Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Nye barnebidragsregler

4. februar 2003 Omregningssentralen, Rikstrygdeverket

Arbeidet med en ny bidragsordning har pågått lenge. Flere regjeringer og statsråder har vært involvert i dette kompliserte arbeidet. Det var et bredt flertall i Stortinget som vedtok den nye bidragsordningen i 2001.

Rikstrygdeverket har fått jobben med å sette i verk de nye reglene. Bidragsprosjektet har så langt gjort et omfattende og svært godt, og vi er nå kommet til en viktig milepæl.

Formålet med bidragsregelverket er å sikre barnet rimelig forsørgelse fra den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med. Det er lagt til grunn at bidragsregelverket bør ta hensyn til at barnets behov for midler til forsørgelse deles mellom foreldrene etter økonomisk evne må være så rettferdig som mulig. Regelverket bør også oppmuntre til fortsatt foreldreomsorg fra begge foreldre.

Det er også et mål å legge forholdene til rette for private avtaler. Barnebidrag er et privatrettslig anliggende, og reglene for offentlig fastsettelse av bidrag er utformet så entydige som mulig slik at flest mulig bidrag kan avtales og administreres av partene selv.

Som Barne- og familieminister er det viktig å vite at de nye reglene setter barna i fokus og er utformet til det beste for barna. Ideologien er at bidraget skal være basert på hva det koster å forsørge et barn og at begge foreldres inntekt skal vektlegges. Det er utarbeidet sjabloner for hva det koster å underholde barn i forskjellige aldersgrupper, basert på gjennomsnittlige tall fra undersøkelser foretatt av blant andre SIFO og SSB. Dette er en vesentlig prinsipiell endring fra dagens regler, der bidraget fastsettes ut fra hva bidragspliktige har råd til løsrevet fra barnets behov, og uten hensyn til bidragsmottakers inntekt. Bidragets størrelse må stå i forhold til barnets underholdsbehov. Barnets behov for bidrag vil være større der bidragsmottaker har lav inntekt enn der bidragsmottaker har høy inntekt. Den av foreldrene med best økonomi vil være i stand til å bidra mest, enten det er bidragsmottaker eller bidragspliktige. Når begge foreldrenes inntekter får direkte betydning, vil bidragene blir høyest der behovet er størst. Bidraget må likevel ikke være høyere enn hva bidragspliktiges evne tilsier.

Ved å trekke inn bidragsmottakers inntekt, blir det mye tydeligere at underholdsplikten er et felles ansvar selv om foreldrene ikke bor sammen. Også bidragsmottaker skal bidra til å dekke sin del av underholdskostnadene etter evne. Dette er viktige endringer sett ut fra et rettferdighetssynspunkt.

I dagens barnefamilier bidrar både mor og far til familiens forsørgelse gjennom yrkesarbeid, og de deler i større grad også på omsorgsarbeidet. En videreføring av en mer likestilt arbeidsdeling mellom foreldrene, betyr at det ved samlivsbrudd må legges mer vekt på samvær og deling av omsorg og mer vekt på fortsatt felles forsørgelse av barna. Bidragsreglene skal være en del av et helhetlig regelverk, som samlet skal bidra til så gode løsninger for foreldre og barn forholdet som mulig, når barn og foreldre ikke bor sammen.

Reglene skal oppmuntre foreldrene til fortsatt felles omsorg, det er derfor viktig at samvær nå får betydning for bidragets størrelse. Det er de løpende utgiftene under samværet til mat, transport og enklere fritidsaktiviteter som er lagt til grunn ved beregningen av samværet. Dette gir utrykk for de utgiftene bidragspliktige har, og som bidragsmottaker samtidig sparer ved samvær. Når bidraget nå vil gjenspeile dette, markeres bidragspliktiges ansvar for omsorgen for barna.

Reglene fanger opp foreldre med dårligst økonomi. Det innføres en ny bidragsevnevurdering i forbindelse med fastsettelse av størrelsen på bidraget, basert på de samme prinsipper som gjeldsordningsloven. De som ikke har penger til å forsørge barn vil ikke bli pålagt bidrag. I tillegg til at dette innebærer bidragslette sammenlignet med dagens regler, vil denne bidragsevnevurderingen kunne motivere flere til mer aktiv omsorg for barna. Dette vil også hindre en oppbygging av bidragsgjeld der bidragspliktige har dårlig økonomi.

Når de nye reglene sammenlignes med de gamle, må en også ta med hvordan endringene i andre regelverk slår ut. Skattereglene er endret slik at bidragspliktige etter 1. oktober 2003 ikke lenger får fradrag på skatten og bidragsmottaker fra samme tidspunkt ikke lenger må betale skatt av bidraget. Dette betyr en skattemessig likestilling av foreldre i delte familier og i familier der barnas foreldre lever sammen. Samtidig innebærer dette en viktig forenkling av bidragsfastsettelsen etter kostnadsmodellen.

Forskotteringsreglene er også endret. Bidragsmottakere med lavest inntekt vil få et større bidragsforskott enn i dag, pga bortfall av skatt. Mottakere med svakest økonomi vil fremdeles kunne motta større forskott enn bidrag. De med middels inntekt vil få netto omtrent det samme som i dag, de med inntekter noe over middels vil få noe redusert forskott, mens forskottet vil falle bort for de med høy inntekt. Oppsummert vil forskottet gå til dem som trenger det, og de som trenger det mest, får litt mer enn i dag.

Bidraget skal gå til barnet. I den nye bidragsordningen er også regelen om å ta refusjon i barnebidrag for utbetalt overgangsstønad fjernet. Dette innebærer at bidragsmottakere med overgangsstønad vil få hele bidraget utbetalt. I disse tilfellene vil barna og mottakerne derfor komme bedre ut enn i dag, gitt den samme størrelsen på bidraget. Det er også viktig for bidragspliktiges motivasjon til å betale, at hele bidraget går til barnet. At denne spesielle refusjonsordningen opphører, betyr også at flere kan inngå private avtaler om bidraget.
Reglene er utformet ut fra en balansegang mellom millimeterrettferdighet og en økonomisk og administrativ håndterbar ordning. Mange foreldre sliter med fastlåste konflikter. Ofte dreier det seg om bidrag. Det å splitte opp et hjem betyr økte utgifter. Regler som kan oppfattes som rettferdige bidrar som regel til å dempe konfliktnivået. Et dempet konfliktnivå er særlig viktig av hensyn til barna. Samtidig må vi være oppmerksom på at noen har urealistiske forventninger til de nye reglene. Har begge foreldrene stram økonomi i utgangspunktet, vil selvsagt ikke de nye reglene bedre situasjonen. Jeg mener likevel at reglene gir en mer rettferdig og kjønnsnøytral fordeling av utgiftene, enn gjeldende regler. Dette er viktig for likestillingen.

I dag bruker trygdeetaten omfattende ressurser på å flytte penger fra bidragspliktige til mottakerne. Flere skal kunne avtale og administrere bidraget selv. De nye reglene har derfor færre hindringer for private avtaler.

Reglene gjelder først og fremst for offentlig fastsettelse av bidraget der trygdekontoret er rette myndighet. Men de vil samtidig være mønster for private avtaler om barnebidrag. De nye reglene blir kritisert, fordi det ikke tas hensyn til reelle utgifter ved å ha barn. Av hensyn til administrativ effektivitet og kostnader lar ikke dette seg gjøre. Sjabloner må benyttes. Partene kan avtale bidraget selv med sjablonene som utgangspunkt dersom de ønsker det. Modellen lar seg enkelt tilpasse individuelle forhold, fordi komponentene kan justeres etter familienes behov. Forutsetningen er da at kjenner til reglene, slik at partene får en forståelse av at en ikke kommer dårligere ut ved å velge privat avtale. Jeg håper at flere foreldre ser denne muligheten – at de tar friheten i bruk – istedenfor å bringe det offentlige inn i bidragssaken.

En brukerundersøkelse foretatt av Trygdeetatens innkrevingssentral viser at det er liten interesse for å inngå privat avtale om bidragets blant mottakerne, fordi de frykter at betalingen vil utebli. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at det er fullt mulig å inngå privat avtale om bidragets størrelse, og samtidig be det offentlige kreve inn bidraget. Ved en slik løsning sparer partene gebyr!

Så noen ord om fordelingseffekten.

Reglene slår ut slik at bidraget blir størst når bidragspliktige har høy inntekt og bidragsmottaker lav inntekt. Bidraget blir minst når bidragspliktige har lav inntekt og bidragsmottaker høy inntekt. Bidragspliktige med svært lave inntekter skal ikke betale bidrag. Bidragsmottakere med overgangsstønad får økt disponibelt bidrag pga av opphevelsen av skatteplikten og refusjonsregelen. Bidragene til eldre barn blir høyere enn bidragene til yngre barn. Mye samvær gir lavere bidrag, mens lite samvær gir høyere bidrag.

Med en reform som denne vil de som oppnår fordeler ved de nye reglene bli fornøyde, mens de som opplever at de nye reglene innebærer en endring i negativ retning blir tilsvarende misfornøyde. I en overgangsperiode på et år vil det gjelde overgangsregler for de som får de aller største endringene.

De nye reglene vil bli evaluert og arbeidet med dette er allerede satt i gang.