Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Gratulerer med dagen, Forbrukerrådet

Tale ved Forbrukerrådets 50 års jubileumskonferanse, Grand Hotell i Oslo, 23. oktober 2003

Gratulerer med dagen, sier man gjerne ved slike anledninger. Foreldre, søsken og kanskje barnebarn er der. Gode venner er til stede. Presanger får man og det blir holdt mange taler. Sanger er det også.

Slik ser det også ut til å være her. Om mor og far er til stede vet jeg ikke. Kusinene og fetterne er her i form av de andre forbrukerinstitusjonene. Her er departementer, tilsynsorgan og samarbeidspartnere på en rekke felter. I motsetning til i et vanlig 50-årslag har man her også samlet noen av de man diskuterer med, forhandler med og er uenig med. Jeg tror likevel ikke disse regner seg som ”uvenner” av Forbrukerrådet. Det sier noe om den tillit og legitimitet Forbrukerrådet har opparbeidet gjennom sine 50 år.

I et vanlig 50- årslag ønsker vi lykke til med framtida, selv om vi alle vet at de fleste 50-åringer ikke får femti år til. I dette tilfelle kan vi være sikrere på resultatet. Jeg tror vi kommer til å ha behov for noen som ivaretar forbrukernes i nær sagt all framtid. Jeg skal komme tilbake til hvorfor.

Jeg vet ikke om det blir sunget noe ved denne anledning. En egnet sang kunne jo forresten være ” Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter tel….”

I det ligger at en organisasjon som Forbrukerrådet må forandre seg i takt med at forbrukernes interesser gjør det. Det betyr ikke at man skal glemme fortiden. Kunnskapen om hva som har skjedd før, er svært nyttig for dem som skal tenke framover. Jeg vil derfor gjerne gi et kort tilbakeblikk på Forbrukerrådets historie.

Kort historikk

Forbrukerinstitusjoner vokste fram over store deler av Europa i årene etter annen verdenskrig. Det var ikke tilfeldig at det var kvinneorganisasjoner som stor bak, her i Norge som i de fleste andre land. Globalt sett har det ikke forandret seg i løpet av de 50 år Forbrukerrådet har eksistert. Også i dag er det slik at når man diskuterer behovet for forbrukerpolitikk rundt omkring i verden, så er det kvinnene som tar initiativet.

Forbrukerrådets første tiår; 50-tallet; var karakterisert ved vareknapphet og modernisering av handel og industri. Undersøkelser var populære hos forbrukerne, men det var vanskelig å få trykket resultater av vareundersøkelser hvis man ikke gjorde det selv. Forbrukerrapporten kom på banen. Hvordan bruke husholdningens ressurser hjemme, var et viktig tema både for Forbrukerrådet og for SIFO.

Forbrukerrådets annet tiår, 60-tallet, var karakterisert ved at folk for alvor begynte å bruke organisasjonen, ikke bare som informasjonskilde. Brever og telefoner strømmet inn. Klager og klagesaksbehandling skjøt fart. Jus var i ferd med å bli et viktig fag også i forbrukersektoren.

70-tallet var ekspansjonens tiår, også i Forbrukerrådet. Forbrukerkontorene ble etablert, med sterk vekst i antall henvendelser som følge. Forbrukerrettigheter og forbrukerlovgivning ble viktige virkemidler.

80-tallet var klagebehandlingstiåret. All klagesaksbehandling ble delegert til forbrukerkontorene. Klagenemnder ble etablert i samarbeid med stadig flere bransjer. Individuell rådgivning var det store satsingsområdet.

Så kom 90-tallet med gjeldskrise, økonomisk rådgivning og førstehjelp. Fra 91-93 ble 25000 mennesker gitt råd og hjelp for å klare de omstillinger de trengte. Hvordan bruke husholdningens ressurser ble igjen et tema, men nå ved kjøp i markedet. Etter 40-års arbeid kom forbrukerlære inn på alle nivåer i skoleverket.

Hva så med det første tiår i vårt århundre? Forbrukerpolitikken er blitt internasjonal. Forbrukerrådet (og alle andre) må jobbe hjemme og ute samtidig. Forbrukerrådets satsing på mat og miljø må ses i et slikt perspektiv. Det er blitt sterk konkurranse om forbrukerinformasjon. Forbrukerrådet er under omstiling.

I alle de 50 årene har forbrukerpolitisk påvirkning vært viktig. Først for å skape marked ved å gi forbrukerne informasjon om varer, tjenester og rettigheter. At informasjon er offentlig og åpen har igjen påvirket tilbudssiden. Dernest for å få spilleregler til forbrukernes beste gjennom lovgivning og rammeverk, og påvirking av forvaltningen.

For ikke mer enn femten år siden var reklamen fjernt fra barns bevissthet. Studier viser at barna sjelden tok aktivt stilling til reklame. Nå er barn en hyperaktuell målgruppe for reklamebransjen. Man har ”oppdaget” at barn har stort forbruk. De har sterk innflytelse på hele familiens forbruk, og representerer en stor fremtidig kjøpekraft.

I følge Markeds- og Medieinstituttets undersøkelse som ble offentliggjort forrige uke, bruker norske barn og ungdom mellom 8 og 19 år rundt 150 millioner kroner på seg selv hver uke. På ett år utgjør det omtrent halvparten av Norges bistandsbudsjett! Selvfølgelig er mange ute etter å påvirke disse unge forbrukerne. Det kommersielle presset er stadig økende. I april lanserte Barne- og familiedepartementet tiltaksplanen ”Nei til kommersielt press”, der blant annet informasjon, opplæring og undervisning er sentralt. Ved siden av at vi vurderer om regelverket er godt nok, er det klart at det holdningsskapende arbeidet er viktig. Skolen skal gi kunnskap og praktiske ferdigheter slik at elevene rustes til å forholde seg reflektert til reklame, kjønnsroller og kjøpepress, og til å opptre som bevisste og selvstendige forbrukere. Reklame i skolen og kommersielt press mot barn og unge står høyt på den forbrukerpolitiske dagsorden. Det faglige samarbeidet som Forbrukerrådet og vårt departement har om skole og undervisning er effektivt - alle gjør det de er best til: Forbrukerrådet som pådriver og iverksetter, og departementet med en nøkkelrolle i forhold til læreplaner og nordisk og internasjonalt samarbeid. Sammen er vi dynamitt!

Det er ingen grunn til å tro at det forbrukerpolitiske arbeidet vil bli mindre viktig framover. Å påvirke rammebetingelser for nye markeder blir en svært viktig oppgave i tiden som kommer. Samtidig er det viktig å skape bærekraftig utvikling gjennom å oppdra både etterspørselssiden og tilbudssiden.

Resultater og betydning

Hva skal jeg trekke fram for å beskrive betydningen av Forbrukerrådet?

Det første er utvilsomt Forbrukerrådets uavhengighet og selvstendighet. Forbrukerrådet har ikke vært redd for å gi utrykk for upopulære meninger verken overfor myndigheter eller næringsliv. (heller ikke i forhold til BFD). En undersøkelse som er gjennomført av SIFO om forbrukernes tillit til matvarer og bedrifter og organisasjoner i matvaremarkedet, plasserte Forbrukerrådet på tillitstoppen. Samtidig har Forbrukerrådet tillit også hos sine motparter. Det er ingen liten triumf.

Det andre er kontakten med forbrukerne. På egenhånd og gjennom bransjevise klagenemnder har Forbrukerrådet hatt kontakt med ca 200.000 personer hvert år de siste årene. Fra de første forbrukerkontorene ble opprettet tidlig på 70-tallet og fram til i dag, har Forbrukerrådet vært i kontakt med omtrent like mange forbrukere som det er innbyggere i Norge. Å se verden nedenfra, fra den enkelte forbruker og husholdnings ståsted, er Forbrukerrådets varemerke.

Det tredje er Forbrukerrådets evne til å skaffe seg kompetanse og bruke den kunnskap som kontakten med forbrukerne har gitt. Kunnskap om hva som rører seg blant folk har gitt og vil gi grunnlag for forbrukerpolitiske utspill. Rettighetstenkningen har stått sentralt, og vil sikkert gjøre det også fremover.

Det fjerde er Forbrukerrådets omstillingsevne. Gjennom å være åpen for forbrukerne, har Forbrukerrådet vært nødt til å omstille seg i takt med etterspørselen. På mange måter har forbrukerne bestemt hva Forbrukerrådet skal gjøre. Den måten organisasjonen håndterte gjeldsrådgivningen på nittitallet, da man plutselig sto overfor tusenvis av enkeltpersoner med en ny problemtype, utgjør et godt et eksempel på omstillingsevne.

Alle som driver en gratistjeneste vil oppleve tilnærmet ubegrenset etterspørsel. For Forbrukerrådet har det tvunget frem nytenkning, og nye måter å arbeide på. Utfordringen har vært å gi best mulig service til flest mulig, gitt de ressurser som er til rådighet. Departementet har lagt til rette ved å gjøre Forbrukerrådet om til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, og et eget styre. Rådet har alltid hatt en fri stilling når det gjelder meninger. Nå er den etablert også på det økonomiske og administrative området. Og den nye organisasjonen har nå snart sluttført en omstillingsprosess med flere elementer.

For å nå flere med informasjon og bistand, vil Forbrukerrådet etablere egne forbrukerstasjoner som skal tilby publikum informasjonsmateriell og tilgang til aktuelle nettsteder. Dette er foreløpig på forsøksstadiet, og skal utprøves i samarbeid med institusjoner med bred publikumskontakt, som for eksempel bibliotek og offentlige servicekontorer. Forbrukerrådet vil tilby kompetanseutvikling og faglig støtte til de som blir involvert. Dette er et viktig forsøk, som jeg har store forhåpninger til.

Forbrukerrådet utnytter informasjonsteknologien godt i den nye og forbedrede Forbrukerportalen på nettet. Det er laget en klageveileder med oppskrift på hvordan folk kan håndtere sine problemer uten å ringe først. Og det er etablert ett felles telefonnummer for hele Forbrukerrådet, for alle som vil søke råd og hjelp. Det ser ut som man på denne måten klarer å hjelpe flere enn før. Det blir etablert klagenemnder for stadig flere bransjer, men dessverre foreløpig ikke i offentlig sektor. Det blir lagt større vekt på samarbeid med andre som har forbrukerinteresser som utgangspunkt, for eksempel de fleste tilsyn. Og endelig; man er i ferd med å slå sammen kontorer, for å stå sterkere rustet til å klare framtidas utfordringer. Dem er det mange av.

Forbrukerpolitiske utfordringer

Enkelte viktige forbrukerpolitiske utfordringer, må vi alle ta inn over oss:

• Hvordan skal vi kunne fremme forbrukerkrav når de trenges, ikke når vi synes vi har tid og ressurser til å gjøre det? Forbrukerfeltet omfatter hele samfunnet, mens de som skal arbeide med forbrukerspørsmål er få, og kan selvsagt ikke gjøre alt samtidig. Likevel, næringslivets krav til bedre rammebetingelser kommer når de kommer. Det er ikke snakk om å vente til forbrukersiden er forberedt til å vurdere saken. EU og WTO vil heller ikke vente til vi er klare.

• Markedet seirer på alle fronter. Markedsliknende mekanismer tas i bruk også der det offentlige står for finansieringen. Å benytte en form for marked som styringsmekanisme har ofte vist seg overlegent andre styringsformer, når formålet er at varer og tjenester skal bli billigere og/eller bedre.

Men skal alminnelig (økonomisk) politikk ta utgangspunkt i forbrukerretting og konkurranse - eller i næringslivets behov? Er det ikke nettopp slik at det er forbrukerretting og konkurranse som på lang sikt gir de beste løsninger både for næringsliv og samfunn?

• Med globaliseringen har vi sett at muligheten for nasjonal politisk styring, er blitt mindre. Det kommer klart fram av rapportene fra den siste Maktutredningen. Men politikken er ikke blitt borte. Hadde den vært det, hadde det ikke vært mye å gjøre for næringslivets lobbyister.

Samtidig står vi overfor store utfordringer i forhold til bærekraftig produksjon og forbruk, som er politiske i sin natur. Det samme gjelder andre etiske utfordringer som for eksempel måten varer og tjenester er produsert og distribuert på.

Likevel er det vanskelig å gjøre noe med slike hensyn ad politisk vei. Forbrukerne må bruke sin markedsmakt sier vi. Det vi egentlig sier er at borgerne, i sin rolle som forbrukere, må ta på seg ansvaret for det vi ikke gjør i politikken. Det kan vi alle gjøre som kunder og privatpersoner, men det er ingen tvil om at den makten som ligger hos de største bedriftene hjemme og ute, er betydelig større en den hver enkelt av oss har som forbruker. Det er lettere med enhetlig opptreden fra de store enn fra oss alle i rollen som forbruker. Det i seg selv er et vanskelig etisk dilemma

Forbrukerpolitiske visjoner

Som departement for forbrukersaker står BFD overfor mye av de samme utfordringene som Forbrukerrådet: Hvordan skal vi være klare når det trenges? Hvordan skal vi kunne sørge for at forbrukerne både vet og kan? Vi kan neppe gjøre det alene med knapt 20 ansatte i forbrukeravdelingen. Jeg vil gjøre BFD til etterspørselssidens departement i den daglige politikken. Det klarer vi ikke uten at vi har klart å utforme noen forbrukerpolitiske prinsipper som kan brukes uavhengig av hvilke områder som er aktuelle. En slik strategi må utformes i nært samarbeid mellom alle forbrukerinstitusjonen og BFD.

For BFD er det viktig å se etterspørselsiden fra flere innfallsvinkler.

Den første innfallsvinkelen er å se informerte forbrukere i et perspektiv som er viktig både for forbrukerpolitikken og konkurransepolitikken. Forbrukere med god kunnskap om varer, tjenester, priser, markeder osv er utvilsomt en viktig forutsetning for konkurranse i markeder som i framtida etter all sannsynlighet vil bli dominert av få og store. I slike markeder vil de etablerte forsøke å unngå priskonkurranse, og kjempe mot nyvinninger som kommer fra andre enn dem selv, med nebb og klør. Kunnskapsrike og bevisste forbrukere vil derfor være en forutsetning for effektiv konkurranse og være et tillegg til den etterforskningslinjen konkurransemyndighetene har valgt. I hovedsak er dette informasjonsansvaret Forbrukerrådets gjennom nettsiden forbrukerportalen og telefonservicen. Dette bør videreutvikles. For eksempel bør faktainformasjon fra tilsynsorganer og departementer lenkes opp til portalen (jfr. LDs nye matportal)

En annen innfallsvinkel er å se informasjonen i et forbrukerpolitisk perspektiv, i hovedsak et rettighetsperspektiv. Hvilke rettigheter må forbrukerne ha dersom deres interesser skal bli ivaretatt? Jeg vil invitere Forbrukerrådet og Forbrukerombudet til samarbeid om å få fram generelle rettigheter og også fastlegge generelle forbrukerpolitiske prinsipper ut over de rettslige. Også dette må skje i et internasjonalt perspektiv. For eksempel har EU-kommisjonen i sin grønnbok om ”services of general interest” pekt på en rekke forbrukerpolitiske prinsipper vi også kan bruke.

En tredje innfallsvinkel ligger å bruke informasjon til å appellere til forbrukernes sosiale og etiske holdninger, jfr. Stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk fra 1999 og Handlingsplanen ” Nei til kommersielt press mot barn og unge.” Det vil selvsagt bli størst effekt av et slikt verdibasert engasjement dersom det drives i samarbeid mellom departementet, Forbrukerrådet, ombud og frivillige organisasjoner, og videre om det gis prioritet i internasjonalt arbeid.

En fjerde innfallsvinkel er å stille nettet til rådighet for forbrukerne selv, for forbrukerpolitisk debatt, meningsutveksling osv. Det er neppe hensiktsmessig at et departement tar redaktøransvar for en slik tjeneste, men det er meget nærliggende at det legges til Forbrukerportalen.no.

Utfordringer for Forbrukerrådet

Slik jeg ser det vil utfordringene for Forbrukerrådet gå i svært forskjellige retninger. Den ene er den internasjonale. Både lover, regler og praksis vil i stor grad bli utformet utenfor Norges grenser. Der må Forbrukerrådet være med. Samtidig må man jobbe hjemme. Internasjonalt regelverk vil bli vedtatt av nasjoner. Det blir ingen forbrukerpolitikk hvis ingen vil gjøre en innsats for det.

Den andre retningen er forbrukernes behov for hjelp i forhold til offentlige tjenester og tjenester som det offentlige kjøper på våre vegne. På stadig flere felter vil vi ”kjøpe” tjenester enten vi betaler selv eller bruker offentlige penger. Verken regelverk eller tenkning på denne sektoren har i tilstrekkelig grad tatt inn over seg de endringer som har skjedd og som kommer.

Det tredje punkter dreier seg om allianser, langsiktig tenkning, og samarbeid. Heller ikke i framtida vil Forbrukerrådet være i stand til å gjøre på egenhånd alt det forbrukerne har behov for. Å samarbeide med dem som kan utforme og utføre forbrukerpolitikk i praksis, blir derfor svært viktig enten dreier seg om tilsyn, næringsliv eller myndigheter hjemme og ute.

Kanskje er det bra også. Selv Forbrukerrådet trenger noen å bryne seg på.

Nå til dagens hovedoppgave: Gratulerer med dagen. Poenget med en 50-årsdag er jo ikke bare æren og festen. Gaven spiller også en rolle. Jeg vil be Forbrukerrådets styreleder komme fram og motta denne lille gjenstand......, som jeg håper vil være et varig minne.