Bidrag og rettferdighet

av barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF)

Forsker Margunn Bjørnholt mener (Dagsavisen 4. mars) at nye bidragsregler er "dårlig nytt for barn av skilte foreldre". Men hovedfokus i de nye reglene er jo nettopp barna.

Begge foreldre har plikt til å sørge for felles barn. Når de selv ikke er enige og det offentlige fastsetter bidrag, skal reglene sikre at forpliktelsen fordeles mest mulig rettferdig. Den som tjener mest skal betale mest av det samlede bidrag til barnet. Men foreldre står fritt til å avtale bidrag, samvær og annen innsats for barna slik de vil. Private avtaler er som regel best, både for foreldre og barn.

Da Stortinget med bredt flertall vedtok nye bidragsregler etter forslag fra regjeringen Stoltenberg, var fordelingsvirkningen kjent. Det er en villet omfordeling, fordi dagens regler bare tar hensyn til bidragsyterens lønn. Når en del vil få mindre bidrag etter de nye reglene, er det som regel et tegn på at bidragspliktige hittil har betalt en urimelig stor andel av underholdskostnaden for felles barn.

De nye reglene tar utgangspunkt i utgifter til underhold av barn, fordi forsørgelse av barna står i fokus. Bidraget er til barna og skal dekkes av foreldrene i fellesskap. Grunnlaget er foreldrenes samlede inntekt - slik det er for foreldre som bor sammen. Bjørnholt hevder at bidragsreglene signaliserer at forsørgelsen først og fremst er mors ansvar etter samlivsbrudd. Det er feil. Felles ansvar for forsvarlig underhold gjenspeiles i de nye reglene. De fleste foreldre ønsker også å gi sine barn en best mulig oppvekst. Det bør vi alle legge til grunn.

Et nytt regelverk kan likevel bære i seg muligheter for utilsiktede utslag. Evaluering av de nye reglene er derfor allerede i gang. Bare erfaringer med regelverket vil vise hvilke behov for justeringer som eventuelt kan oppstå.

(på trykk i Dagsavisen 14. mars)