Barne- og ungdomsmeldingen er konkret

Av barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF)

En viktig stortingsmelding om barne- og ungdomspolitikk er nå til behandling i Stortinget. I Dagsavisen 23. februar stiller Alise Narjord, leder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, spørsmål ved om det er mulig med en statlig barne- og ungdomspolitikk. Dette synes hun ikke kommer klart til utrykk i Stortingsmelding nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Hun etterlyser også konkrete tiltak i meldingen og klargjøring av ansvarsdelingen mellom regjering og kommune.

Som barne- og familieminister er jeg stolt over denne første samlede meldingen om barne- og ungdomspolitikk, og jeg stiller meg noe undrende til Narjord sine innvendinger. Meldingen er svært konkret. Hvert kapittel avsluttes med oversikt over satsingsområder og tiltak, summert til 168 samlet sett. At Narjord ikke har lagt merke til dette er merkelig, siden hun senere i innlegget stiller spørsmål ved om det er avsatt midler til kommunene til de mange positive tiltakene.

Selv om jeg kan forstå Narjord sin bekymring for at dårlig kommuneøkonomi kan gå på bekostning av tilbud til barn og ungdom, så er det en sterk påstand at det ikke lenger er mulig med en statlig barne- og ungdomspolitikk. Tvert imot tror jeg det er viktig at statlige myndigheter kommer med klare signal til kommunene. Fra andre hold har vi fått ros nettopp for at meldingen inneholder mange konkrete forslag og oppfordringer til kommunene som er nyttige i den politiske debatten lokalt. Mange av forslagene krever heller ikke nye midler, men kanskje heller at kommunene organiserer arbeidet på andre måter, og ikke minst sikrer en aktiv dialog med barn og ungdom, foreldre og frivillige organisasjoner.

Narjord og jeg er sikkert enige om at det er viktig å stimulere kommunene til å utøve en enda bedre barne- og ungdomspolitikk. Dersom hun har konkrete forslag, tar jeg gjerne imot dem.

(på trykk i Dagsavisen 1. mars)