeid. Frivillig arbeid er, som dere sikkert allerede har skjønt, et område som denne regjeringen prioriteter meget høyt. Derfor er jeg er opptatt av at vi har en god dialog, slik at vi sammen kan skape grobunn for nye spennende prosjekter og aktiviteter for og med barn og unge over det ganske land og i det enkelte lokalsamfunn.

Regjeringens barne- og ungdomspolitikk

Journalister, politikere og forskere fokuserer ofte på problemene i ungdomsmiljøene. Ungdom er lite engasjerte, de ruser seg oftere enn før og stadig flere blir kriminelle og tyr til vold. Men det er ikke slik virkeligheten er. Det står ganske bra til blant ungdom i Norge i dag. I fjor ble det gjennomført en spørreundersøkelse som heter ”Ung i Norge 2002”. Nesten 12 000 elever i ungdomsskolen og i videregående skole har svart på en rekke spørsmål om emner som skoleprestasjoner, forhold til foreldre, pengebruk og om og hvor mye de deltar i organisasjoner. Et stort flertall av norsk ungdom har det bra! De trives på skolen, de har godt forhold til sine foreldre, de dyrker vennskap og deltar i varierte fritidsaktiviteter.

Med dette mener jeg ikke at vi skal føre en passiv barne- og ungdomspolitikk. Snarere tvert imot. Stortingsmelding nr. 39, som har fått navnet Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge, er den første samlede melding om barne- og ungdomspolitikk som er lagt frem her i landet. Den ble lagt fram i fjor vår, og vil forhåpentligvis bli behandlet av Stortinget før sommerferien. I meldingen fremheves det at de overordnede mål for barne- og ungdomspolitikken er å stimulere til:

• gode og trygge oppvekstvilkår med plass for mangfoldet
• en aktiv familiepolitikk som gir barn en god start
• mulighet til selvstendighet og egenutvikling
• medansvar og innflytelse over eget liv og i samfunnet
• solidaritet, ansvar og respekt for andre

Stortingsmeldingen legger opp til en bred innsats for å bedre oppvekstmiljøet for barn og ungdom. Et hovedperspektiv er at barn og unges kreativitet og skapertrang, evne til kritisk tenkning og engasjement er en kjempeviktig ressurs for samfunnet. Nettopp fordi mange barn og unge får utløp for sin kreativitet og sitt engasjement gjennom å delta i de organisasjonene som dere representerer, er denne regjeringen opptatt av å bedre vilkårene for frivillig arbeid i Norge.

Å styrke barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnsutviklingen er et gjennomgående tema i meldingen. Det finnes mange måter å delta på og mange veier til innflytelse. For det første er en viktig forutsetning for medvirkning pålitelig informasjon tilrettelagt for ungdom. God – og tilpasset - informasjon er viktig for at ungdom skal kunne gjøre gjennomtenkte valg i spørsmål som angår sitt eget liv, og for at de skal kunne nyte godt av sine rettigheter som fullverdige medlemmer av samfunnet. Tidligere i år åpnet jeg nettportalen ung.no. Nettstedet er en møteplass for ungdomsinformasjon på tvers av etatsgrenser og forvaltningsnivåer. Ungdom får her tilgang til et nettsted med høy innholdsmessig kvalitet og stor tematisk bredde og dybde. Jeg håper disse nettsidene blir brukt, og jeg oppfordrer dere til å spre informasjon om tilbudet i egen organisasjon.

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er helt klart en viktig arena for deltakelse og innflytelse, og oppleves av mange kommunepolitikere som pressgrupper som de må ta hensyn til. Ved å stå sammen kan barn og unge påvirke kommunepolitikerne til å styrke innsatsen for barn og ungdom lokalt. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene har selv klare utfordringer i å tilrettelegge for økt innflytelse fra barn og ungdom. Jeg vet at mange av dere arbeider aktivt med denne problemstillingen, og det er bra!

Barne- og ungdomsorganisasjonene er ikke den eneste veien til deltakelse og innflytelse. Mange kommuner og fylkeskommuner har opprettet kanaler for å sikre barn og ungdom deltakelse og innflytelse, eksempler på dette er ungdomsråd, ungdommens kommunestyre og liknende. Det er bra at kommunene tar ansvar, men utfordringene er likevel mange. En klar utfordring er å sikre at barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn får uttale seg. En annen er å følge opp forslagene fra de unge og gi dem tilbakemelding på saker de har uttalt seg om.

Stortingsmeldingen nr. 39 inneholder med andre ord en rekke forslag av betydning for barn og ungdom deltakelse. For å stimulere til en god barne- og ungdomspolitikk i kommunene vil regjeringen også årlig utpeke en barne- og ungdomskommune. Dette skal være en kommune der barn og ungdom har innflytelse og som har utmerket seg gjennom et langsiktig arbeid for å bedre oppvekstmiljøet. Barne- og familiedepartementet skal arrangere en større konferanse til høsten, hvor blant annet Norges første barne- og ungdomskommune vil bli utpekt.

Barn og ungdom er også en viktig ressurs i Norges internasjonale samarbeid. Som ledd i arbeidet med regjeringens tredje rapport til FN om barnekonvensjonen har barn og unge, gjennom prosjektet ”Livet under 18”, for første gang deltatt i rapporterings-prosessen. ”Livet under 18” var et samarbeidsprosjekt mellom Barneombudet, Forum for barnekonvensjonen, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Barne- og familiedepartementet. Til sammen har 1000 barn og unge i alderen 10-19 arbeidet i prosesser over en eller flere dager. I tillegg har 2-3000 elever i ungdomsskole og videregående skole bidratt gjennom Elevinspektørene – en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever gir sin vurdering av skolen. Tilbakemeldingene vi har fått tyder på at metodikken har fenget barn og unge, og gjort barnekonvensjonen mer synlig og aktuell. Som et av resultatene i prosjektet er erfaringer og løsningsforslag fra barn og unge tatt inn i rapporten til FN og plassert under relevante artikler i barnekonvensjonen. Rapport blir sendt til FN i løpet av april.

Barnekonvensjonen har betydd mye for utviklingen av den statlige barne- og ungdomspolitikken de siste ti årene. Jeg er svært glad for å kunne fortelle dere at denne regjeringen nå har foreslått for Stortinget å inkorporere barnekonvensjonen i norsk lov. Vi foreslår også endringer i lovverket for å synliggjøre konvensjonen bedre, og for å gjøre det tydelig for alle hvilke rettigheter og plikter som følger av barnekonvensjonen i ulike sammenhenger.

Bedre økonomiske rammevilkår for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Når jeg med god samvittighet kan si at denne regjeringen prioriterer de frivillige barne- og ungdomsarbeidet høyt, så er det fordi vi både har tatt mål av oss å bedre oppvekst- og levekårene for barn og unge generelt sett, og fordi vi har gjort noen viktige grep for å bedre de økonomiske rammevilkårene for det frivillig arbeidet spesielt.

Regjeringen har satt av betydelige ressurser til frivillig sektor de siste årene, og det er svært hyggelig at disse midlene i stor grad har kommet det frivillige barne- og ungdomsarbeidet til gode. Aldri før har de statlige rammevilkårene for frivillig barne- og ungdomsarbeid vært bedre enn de er i dag. Jeg vil bruke litt av min tilmålte tid til å si litt om fire av våre tilskuddsordninger:

Frifond

Målet med Frifond er å støtte aktiviteter blant barn og ungdom lokalt. Barne- og familiedepartementet har i sitt budsjett for 2003 bevilget 33,5 millioner til Frifond. I tillegg vil Frifond fra og med i år få en andel av spilleoverskuddet. Disse midlene fordeles i løpet av våren. Tilskuddsordningen er i sterk vekst, og i følge beregninger vil spilleoverskuddet nærme seg 135 millioner kroner i 2005. I følge en nylig framlagt evalueringsrapport fra Rogalandsforskning er organisasjonene meget fornøyd med Frifond. Dette er en enkel og ubyråkratisk ordning som bidrar til å løfte det frivillige barne- og ungdomsarbeidet i mange lokalsamfunn. Frifond har styrket økonomien, og ført til et økt aktivitetsnivå i en rekke frivillige lag og grupper. Midlene til Frifond vil øke i årene framover. Det er derfor viktig at dere hjelper til med å spre informasjon om Frifond i egen organisasjon og i lokale og nasjonale nettverk, slik at midlene når godt ut til frivillige barne- og ungdomsarbeidet lokalt.

Tilskuddsordningen for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Barne- og familiedepartementet har også fastsatt nye regler for tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Jeg håper at den nye og forenklede forskriften som ble vedtatt i desember i fjor bidrar til økt aktivitet og større mangfold av barne- og ungdomsorganisasjoner. Forskriften har gjort det enklere for små organisasjoner med begrenset grunnlag for rekruttering å skaffe seg stabile driftsinntekter. I tillegg vil et nytt etableringstilskudd gjøre det lettere å etablere en organisasjon. Søknadsfristen gitt ut i januar i år, og jeg er glad for å kunne fortelle dere at 13 nye organisasjoner har søkt om tilskudd. Fordelingsutvalget er i ferd med å vurdere disse søknadene, og noen organisasjoner har allerede fått en positiv behandling.

Ungdomstiltak i større bysamfunn

Frivillige lag og organisasjoner kan også søke om midler til ungdomstiltak fra en annen av Barne- og familiedepartementet sine tilskuddsordninger "Ungdomstiltak i større bysamfunn". Formålet med ordningen er å bedre oppvekst- og levekår for ungdom i de byene som omfattes av ordningen, det vil si Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Fredrikstad, Skien og Sandnes. Tilskuddsordningen er på rundt 19 millioner kroner. Den største delen av bevilgningen er fordelt mellom bykommunene slik at de selv kan avgjøre hvilke tiltak og prosjekter som skal få støtte. Resten skal brukes til strakstiltak for å løse oppgaver og problemer av mer akutt karakter i ungdomsmiljøene, til utviklingsarbeid rettet mot bykommunene og samarbeidstiltak mellom bykommunene og nabokommunene. Frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper søker gjennom den bykommunen de tilhører. Eksempler på organisasjoner som har fått støtte de siste årene er African Youth, Himmilo Youth og Vålerenga mot rasisme. De fleste kommuner har 1. november som søknadsfrist, så husk å følge med!

Nytt av året er at byene i tillegg har fått 2,5 millioner kroner til tiltak som tar sikte på å nå unge berørt av fattigdomsproblemer. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner har dermed også en mulighet til å påvirke eller samarbeide med bykommunene om å bekjempe fattigdom.

Idébanken

Idébanken er en tilskuddsordning som administreres av LNU, men pengene er bevilget av Barne- og familiedepartementet. Gjennom denne tilskuddsordningen, som i år er på 1 million kroner, har det siden 1998 blitt gitt tilskudd til flerkulturelle aktiviteter blant barn og unge i regi av frivillige organisasjoner og lokale ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Formålet er å stimulere til aktivitet og bedre dialog mellom barn og unge med ulik kulturell bakgrunn. Idebanken skal også lagre og formidle erfaringer fra tiltak og prosjekter mot rasisme og diskriminering. Erfaringene med idébanken er gode, og departementet har derfor tildelt noe mer midler til denne ordningen i år.

Vi setter med andre ord av mange penger til det frivillige barne- og ungdomsarbeidet, men det er viktig å huske at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom flere penger og økt frivillig aktivitet. Denne sammenhengen må dere selv etablere. Jeg er glad for at dere nå kanskje må bruke mindre tid på kakelotteri og andre pengeinnsamlinger. Utfordringen nå er å omsette denne tiden til frivillig innsats på andre områder. Dere må ikke bli usynlige i lokalsamfunnet selv om dere kanskje slipper å stå på torget eller utenfor matbutikken med loddbøker. Bruk heller lørdagene til å markedsføre de flotte aktivitetene deres, og få barn og ungdom med dere på neste klubbkveld.

La heller ikke pengene styre hva dere kan få til. Jeg håper at vi aldri komme dithen at vi avlyser aktiviteter fordi vi ikke har moderne og fancy nok utstyr. Det er ingen som trenger en datamaskin eller cd-brenner for å vise omsorg for sine medmennesker. Det er ikke sikkert at det er de oppdaterte hjemmesidene på nettet som gjør at nettopp din organisasjon klarer å rekruttere flere medlemmer!

Ikke misforstå. Jeg er svært glad for at det frivillige barne og ungdomsarbeidet i Norge har fått flere ressurser, og jeg håper pengene blir en kilde til kreativitet og nyskapning i frivillighets-Norge. Det er likevel på tide at vi nå får mer kunnskap om hvordan tilskuddsordningene totalt sett virker inn på det lokale barne- og ungdomsarbeidet i Norge. Bidrar ordningene våre til å styrke sivilsamfunnet, og hva skjer med de kommunale bevilgningene når statsstøtten øker? Dette er viktige problemstillinger som vi må få vite mer om. I barne- og ungdomsmeldingen varslet regjeringen at den ønsket en helhetlig evaluering av tilskuddsordningene til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Departementet vil i løpet av våren ta initiativ til denne evalueringen, og kanskje har jeg nye og spennende data å presentere for dere på Barne- og ungdomstinget neste år.

Selv om regjeringen er opptatt av at organisasjonene selv bestemmer hvordan statsstøtten skal brukes, så tar jeg meg likevel den frihet å utfordre dere litt på en del områder hvor jeg mener dere har et politisk, sosialt og moralsk ansvar.

Organisasjonenes samfunnsmessige rolle

Fattigdom og kommersialisering

Regjeringen har tatt mål av seg å gjøre noe med den nye fattigdommen som har fått fotfeste i samfunnet vårt. Regjeringen la i fjor høst fram en egen tiltaksplan mot fattigdom, og temaet er også omtalt i barne- og ungdomsmeldingen. Når det gjelder barne- og ungdomsorganisasjonenes rolle i dette bildet viser barne- og ungdomsmeldingen til at det er et stort kommersielt press mot barn og unge i fritiden, jf. Nyborg utvalgets utredning Oppvekst med prislapp?. Regjeringen har på bakgrunn av utvalgets utredning foreslått tiltak for å redusere det kommersielle presset rettet mot barn og ungdom. I den tiltaksplanen regjeringen presenterte den 10. april i år framgår det at regjeringen ønsker en dialog med de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene om hvordan en i samarbeid kan bidra til å redusere det kommersielle presset. Dialogen er i gang! På Barne- og familiedepartementets kontaktkonferanse med de frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i november i fjor ble det blant annet fokusert på kommersialisering og fattigdomsproblemer. På konferansen kom det fram at organisasjonene er opptatt av disse problemstillingene, og at mange ønsket å fortsette å arbeidet mot fattigdom og videreføre dialog og eventuelt etablere samarbeid med offentlige myndigheter. Jeg håper denne konstruktive og målrettede dialogen fortsetter. Jeg er også svært glad for at Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner selv har satt fattigdom og organisasjonenes sosiale ansvar på dagsorden, blant annet gjennom å arrangere et vellykket fattigdomsseminar rett før påske.

Barnefattigdom handler blant annet om barn som av økonomiske grunner ikke har samme muligheter som andre til deltakelse og aktivitet, både i fritiden og i skolesammenheng. Videre handler det om barn som ikke har goder som oppleves som selvfølgelige for andre barn. Dette er den nye formen på fattigdom, som kan ramme hardt i et samfunn med almen høy levestandard og sterkt kjøpepress rettet mot barn og unge. Regjeringen er opptatt av at lag og foreninger har et viktig ansvar for å forhindre at barn og ungdom faller utenfor aktivitetene av økonomiske eller andre årsaker. De frivillige barne og ungdomsorganisasjonene er og bør forbli billige og gode møteplasser for barn og ungdom. Jeg er opptatt av at organisasjonene ikke bidrar til å forsterke kjøpepresset rettet mot barn og ungdom. Høye deltakeravgifter og kostbart utstyr kan føre til at barn fra fattige familier ikke kan delta på lik linje med sine jevnaldrende.

Dere må ikke lage tersklene for å slippe inn i den frivillige verden så høye at dere ekskluderer enkelte grupper eller, som jeg allerede har nevnt, gjøre det så krevende å sette i gang med aktiviteter at de frivillige ikke orker eller klarer å være med lenger.

Kjøpepresset er et problem for langt flere enn barn fra fattige familier. Hvor mange tror dere får et dårligere selvbilde som en følge av den allestedsnærværende motereklamen? Jeg tror det er mange, og vi vet at barn og ungdom er spesielt sårbare. Yngre og yngre jenter slanker seg og spiseforstyrrelsene øker i samfunnet vårt. Det bør være et viktig mål at de frivillige organisasjonene i størst mulig grad er og forblir en motkultur til kjøpekulturen. Ledere i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner er viktige rollemodeller for barn og unge. Det er viktig at lederne er sin rolle bevisst, og bidrar til å forsterke selvbildet hos barn og unge.

Når jeg først er inne på temaet rollemodeller, så har jeg lyst å si noen ord om et ungdomsfenomen som fikk en del omtale rett før påske, nemlig Jackassing, eller det at noen barn og unge utsetter seg selv for fare. Mange av dere så sikkert innslaget på NRK hvor unge gutter dynket seg med gass og tente på seg selv? Guttene har sikkert inspirert en rekke andre ungdommer til å finne på andre enda mer ekstreme vågestykker. Dagblad journalisten Andreas Hompland mener at reality-TV er en parallell til dette fenomenet. De som ikke får være med på reality-TV kan nå sette opp sine egen forestillinger, og kanskje kommer de også på TV! Det kan sikkert være tilfelle, men jeg tror at dette også kan være uttrykk for at ungdom mangler fysiske og sosiale utfordringer, og at de søker ekstreme opplevelser for å uttrykke seg selv som individer og for å markere avstand til voksensamfunnet. Dette burde være en tankevekker for dere. Det må ikke bli slik at organisasjonene bare er til for de snille og flinke ungdommene. Jeg mener selvsagt ikke at de frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner skal bli den nye møteplassen for ”smertejegere”, men jeg tror at dere kan bli flinkere til å framstå som mer ”grensesprengende”, både sosialt og politisk.

Mobbing

Regjeringen har sammen med Kommunenes Sentralforbund, Foreldreutvalget for grunnskolen, Utdanningsforbundet og Barneombudet forpliktet seg til å arbeide for nulltoleranse mot mobbing i barnehage, skole, og fritidsmiljø, og partene har sammen undertegnet et manifest mot mobbing.

Mobbing angår oss alle. Hvis vi kjenner etter, har de aller fleste av oss erfaring med mobbing. Noen har blitt alvorlig plaget selv, andre har deltatt i mobbing. Og noen har opplevd begge deler. Vi vet hvor vondt det kan være og hvor urettferdig det føles, og hvor dårlig vi kan føle oss etterpå hvis vi har vært med å plage andre. Derfor vet de aller fleste hva Manifest mot mobbing handler om. Vi vet også noe om hva som fører til mobbing. Og vi vet noe om hva som må til for å forhindre og stoppe mobbing. Det er et godt utgangspunkt for at manifestet skal føre til resultateter.

Mobbing finnes dessverre overalt i samfunnet; i barnehagen, i skolen, i organisasjoner og fritidsmiljø og i arbeidslivet. Mobbere og mobbede flytter fra den ene arenaen til den andre. Derfor er det så viktig at Manifest mot mobbing rettes mot hele oppvekstmiljøet. Arbeidet mot mobbing er kommet ganske langt i skolen, men problemet slutter ikke der. Jeg vil derfor ta initiativ til at også andre viktige barne- og ungdomsmiljøene blir trukket mer aktivt inn i dette arbeidet. Da tenker jeg blant annet på dere, de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene, men også på fritidsklubbene og barne- og ungdomsrådene i kommunene.

Jeg vet at flere av dere arbeider mot mobbing allerede. 4H er en blant mange organisasjoner som setter fokus på mobbing i egen organisasjon. I sitt medlemsblad forteller landsstyret at 4H ”Gjennom voksenkontakt og positive aktiviteter ønsker …å skape trygghet for den usikre og en kultur uten rom for mobbing”. Jeg oppfordrer dere herved til å følge 4Hs eksempel, og setter opp nulltoleranse mot mobbing som et viktig mål å jobbe mot.

Mobbemanifestet ble sendt til barne- og ungdomsorganisasjonene rett før påske. Jeg håper dere tar manifestet på alvor, og ikke lar det bli liggende i en skuff. Visjonen om nulltoleranse for mobbing krever at en setter søkelyset på verdi- og holdningsskapende arbeid, og da har dere de beste forutsetninger for å gjøre noe med problemet. Solidaritet, ansvar og respekt for andre er viktige verdier i de frivillige barne- og organisasjonene.

Integrering

Norge er et flerkulturelt samfunn. Ved inngangen til 2001 representerte barn og unge med minoritetsbakgrunn om lag 6 prosent av samtlige barn og unge i Norge. Dessverre utsettes noen av disse for rasisme og diskriminering. Dette kan vi ikke akseptere. Mange i salen her har sikkert vært sterkt engasjert i antirasistisk arbeid. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner er viktige i kampen mot rasisme og diskriminering, som igjen er et hinder for integrering.

Idébanken er som tidligere nevnt en støtteordning som har som mål å redusere skillene mellom minoritetsungdom og norsk ungdom. I en nylig framlagt evalueringsrapport framgår det at ordningen fungerer bra. Av tiltak som har fått støtte er ”bevisstgjøring og kunnskapsformidling” til etnisk norske om holdninger, andre kulturer og minoritetsgruppers situasjon. Mange prosjekter er rettet mot identitetsutvikling og organisasjonsutvikling blant minoriteter. Kjempebra, men jeg savner flere prosjekter og aktiviteter som fokuserer på samarbeid mellom etnisk norske og minoritetsgrupperinger. Jeg utfordrer dere herved: Ikke sitt på hver deres tue og snakk om hvor dumt det er med rasisme, men ta kontakt med hverandre og skap spennende aktiviteter sammen!

Jeg håper jeg med dette har gitt dere litt å tenke på og noen utfordringer å strekke dere etter. Regjeringen bygger sin politikk på at organisasjonene ikke er til for staten, men at organisasjonene har egenverdi. Ikke bare utfører organisasjonene mye arbeid som det offentlige ikke vil makte alene, men deltakelse i organisasjonslivet er jo verdifullt i seg selv. Vi ønsker ikke å bestemme hva de frivillige organisasjoner skal drive med. Dette mener vi dere gjør best selv. Med dette mener jeg ikke at de frivillige organisasjonene ikke har et sosialt ansvar. Selvfølgelig både har og tar organisasjonene ansvar, men jeg mener at vi politikere ikke skal fortelle dere hvordan dere skal fylle dette ansvaret. Det må dere finne ut av selv.

Jeg nevnte tidligere at regjeringen ønsker å ta utgangspunkt i barn og unges kreativitet og skaperglede. Vet dere forresten hva dalføret her blir kalt for? Kunstnerdalen, fordi kjente kunstnere som Edvard Munch, Christian Krogh og Tidemand og Gude malte mange mesterverk her. Det er noe ved det trolske landskapet rundt her som gir folk inspirasjon og skaperglede. Jeg håper dere også blir inspirert av å være her, og at dette blir en helg med spennende debatter som gir dere fornyet inspirasjon og løft i egen organisasjon når dere kommer hjem. Da gjenstår det bare å takke for meg, og ønske dere alle sammen ei spennende og inspirerende arbeidsøkt.