Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Folkets røst om maten

Innledning ved åpning av forbrukerpanel på matområdet

Holmen Fjordhotell, Asker, 15. februar 2003

Kjære forbrukerpaneler,

Vi er det vi spiser! er et mye brukt utsagn. Det kan vi gjerne filosofere over. Og det gjør virkelig befolkningen i Norge i dag, skal vi tro medias sterke fokusering på kosthold.

Min visjon er at vi skal spise god, trygg, sunn mat som vi får til en fornuftig pris. Mitt ønske er at vårt kosthold skal være tilpasset vårt klima, miljø og kultur.

I denne åpningen av de første forbrukerpanelene vil jeg gjerne dele et dikt med dere - et dikt skrevet for lenge siden. Lenge før dr Fedon Lindeberg tenkte på å selge sitt nye trendbrød med lav glykemisk indeks.

Bare så vidt jeg tør……..

Tale for loffen

av Jan Erik Vold

Jeg vil holde en tale

for de tykke og smale - nei

det vil jeg ikke, jeg vil snakke

om loffen, vår alles venn

i brødveien, loffen

sprø og fersk og rykende varm like

fra butikken, som man stakk fingeren inn i og grov ut

varmt deilig hvitt

loffestoff og kom opp med

etter handelen, loff

åpnet av papiret i den ene enden og utminert

alt hva en tiårs pekefinger

formår, skorpens gylne nybakthet lå vernende omkring

og skjulte loffhulens åpning

et stakket sekund - hva min mor

kunne ha sagt i sakens anledning

er glemt, levende tilbake

står loffens varme innside, man blir tykk

av å spise loff, sies det, det er ikke sunt - mulig

det, mulig det! Men viktigere er det (som jeg tror)

at man blir blid

av å spise loff, spør nå det første

blide menneske du treffer

om han like loff.

Vent så bare

på svaret.

(Eller spør meg!)

Som forbrukerminister vil jeg gjerne minne om at mat også kan skape glede. Jan Erik Vold klarte å kommunisere sitt budskap med det ganske Norge da diktet kom på

60-tallet.

Myndighetene har de siste årene gått nye veier for å kommunisere med forbrukerne. Jeg tror at dagens åpning og oppstart av forbrukerpanelene er starten på et virkelig nyskapende og spennende prosjekt, der myndighetene og forbrukerpanelene går i dialog om hva som er forbrukernes krav og informasjonsbehov.

Dette er - så vidt jeg vet - første gang i Norge at myndighetene går ut og spør vanlige forbrukere på en slik systematisk måte, gjennom paneler, hva som er deres krav, informasjonsbehov og ønsker. Det er derfor en helt spesiell og unik anledning for dere som har meldt dere, og som er plukket ut til panelene, å være med å påvirke den offentlige debatten og myndighetenes fokus og prioritering på matområdet.

I et åpent samfunn er et grunnleggende krav til de fleste organisasjoner og virksomheter at de må være orientert mot brukerne, eller kundene. Det gjelder private bedrifter, men det gjelder også statlig og kommunal tjenesteytelse. Et kjernepunkt i regjeringens arbeid med å modernisere offentlig sektor er nettopp å få til økt brukerorientering, blant annet ved at den enkelte virksomhet regelmessig bør innhente reaksjoner og synspunkter fra publikum, eller brukerne av tjenestene. Og så er selvfølgelig poenget at man med denne informasjonen må arbeide aktivt for å forbedre prestasjonene i forhold til brukerne, for å oppnå enda mer god og nyttig tilbakemelding.

Som forbrukerstatsråd synes jeg metoden med paneler er prinsipielt interessant, og jeg tror det kan være verdt å overveie om den kan brukes også på andre områder. Jeg skal ikke her gå videre på disse generelle betraktningene, men konstaterer bare at når landbruks- og matvaremyndighetene i de senere år har dreid fokus mot kundene, forbrukerne, så har det sammenheng med en erkjennelse av at dette er i sektorens og næringens egen interesse, og dette igjen har klare årsaker: Jeg peker på et par:

De siste årenes matskandaler stiller matvaremyndighetene og -tilsynet overfor nye utfordringer både når det gjelder risikovurdering, kontroll og informasjon. Det er ikke nok å sørge for at maten er trygg, hvis forbrukerne ikke samtidig opplever dette subjektivt. Derfor er det blitt en hovedutfordring for matmyndighetene og næringsmiddelbransjen å sørge for god kommunikasjon med forbrukerne, herunder relevant og forståelig informasjon og veiledning.

Det har vært sagt mye om å dra på handletur til Sverige. Etter min mening er grensehandelen nettopp en indikasjon på at forbrukerne faktisk er aktive, og handler ut fra preferanser og informasjon. Grensehandel dreier seg først og fremst om pris. Og markedet har som kjent sin begrensning når det gjelder å fange opp og formidle informasjon - ut over det som handler om pris og betalingsvillighet for de eksisterende produktene. En kunde kan velge å kjøpe eller ikke kjøpe. Den prisen man betaler – eller evt. velger å ikke betale - for en vare, sier lite om de tanker, preferanser, overveielser og hensyn som ligger forut. Hvis det forbrukeren egentlig ønsker ikke finnes i markedet; hvordan skal man fange opp en slik "etterspørsel" ?

I en slik sammenheng er forbrukerpaneler viktige. Enten det handler om ren produktutvikling i en bedrift, eller - som i vår sammenheng - som grunnlag for myndighetenes matpolitikk, så er dette en metode som kan avdekke det som "ligger bak" forbrukernes adferd. Hvilke tanker, preferanser og hensyn er det som styrer den enkelte i de valg hun gjør som forbruker?

Det er ikke enkelt å være forbruker i dag, særlig ikke på matområdet. Hvilke verdier skal vi legge vekt på? Hvordan kan vi velge sunn og ernæringsmessig riktig mat? Nye trender innen kostholdsrådgivning kan bidra til en smule forvirring om hva som er riktig å spise. Den ene dagen er norsk grovbrød sunt og riktig, mens det den neste dagen er verken sunt eller riktig lenger. Og hva med innholdet av akrylamid i knekkebrødet? Er det kreftfremkallende eller ikke? I tillegg må vi være bevisste på produksjonsforhold, økologi og "rettferdig handel". Valgene blir ikke enklere når vurderingene av ny teknologi i matproduksjonen, nye rammer for internasjonale handel, og som vi har sett nå i høst; dårlig hygiene, og regelrett juks i butikker og restauranter kommer inn i bildet, i tillegg. Som forbruker kan vi lett sitte igjen med en følelse av avmakt ut fra det vi får høre gjennom media.

Forbrukerne og landbruket bør ha mange felles interesser - og dette er mer tydelig i dag enn tidligere, vil jeg påstå. Landbruksmyndighetene tenker nytt, og med stadig sterkere fokus på forbrukernes trygghet. Dette er en internasjonal trend. Vi ser det i EU, der de store matkrisene har ført til betydelig økt innsats i arbeidet for mattrygghet.

Jeg er glad for nå å kunne være med på å spille ballen over til dere; til forbrukerne selv. Utviklingen på matområdet bør styres av hva vi vil som forbrukere, men jeg vil da føye til; innenfor rammen av hva som på samfunnsnivå kan anses som bærekraftig. Gjennom panelene håper og tror jeg dere vil få være med på å legge premissene blant annet for viktige etiske og politiske overveielser som angår matproduksjon og –omsetning, og som i neste rekke vil være retningsgivende for utformingen av regler og retningslinjer i mat- og landbrukspolitikken.

For meg som forbrukerminister er trygg mat, og at forbrukeren skal ha tillit til at maten er trygg, overordnede og viktige hensyn.. Tillit til myndigheter, næringmiddelindustri og omsetningsledd forutsetter åpenhet og god kommunikasjon. Det forutsetter et godt og handlekraftig tilsyn. Den som bringer dårlige produkter på markedet bør få en rask reaksjon både fra kunde og myndigheter. Både tilsyn og andre ansvarlige myndigheter må se hensynet til forbrukerne som det viktigste grunnlaget for beslutninger som angår mat- og landbrukspolitikken.

Resultatene av panelenes diskusjoner bør føre til engasjement og bevissthet, ikke bare knyttet til selve rapporteringen til myndighetene, men også i lokalmiljøene. Jeg håper at vi vil få en interessant, viktig og framfor alt åpen kommunikasjon mellom forbrukere og myndigheter.

Jeg vet at de sentrale fagmyndigheter vil benytte denne anledningen til å lytte til forbrukernes stemme. Forbrukerpanelene kan få fram nyttige og viktige innspill i debatten om matpolitikken. En god dialog og et godt samarbeid i tiden framover vil være viktig for å få frem kloke og gjennomtenkte beslutninger på matområdet. Jeg ser fram til å sette meg inn i rapportene, etter hvert som de kommer. Som forbrukerminister kan jeg love at jeg aktivt vil følge med på - og følge opp -forbrukerpanelenes råd til fagmyndighetene.

Lykke til med denne første samlingen, og med arbeidet fremover !