Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Nye virkemidler i kampen mot sexhandel. Hva kan de nordiske kristendemokratiske partiene bidra med

Tale på nordisk kontaktmøte 8. april 2003

Hvert år føres mange tusen kvinner og barn, både jenter og gutter, til land i Vest-Europa og mellom landene som ofre for menneskehandel. Størsteparten av disse kommer fra eller via landene på Balkan eller det tidligere Sovjetunionen, Baltikum og det øvrige Øst-Europa. De utnyttes først og fremst for seksuelle formål, men også i ulovlig arbeid. Norge og Norden er først og fremst berørt som mottakerland. Størst omfang har handelen med kvinner og mindreårige som lokkes eller flykter fra fattige til rikere land i håp om en bedre fremtid, men ender opp i prostitusjon eller andre former for utnyttelse.

Internasjonalt foreligger det et stadig bedre rammeverk for å forhindre, bekjempe og straffe menneskehandel. Både FNs kvinnekonvensjon, FNs barnekonvensjon og tilleggsprotokollen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi og ILOs konvensjon om de verste formene for barnearbeid pålegger landene som har ratifisert konvensjonene å bekjempe handel med kvinner og barn. I 2001 vedtok medlemslandene i Europarådet en ny anbefaling ("Recommendation 2001-16") om vern av barn mot seksuell utnytting og støttet Europarådets forpliktelse og handlingsplan (" Commitment and Plan of Action") mot seksuell utnytting av barn. Denne forpliktelsen og handlingsplanen ble vedtatt som en forberedelse på europeisk nivå til den andre verdenskongressen mot seksuell utnytting av barn. Under verdenskongressen, som ble arrangert i Yokohama samme år, sluttet mange land seg til kongressens slutterklæring. Det pågår også et omfattende internasjonalt samarbeid; f.eks. i regi av EU, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa(OSSE), Stabilitetspakten for Sør-Østeuropa, Nordisk Ministerråd og Østersjørådet for å bekjempe handel med kvinner og barn.

I 2000 vedtok FN en protokollom menneskehandel - spesielt rettet mot kvinner og barn - under FNs konvensjon om grenseoverskridende organisert kriminalitet. I den såkalte Palermoprotokollen defineres menneskehandel vidt slik at det omfatter alt fra bruk av vold til utnyttelse av sårbar stilling med sikte på utnyttelse av en person til seksuelle formål, tvangsarbeid, slaveri eller fjerning av organer. Protokollen omfatter en rekke bestemmelser om å bekjempe organisert kriminalitet knyttet til handel med kvinner og barn. I tillegg gir den en del minimumsstandarder for beskyttelse av de utsatte.

Den norske regjeringen la i februar 2003 fram en handlingsplan mot handel med kvinner og barn.. Handlingsplanen gjennomføres i perioden 2003 – 2005, og vil ha en samlet økonomisk ramme på ca. 100 millioner norske kroner . Fem departementer bidrar til finansiering av planen. To andre departementer står ansvarlig for praktisk gjennomføring av enkelte tiltak, mens enda flere vil bidra som samarbeidspartnere der det er relevant.

Den norske handlingsplanen skal evalueres løpende og oppdateres årlig på bakgrunn av styringsgruppens vurdering. Justisdepartementet har koordineringsansvar for gjennomføring av den.

Tiltakene i den norske handlingsplanen

Tiltakene nevnes i samme rekkefølge som de står i planen, i en noe forkortet og mer muntlig form. Hovedmålsettingene og innholdet i tiltakene er utformet slik at de høyst sannsynlig også er interessante også for møtedeltakerne fra andre land i Norden. (Enkelte utfyllende opplysninger er føyd til i parentes. Sentrale deler av tiltakene står her i kursiv. Korte beskrivelser av utfordringene står under de fem hovedmålsettingene).

Sikre at kvinner og barn som er ofre for menneskehandel beskyttes og får hjelp til å komme ut av situasjonen

Kvinner og barn som er ofre for menneskehandel har ikke nødvendigvis ulovlig opphold i landet. De kan ha kommet til landet som turister med eller uten visum, som asylsøkere eller gjennom ekteskap. Noen kan være lokket gjennom annonser, kontaktpersoner eller bekjente til mottakerlandet i håp om en bedre framtid, og ender opp i prostitusjon eller andre former for utnyttelse. Selv om enkelte kanskje er forstår at det dreier seg om sexhandeø, kan de være i en tvangssituasjon før de kommer til landet, eller de kan ha blitt satt i en slik situasjon etter ankomst. Barn som har fulgt med familiemedlemmer blir sterkt berørt dersom omsorgspersonen er offer for menneskehandel. Noen ganger er yngre barn er primærmålet for utnytterne, og da er voksne omsorgspersoner ”det sekundære offer” som ikke er i stand til å beskytte egne barn mot overgrep.

Vi vil:

- Avklare vilkår for at ofre for menneskehandel kan anerkjennes som flyktning

- Ta initiativ for å sikre trygge oppholdssteder for utsatte med tilgang til nødvendig bistand og informasjon. Dette skal gjennomføres i dialog og samarbeid mellom det offentlige hjelpeapparatet, krisesentre og frivillige organisasjoner. Barns særskilte behov skal ivaretas, og vil bli nærmere utredet.

- Foreslå ytterligere tiltak for å bistå ofre for menneskehandel ved å legge til rette for at bortvisningsvedtak vedrørende ofre for menneskehandel kan stilles i bero i inntil 45 dager - en refleksjonsperiode - med sikte på praktisk oppfølging og hjelpetiltak overfor den enkelte

- Utvikle og iverksette rutiner for koordinert oppfølging, tilbakeføring og rehabilitering av kvinner og barn, basert på nettverkssamarbeid mellom frivillige organisasjoner og myndigheter i mottakerlandet (Norge) og opprinnelseslandene.

- Følge opp og vurdere behovet for ytterligere beskyttelse , utover det alminnelige vitnebeskyttelsesprogrammet, for kvinner og barn som velger å bistå myndighetene i etterforskning og straffeforfølging.

- Støtte etablering av oppsøkende team i prostitusjonsmiljøet (i Oslo) som skal formidle informasjon på et kjent språk. Teamet skal bistå i å komme i kontakt med politiet og instanser som kan gi beskyttelse og hjelp. Skriftlig informasjon på ulike språk om rettigheter og muligheter for hjelp og beskyttelse vil bli utarbeidet og distribuert. Teamet skal også bidra til å øke bevisstheten og kompetansen i det etablerte hjelpeapparatet om disse problemene.

- Innskjerpe barnevernets og andre aktuelle deler av hjelpeapparatets ansvar for mindreårige som utsettes for menneskehandel - i et rundskriv.

Forebygge menneskehandel ved å hindre rekruttering av kvinner og barn ved å bidra til å styrke kunnskap og levekår i opprinnelseslandene

Rekruttering av kvinner og barn for menneskehandel skjer primært utenfor Norges grenser. Vi må derfor sette inn tiltak for å hindre rekruttering i første rekke rettes mot kvinner og barn i opprinnelseslandene. Fattigdom, krig og konflikt, arbeidsledighet, få utdanningsmuligheter og manglende likestilling mellom kvinner og menn er viktige årsaker til menneskehandel . De sosiale forholdene i opprinnelseslandene som gir grobunn for menneskehandel med kvinner og barn, stimulerer også til et sexkjøpsmarked i disse landene. I mange av landene, hvor kvinner og mindreårige rekrutteres til menneskehandel, er det lite eller ingen tilgjengelig informasjon om risiko for å bli utnyttet av til slike formål eller om muligheter for hjelp til å komme ut av tvang og overgrepsituasjoner

Vi vil:

- Legge økt vekt på kvinner og barns rettigheter, herunder rett og faktisk adgang til utdanning, jord, eiendom og tilgang på kapital i (norsk) utviklings- og prosjektsamarbeid. En rettighetsbasert utvikling skal ligge til grunn for samarbeid med frivillige organisasjoner, nasjonale myndigheter og det sivile samfunn.

- Initiere eller støtte eksisterende prosjekter rettet spesielt mot utsatte grupper for rekruttering til menneskehandel i Øst- og Sørøst-Europa, Russland, Kaukasus, Sentral- og Sør-Asia

- Utarbeide og spre informasjonsmateriell til kvinner i risikoområder om farene for å bli offer for menneskehandel og kriterier for lovlig innvandring (til Norge) - i samarbeid med frivillige og internasjonale organisasjoner og utenriksstasjoner

- Foreta en gjennomgang av hvordan kjønnsperspektivet ivaretas i (norsk) politikk for næringsaktiviteter og investeringer i utlandet, blant annet gjennom å undersøke retningslinjene for de ulike statlige ordningene for internasjonalisering av (norsk) næringsliv og støtte til samarbeidsprosjekter i samarbeidsland.

- Videreutvikle og styrke samarbeidet i Østersjøområdet om utsatte barn og unge (IT-huset og arbeidsgruppa for ”Children at Risk”). Nye bilaterale og multilaterale samarbeidstiltak med flere land for å bekjempe menneskehandel med barn vil bli planlagt og satt i verk

- Forebygge menneskehandel ved å bidra til å begrense etterspørselen som skaper marked for handel med kvinner og barn

Grunnlaget for seksuell utnyttelse og handel med kvinner og barn ligger i etterspørselen. Sexmarkedet og dets muligheter til fortjeneste motiverer menneskehandlerene. Internasjonalt nærvær i land i konflikt/ under gjenoppbygging, har i flere tilfeller bidratt til å øke problemet ved at internasjonalt personell deltar i kommersiell seksuell utnyttelse.

Vi vil:

- Informere ulike målgrupper - menn, ungdom, næringsliv og andre aktører- og skape debatt i samfunnet (blant annet på bakgrunn av innføringen høsten 2002 av etiske regler for statsansatte i Norge mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester)

- Praktisere nulltoleranse ved overgrep mot kvinner og barn i konfliktområder. Dette gjelder ved deltakelse i /finansiering av nødhjelp og andre operasjoner

- Skolere militært personell i internasjonale oppdrag om handel med kvinner og barn. Temaet vil inngå som en del av undervisningsopplegget for personell som skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner, og bli innarbeidet i pensum ved Forsvarets rekrutt- og befalsskoler.

- Hente inn informasjon om erfaringene med den rettslige reguleringen av prostitusjon (kriminalisering av sexkjøp) fra Sverige og Nederland, og opplysninger om bruken av straffeloven § 203 (som forbyr kjøp av seksuelle tjenester av personer under 18 år – innført i Norge ved revisjon av straffeloven i 2000.) Generell kriminalisering av sexkjøp i vil deretter bli vurdert i Norge.

Styrke arbeidet for å avdekke og straffeforfølge i saker der kvinner og barn har vært offer for menneskehandel, med særlig vekt på å slå ned på den organiserte internasjonale kriminaliteten

Menneskehandel gir stort økonomisk utbytte, og regnes i dag som den tredje største illegale økonomien i verden. Undersøkelser i regi av Europarådet viser at flere typer nettverk opererer på markedet. Enkelte store organisasjoner har en hierarkisk internasjonal struktur med kontakter på alle samfunnsnivå - i opprinnelses-, transitt og mottakerland. Det finnes også mindre organisasjoner, små nettverk og enkeltpersoner som utnytter kvinner og barn i en sårbar situasjon. . Miljøet er lukket. Det har derfor vært svært vanskelig å avsløre de mer avanserte kriminelle bakmenn og personer som organiserer og tjener på virksomheten. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien skaper nye muligheter også for kriminelle. for eksempel brukes Internett til rekruttering, markedsføring og formidling i sexindustrien.

Vi vil:

- Fremme en proposisjon om et eget straffebud mot menneskehandel i løpet av våren 2003 (Et utkast fra Justisdepartementet har vært på høring med høringsfrist 20. februar 2003)

- Prioritere politiets og påtalemyndighetens innsats for å bekjempe menneskehandel gjennom å:

1. støtte utviklingen av et nasjonalt prosjekt for å kartlegge virksomheten på landsbasis. Kartleggingen skal danne grunnlag for analyser, etterforskning og straffeforfølging av bakmenn (”bakmenn” er i noen tilfeller kvinner i opprinnelseslandene)
2. styrke beskyttelsen av kvinner og barn mot overgrep fra sexkjøpere og bakmenn, og i den sammenheng følge opp ett prosjekt i Oslo politidistrikt i forbindelse med menneskehandel.
3. styrke ressursene til etterforskning og straffeforfølging gjennom å avsette midler i Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet som kan anvendes til etterforskning av slike saker.

- Iverksette kompetansehevingstiltak for politiet om nasjonal og internasjonal lovgivning og metodebruk .

- Styrke deltakelsen i og satsningen på bilaterale og multilaterale prosjekter innenfor justis- og politisektoren, inkludert støtte til opplæring av politiet og regionalt politisamarbeid på dette området. Vi skal særlig settes fokus på samarbeidet med Russland, Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia

Styrke kunnskap og samarbeid

Vi vet nok om menneskehandel til å sette i verk konkret tiltak. Vi har imidlertid ikke god nok kunnskap om de ulike aspektene ved menneskehandelen og omfanget av problemet i Norden.

Det er nødvendig å systematisere tilgjengelig kunnskapen og koordinere innspill fra ulike instanser som kjenner og møter problemene Det er også behov for å bygge opp kunnskapsnivået gjennom kvalitativ og kvantitativ forskning og utredning

Vi vil:

• Støtte utarbeidelse av en (nasjonal) oversikt over relevant forskning og utredninger på området og sørge for oppdatering og vedlikehold, og prioritere forskings- og utredningsbehov på utvalgte områder.

• Et forskningsoppdrag (fra Kommunal- og regionaldepartementet) skal belyse problemene rundt menneskehandel knyttet til utenlandske kvinner på sex-markedet i Oslo.

Om barnesexturisme

Barnesexturisme er annen sentral form for sexhandel. I den sammenhengen menes ikke bare feriereiser, men også kortere og lengre opphold i utlandet for ansatt i offentlig eller privat virksomhet. Samarbeidet mellom reiselivsnæringen og frivillige organisasjoner i flere land er gledelige eksempler på holdninger om at utviklingen påvirkes av menneskers verdier og valg. Forestillinger om at økende kjønnshandel er en uunngåelig negativ bivirkning av økende reisevirksomhet må få passet sitt påskrevet. Slike billige unnskyldninger fortjener ikke å kalles forklaringer, de hører hjemme i kategorien moderne myter. Vi vet samtidig at mange - stort sett menn - kjøper seksuelle tjenester under utenlandsreiser som aldri gjør det i hjemlandet.

Myndighetenes innsats bør ikke begrenses til å støtte frivillige organisasjoner og reiselivsbransjens innsats, selv om dette arbeidet er svært viktig. For eksempel er Barne- og familiedepartementet nå i dialog med bransjen for å gjennomføre en målrettet kampanje mot barnesexturisme til et bestemt land (Thailand). Et lommekart/”folder” til reisende er utarbeidet i samarbeid med informasjonsfaglige eksperter for dette formålet. På sikt er det aktuelt å kjøre liknende kampanjer i forhold til flere land.

Barn og unge fra våre egne land på kjønnsmarkedet

Jeg har snakket om utenlandske ungdommer som gjennom organisert menneskehandel lures, presses eller trues til å selge seksuelle tjenester i Norden. Uten å være særlige synlige verken i gatebildet eller i hjelpeapparatet, er det antakelig også et betydelig antall ungdom med bosted i Norden som blir utnyttet i kjønnshandel. for eksempel i en spørreundersøkelse fra 1996 blant ca. 10.000 14-17 åringer i Oslo, oppga 1,4 prosent av ungdommene at de en eller flere ganger hadde solgt (mot penger eller andre gjenytelser) seksuelle tjenester. Vi bør i denne sammenhengen heller ikke glemme at det kan finnes ungdom fra andre land som utnyttes på det nordiske kjønnsmarkedet uten at disse nødvendigvis har kommet hit gjennom organisert menneskehandel. Uansett hvor de kommer fra og hvordan de kom i kontakt med kjøperne, er behovene for hjelp og støtte stort sett de samme.

• For de som er interessert i å lese mer om ungdom på kjønnsmarkedet, vil jeg nevne den norske kunnskapsstatusen ( NOVA – rapport 5/02 med tittelen) ”Sex for overlevelse eller skyggebilder av kjærlighet”? Et sammendrag av rapporten finnes på hjemmesidene til forskningsstiftelsen NOVA ( www.nova.no) og et engelsk sammendrag finnes på Østersjørådets hjemmesider ( www.childcentre.baltinfo.org) Rapporten viser på bakgrunn av forskning og informasjon blant annet hvor sammensatt dette problemet er, at vi trenger mer kunnskap om og ikke minst økt kompetanse og bedre tverrfaglig samarbeid i hjelpeapparatet.