Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Mekling – makt og avmakt

Arr. OFO, Royal Christiania Hotel, 23. september 2003

I år er det 10 år siden den nye meklingsordningen trådte i kraft. I tillegg er det 20 år siden Offentlige familievernkontorers Organisasjon ble startet. Det er bra at OFO velger å markere begge disse begivenhetene. Det viser at mekling er en viktig samfunnsoppgave. Bekjempelse og forebygging av vold i nære relasjoner er et område regjeringen satser på, og jeg er derfor glad for at også dette temaet avspeiles i denne markeringen.

1. januar 2003 var det 10 år siden meklingsordningen vi har i dag – med fokus på barnas situasjon – ble iverksatt. I 1993 ble det foretatt 10 000 meklinger, i 2002 var dette tallet økt til 12 000. Det vil si at i løpet av denne perioden har over 100 000 par møtt til mekling. Bak disse kjempestore tallene skjuler det seg mange enkeltindivider og barneskjebner som dere har vært med på å lette hverdagen for. Dette er noe dere som meklere har all grunn til å være stolte over. Det må virkelig kunne kalles et meningsfylt arbeid!

Det er en viktig samfunnsoppgave å gi par som går fra hverandre hjelp til å samarbeide om barna. Så viktig synes jeg det er, at regjeringen i den nylig framlagte familiemeldinga har foreslått å gjøre mekling obligatorisk også for samboende foreldre. Barnas situasjon etter et samlivs­brudd er så sårbar, at det ikke må spille noen rolle hvilken samlivsform foreldrene har valgt. Barna kan ikke velge om foreldrene skal gifte seg eller ikke. Vi må gi disse barna det samme tilbudet – nemlig foreldre som kan bearbeide konflikter og samarbeide til barnas beste.

I tillegg til endringene i meklingsordningen som er varslet i familiemeldinga, står vi foran store og viktige forandringer i prosessordningen i barnefordelingssakene. Beklageligvis er det ikke alle par som greier å bli enige under meklingen. Når denne typen saker skal behandles av retten, vil dommerne nå få et mye større register av virkemidler å spille på. Det er mulighet for å trekke sakkyndige inn i prosessen på et tidlig tidspunkt. De kan hjelpe foreldrene til å komme fram til midlertidige avtaler, prøve seg fram, komme tilbake til retten etter en periode for å se hvordan ordningen fungerer osv. Ordningen legger også opp til at foreldrene skal kunne gå til retten uten hjelp av advokat og legger til rette for at de selv inngår forlik. Tankegangen bak dette er at foreldrene blir mer fornøyd med og mer villig til å etterleve en ordning de har vært med å forhandle fram selv, framfor en dom som de mottar fra retten. Disse endringene i barneloven trer i kraft fra 1. april 2004. Fra samme tidspunkt faller adgangen til fylkesmanns­behandling av barnefordelingssaker bort, nettopp fordi det skal bli enklere å få saken behandlet av retten. Men hvis foreldrene har blitt enige om en avtale under meklingen, kan fylkesmannen likevel fatte vedtak om å stadfeste avtalen, slik at den gis tvangskraft.

Det er mye foreldre er uenige om når de møter til mekling. Et av temaene er penger, og hvordan barnebidraget skal fastsettes. Om noen dager (1. oktober) trer den nye barnebidrags­ordningen i kraft. Mange vil få bidrag som avviker fra det de tidligere har betalt. Hvorvidt de er fornøyde med den nye ordningen, vil som regel bero på om deres nye økonomiske situasjon blir bedre eller verre. Det er et politisk mål med den nye ordningen at flere foreldre skal inngå private avtaler om barnebidraget. Alle de foreldre som i dag samarbeider godt om barna sine trenger neppe et dyrt og komplisert offentlig system for å fastsette og inndrive barnebidraget. I de tilfellene foreldrene har et overkommelig konfliktnivå, bør meklerne kunne bidra til at foreldrene kommer til enighet, eller i det minste er det ønskelig at dere meklere skal veilede og hjelpe partene til å inngå private avtaler om barnebidrag. Det nye regelverket for offentlig fastsettelse av bidrag er basert på sjabloner og ikke spesifikt tilpasset den enkelte families individuelle situasjon når det gjelder boutgifter, utgifter til barnepass, utgifter til sportlige aktiviteter osv. Bidrags­reglene kan tjene som en modell og utgangspunkt for en privat avtale som kan tilpasses det enkelte barns situasjon. Bidragskalkulatoren kan her være et viktig hjelpemiddel. Ro omkring bidrag er en viktig faktor ved samlivs­brudd, og et bidrag som partene er enige om vil minske konflikten mellom dem.

Det har – blant annet i mediene – kommet påstander om at meklerne har forutinntatte holdninger i spørsmålet om hvor barna skal bo og hvor mye samvær som skal avtales. Det har blitt hevdet at meklere på forhånd er innstilt på at barna skal bo fast hos mor og ha vanlig samvær med far, og at de på denne måten er med på å opprettholde et tradisjonelt kjønnsrollemønster i forbindelse med barnefordeling. Dette opptar meg som likestillingsminister. Likestillingsombudet har gått inn i denne saken og hun har etter sin saksbehandling konkludert med at det ikke er noen holdepunkter for at man på generelt grunnlag kan slå fast at meklerne forskjellsbehandler kvinner og menn. Den kjønnsmessige sammensetningen av meklingskorpset er god. På landsbasis er det ca 60 % kvinner og 40 % menn. Likestillingsombudet har i sin konklusjon påpekt viktigheten av at meklerne er bevisste på egne holdninger. Selv om mekleren selv føler seg som en nøytral person, er det viktig å være bevisst på hvordan foreldrene oppfatter mekleren i meklings­rommet. Ombudet oppfordrer fylkesmennene til å la dette være et tema ved opplæring av nye meklere, samt å ta dette opp jevnlig på meklernes fellessamlinger.

Dette seminaret skal dreie seg om de vanskelige og utfordrene meklingssakene. Det er et mål for departementet å bedre kompetansen og gi tilbud til familier med voldsproblematikk. Her er det viktig å få en oversikt over den kunnskapen som allerede finnes. På oppdrag fra departementet har OFO foretatt en kartlegging av meklingsfaglige og meklingsrelaterte opplæringsressurser i Norge 2002 - 2003. Kartleggingen konkluderer med at opplærings­tilbudene har god faglig standard og nødvendig kvalitet, og anser tilbudene som gode tiltak innen meklingsfeltet. Som dere vet, er det et stort behov for å utvikle meklings­metodikk i saker preget av fastlåsthet og sterk konflikt. Det er en utfordring å finne gode tilbud til foreldre som befinner seg i en slik situasjon. Departementet vil medvirke til forskning og utvikling av meklingsmetoder i vanskelige saker.

Det er imidlertid et stort behov for å utvikle meklingsmetodikk i saker preget av fastlåsthet og sterk konflikt. Det arbeides for å få ferdigstilt en kunnskapsstatus på området mekling i kompliserte familiesaker, i form av en gjennomgang og presentasjon av aktuell faglitteratur. Det gjøres også en kartlegging av erfaringer og synspunkter blant landets familiemeklere i forhold til de kompliserte meklingene – der hyppighet, kjennetegn, behov for videre kompetanse m.m. vektlegges. Departementet vil i forlengelsen av dette bidra til at det settes i gang et forskningsprosjekt som skal utvikle bedre metodiske verktøy i de kompliserte meklingssakene. Det er et stort behov for å innhente mer kunnskap på området mekling, også for at barnas behov i forhold til bosteds- og samværsordning skal bli godt ivaretatt.

Bekjempelse av vold i familien er et område som denne regjeringen er svært opptatt av, og som har fått et eget kapittel i familiemeldinga. Min regjering har nulltoleranse når det gjelder vold. En ny handlingsplan med arbeidstittel ”Vold i nære relasjoner” vil bli lagt fram i løpet av 2003. Denne vil særlig rette seg inn mot å styrke det forebyggende arbeidet bl.a. gjennom forbedring av behandlingstilbudet til menn som utøver vold mot sine nærmeste og bedre ivaretakelse av barn som enten selv utsettes for eller er deltakende vitne til vold i familien. I familier med hvor det utøves vold, er et samlivsbrudd ingen garanti for at volden tar slutt. Fars samvær med barna er et forhold som forutsetter samarbeid foreldrene imellom. Regjeringen er opptatt av at hensynet til barnet skal bli tilstrekkelig ivaretatt i slike saker. Barne- og familedepartementet har på bakgrunn av dette nedsatt en arbeidsgruppe som er i gang med å drøfte problemstillinger knyttet til påstander om overgrep i barnefordelingssaker og bl.a. problemer knyttet til politiets beskyttelsestiltak for voldsutsatte kvinner med barn. Arbeidsgruppen har deltakere bl.a. fra Justis­departementet og domstolene, i tillegg til BFD, og tar sikte på å levere en rapport innen utgangen av året. Arbeidsgruppen skal bl.a. vurdere om meklere og evt. andre skal ha en plikt til av eget tiltak å varsle domstolene dersom de får kjennskap til alvorlige forhold som mishandling eller grov omsorgssvikt. Også det offentlig oppnevnte kvinnevoldsutvalget arbeider som kjent med problemstillingen vold i familien.

Dette ble en liten runde gjennom stort og smått på departementets arbeidsområde som berører familievernet og dere som er oppnevnt som eksterne meklere. Jeg synes dette på en god måte illustrerer hvor mangeslungent deres arbeidsområde er, og hvor stor faglig bredde det er i tjenesten dere forvalter. Samarbeidet mellom departementet (oss) og dere vil naturlig nok øke ytterligere når staten (ved BFD og Statens barnevern og familievern, SBF) nå overtar ansvaret for familievernet (og det fylkeskommunale barnevernet) fra 01.01.2004! Det er noe jeg ser fram til. Som også presisert i ”familiemeldingen” ønsker regjeringen å styrke det forebyggende familiearbeidet, bl.a. gjennom å styrke familievernet, både når det gjelder kompetanse og kapasitet. Det er en stor utfordring å nå familiene før samlivsbruddet eller skilsmissen (og meklingen) er et faktum! Vi vil følge opp og videreutvikle planen for Kompetansetiltak for familievernet, og vi vil arbeide for gradvis å øke kapasiteten, både ved å etablere nye kontorer og ved å styrke enkelte kontorer med nye stillinger. Videre vil vi (regjeringen) styrke ordningen med samlivstiltak, og videreutvikle foreldreveiledningsprogrammet. Det er helt nødvendig å se disse tre områdene mer i sammenheng, og vi ønsker at familievernet skal ha en sterkere rolle i dette arbeidet.

Bruk dagen i dag til å fordype dere i denne konferansens alvorlige tema, og ta kunnskapen og inspirasjonen med dere tilbake til kontorene og i det daglige arbeidet deres. La ikke dette være et seminar som dere er ferdig med når dere reiser hjem, men bruk kunnskapen dere får her aktivt i deres videre arbeid. Det er mange mennesker, både voksne og barn, som trenger at dere gjør akkurat det.

Avslutningsvis vil jeg gratulere OFO med 20 års-jubileet og ønske dere alle et utbytterikt seminar.

Lykke til!