Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Regjeringens barne- og ungdomspolitikk

Åpningstale på Barne- og familiedepartementets kontaktkonferanse 2003

Sundvolden hotell, 25. november

Det er en glede for meg å ønske dere alle velkommen til årets kontaktkonferanse. Dette er en konferanse jeg prioriterer høyt. Det er viktig for meg å være her for å si noe om regjeringens frivillighetspolitikk, og det er viktig for meg å ha en løpende dialog med dere om hvordan vi sammen kan styrke barne- og ungdoms oppvekstkår i dette landet.

I forbindelse med FNs frivillighetsår i 2001 ble det arrangert en pc-stafett hvor kommunene ble oppfordret til å fortelle om lokalt frivillig arbeid, og hvordan dette burde se ut i 2006. Resultatene av stafetten ble boken ”Levende Lokalsamfunn”. I boken har Våler kommune framhevet noen stikkord som beskriver det frivillige arbeidet i kommunen, og jeg har lyst å dele disse med dere (legg på lysark):

F elleseie

R aushet

I dentitet

V erdier

I ldsjeler

L agspill

L ikestilling

I nnsats

G rundighet

H oldninger

E ngasjement

T rygghet

Myter om ungdom, makt og frivillighet

Hvordan står så til med frivilligheten blant barn og ungdom? I følge undersøkelsen ”Ung i Norge 2002” blir det færre unge medlemmer i de frivillige organisasjonene. Mellom 79 og 83 prosent av ungdom i alderen 13 til 15 år var medlemmer i èn eller flere organisasjoner i 1992. I 2002 var andelen medlemmer i denne aldersgruppen sunket til 61 prosent.

Likevel er det en myte at ungdom er mindre engasjerte enn før. Det er lett for voksensamfunnet å beskrive ungdom som uengasjerte og late. Slik har det alltid vært, og slik er det også i dag. Men oppslutningen om barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge er fortsatt stor. Det er svært få ungdommer som sier at de aldri har vært medlem av en organisasjon. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er fremdeles en viktig arena for deltakelse og innflytelse, og oppleves av mange av oss politikere som pressgrupper som vi må ta hensyn til. Ved å stå sammen kan barn og unge påvirke oss politikerne til å styrke innsatsen for barn og ungdom lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

I Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner sin antalogi ”Vennligst vent – du rykker stadig framover i køen!” skriver Are Kalvø under tittelen ”Dei er så søte når dei er engasjerte”, at det er lett å være positive til at ungdommen engasjerer seg når en slipper å forholde seg til det de faktisk er engasjert i. Kalvø konkluderer med at ungdom stort sett er engasjert, men at voksne ikke alltid forstår sakene de engasjerer seg i, eller måten de engasjerer seg på. Dersom vi et lite øyeblikk går tilbake til Ung i Norge undersøkelsen, så ser vi nettopp at måten ungdom engasjerer seg på er i ferd med å endres. Undersøkelsen viser at ungdom i dag er mer opptatt av enkeltsaker enn av det politiske system som sådan. Ungdom deltar mer i aksjonsorienterte aktiviteter enn konvensjonelle aktiviteter som elevråd, ungdomsråd, ungdomspartier osv. Forsker Guro Ødegård er opptatt av hvilke ord vi bruker når vi beskriver ungdommens engasjement. Ødegård hevder at den politiske interessen blant ungdom er lav, men til gjengjeld er interessen for samfunnsspørsmål høy! Guro Ødegaard vil senere i dag få anledning til å utdype dette nærmere. Det skal også bli spennende å høre hvilke refleksjoner de to ungdomspolitikerne vi har invitert hit i dag har gjort seg om ungdoms politiske engasjement.

Det er ikke bare det politiske system som utfordres av det jeg vil kalle ”et engasjement i endring”. Frivilligheten er også under endring. Vi ser i dag en ny generasjon av frivillige som ønsker å gjøre noe meningsfylt, fort og raskt! Organisasjoner som fokuserer på tilrettelagte aktiviteter og vektlegger og utvikler de frivilliges kompetanse vinner terreng.

La meg få understreke at jeg ikke mener eller tror at de tradisjonelle barne- og ungdomsorganisasjonene er preget av gammeldagse aktiviteter og organisasjonsformer, og at de støter fra seg barn og ungdom. Jeg er overbevist om det motsatte; at de fleste organisasjoner har gode og spennende tilbud til barn og ungdom! Likevel mener jeg at noen av dere har utfordringer i å tilrettelegge for økt innflytelse fra barn og ungdom. Jeg vet at mange av dere arbeider aktivt med denne problemstillingen, og det er bra! Forfatteren Tor Åge Bringsværd hevder at ”den som har begge beina på jorda står stille”. Slik er det også i organisasjonslivet. Slipper vi ikke nye tanker, ideer og krefter til i organisasjonene, mister de sin kraft.

Men hva gjør regjeringen for å legge forholdene til rette for at barn og ungdom skal få større innflytelse over samfunnsutviklingen?

Hva gjør regjeringen?

I juni i år ble Stortingsmelding nr. 39, som har fått navnet Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge behandlet av Stortinget. Det er den første samlede melding om barne- og ungdomspolitikk som er lagt frem her i landet! Å styrke barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnsutviklingen er et gjennomgående tema i meldingen. Meldingen inneholder en rekke forslag og ideer om hvordan barn og unges innflytelse lokalt kan styrkes, og både kommunene og de frivillige organisasjonene oppfordres til gi dette arbeidet økt prioritet.

Barnekonvensjonen

Det finnes mange måter å delta på og mange veier til innflytelse. Jeg vil i denne forbindelse spesielt framheve betydningen av FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen har betydd mye for utviklingen av barne- og ungdomspolitikken de siste ti årene. Stortinget vedtok i juni 2003 å inkorporere barnekonvensjonen i norsk lov. Konvensjonen er føyd til listen over menneskerettskonvensjoner som etter menneskerettsloven skal gjelde som norsk lov. En stor utfordring i tiden framover er å gjøre kommuneansatte og -politikere bedre kjent med barnekonvensjonen.

Jeg er opptatt av hva inkorporeringen betyr i praksis for barn og ungdom i det enkelte lokalsamfunn. Får barn og ungdom større innflytelse i kommunen? Mange kommuner og fylkeskommuner har opprettet kanaler for å sikre barn og ungdom deltakelse og innflytelse, eksempler på dette er ungdomsråd, ungdommens kommunestyre og liknende. Blir disse kanalene nå styrket? Jeg håper det, men en viktig forutsetning for det er at kommunene blir klar over at konvensjonen forplikter.

Gjennom økt satsing på informasjon om barnekonvensjonen ønsker regjeringen at barn og unge selv, statlige og kommunale myndigheter i større grad skal bruke konvensjonen som redskap for å styrke barns rettigheter. I forslag til statsbudsjett for 2004 har regjeringen satt av

1 million kroner dette arbeidet. Jeg vil oppfordre dere som representerer de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene til å komme med innspill til hvordan kunnskap om barnekonvensjonen best kan spres ut til kommunepolitikere, ansatte i kommunene og barn og unge selv.

Årets barne- og ungdomskommune

I barne- og ungdomsmeldingen framgår det at Barne- og familie-departementet årlig vil utpeke en barne- og ungdomskommune. Dette skal være en kommune der barn og ungdom har innflytelse og som har utmerket seg gjennom et langsiktig arbeid for å bedre oppvekstmiljøet.

På Barne- og ungdomskonferansen den 28. oktober i år ble Eidskog utnevnt til årets og landets første barne- og ungdomskommune. Utvelgelsen ble gjort av en jury bestående av: Barneombud Trond Waage, leder av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Alise Narjord, tidligere leder av Ungdommens demokratiforum Maren Hersleth Holsen, og forsker Yngve Carlsson. Juryens begrunnelse for valget av Eidskog var at kommunen er i forkant på flere områder. Den har en helhetsstrategi i forhold til arbeidet med å sikre barn og ungdom et godt oppvekstmiljø. Kommunen forplikter seg overfor sine borgere på områder som helse, boligtomter og barnehageplass. Kommunen har gjort mye for å få til en god dialog med barn og ungdom. Blant annet har leder og nestleder i barne- og ungdomsrådet møte- og talerett i kommunestyret.

Jeg synes at Eidskog er et spennende og bra valg. Jeg er spent på hva denne og framtidige utnevninger vil bety for barn og unge omkring i landet vårt. Mitt håp er at det vil bidra til å stimulere til en bedre og mer helhetlig barne- og ungdomspolitikk i kommunene. Jeg vil følge erfaringene med denne utnevnelsen nøye.

Manifest mot mobbing

Dere kjenner alle godt til ”Manifest mot mobbing”, og vet at mobbing er et viktig politisk tema for tiden. Regjeringen har sammen med Kommunenes Sentralforbund, Foreldreutvalget for grunnskolen, Utdanningsforbundet og Barneombudet forpliktet seg til å arbeide for nulltoleranse mot mobbing i barnehage, skole, og fritidsmiljø, og partene har sammen undertegnet et manifest mot mobbing.

I starten hadde skolen en sentral rolle. Mange skoler har brukt programmer utviklet av profesjonelle fagfolk og forskere. Jeg har vært opptatt av at dersom vi skal gjøre klare å gjøre noe med mobbingen, så må se på hele oppvekstmiljøet. Mobbing finnes overalt i samfunnet; i barnehagen, i skolen, i organisasjoner og fritidsmiljø og i arbeidslivet. Tidligere i år tok jeg derfor et initiativ til at ”Manifest mot mobbing” også ble rettet mot barnehager og fritidsmiljøet.

Barne- og familiedepartementet har invitert frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubbsektoren til å komme med innspill til hvordan de kan tenke seg å bidra i arbeidet med å bekjempe mobbing i fritidsmiljøene. Departementet har satt av midler til dette arbeidet i statsbudsjettet for 2004. I morgen vil blant annet få et lite innblikk i det arbeidet som allerede foregår i organisasjonene. Ragna Flotve vil gi dere et innblikk i hvordan 4H i Norge har satt mobbing på dagsorden i sine klubber.

Fattigdom og kommersielt press

I barne- og ungdomsmeldingen heter det at et overordnet mål for barne- og ungdomspolitikken er at alle barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. Barnefattigdom handler om barn som av økonomiske grunner ikke har samme muligheter som andre til deltakelse og aktivitet, både i fritiden og i skolesammenheng. Det handler også om at noen barn ikke har goder som oppleves som helt selvfølgelige for andre barn. Denne nye formen på fattigdom rammer hardt i et samfunn med høy levestandard og sterkt kjøpepress rettet mot barn og ungdom.

Når det gjelder barne- og ungdomsorganisasjoner rolle i dette bildet vil jeg vise til tiltaksplanen ”Nei til kommersielt press mot barn og unge”, som ble lagt fram av Barne- og familiedepartementet våren 2003. Her framgår det at regjeringen ønsker en dialog med de frivillige barne- og ungdoms-organisasjonene om hvordan en i samarbeid kan bidra til å redusere det kommersielle presset. På kontaktkonferansen i fjor var flere av dere engasjert i disse problemstillingene. Jeg er glad for at også Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner har fulgt opp dette gjennom å sette fattigdom og organisasjonenes sosiale ansvar på dagsorden. Vi tar opp dette temaet på nytt på årets konferanse. Forsker Tone Fløtten vil si litt om hva som kjennetegner den nye fattigdommen, og leder av Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo, Marit Solli, vil gi oss større innsikt i hvordan fattige barn og unge i hovedstaden har det.

Frivillige lag og organisasjoner kan søke om midler til ungdomstiltak gjennom tilskuddsordningen ”Ungdomstiltak i større bysamfunn". Ordningen omfatter Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Fredrikstad, Skien og Sandnes. Formålet med ordningen er å bedre oppvekst- og levekår for ungdom i de byene som omfattes av ordningen. Nytt av året er at det også gjennom denne tilskuddsordningen kan søkes om midler til ferie- og fritidstiltak for barn og unge berørt av fattigdomsproblemer.

Departementet fikk inn mange gode søknader, og en rekke prosjekter ble innvilget midler. I morgen vil vi få høre mer om et av disse prosjektene. Da vil Roland Daus fortelle om ferietilbudet Kittilbu Sæter. Kittilbu Sæter er en del av Søndre Holmlia Fritidssenter, og tilbyr en mengde gode og spennende aktiviteter for barn og unge som trenger et ferietilbud.

Disse midlene er en del av regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på hvor mye det har betydd for de ungdommene som har fått et tilbud gjennom denne satsningen. Erfaringene er så gode at vi har satt av mer penger til dette arbeidet neste år. Frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper kan søke gjennom den bykommunen de tilhører, og søknadsfristen er 1. februar 2004.

Statlige rammevilkår

Barn og unge får utløp for sin kreativitet og sitt engasjement gjennom å delta i de organisasjonene som dere representerer, og derfor er denne regjeringen opptatt av å bedre vilkårene for frivillig arbeid i Norge. Jeg har sagt det før, men sier det igjen: Aldri før har de statlige rammevilkårene for frivillig barne- og ungdomsarbeid vært bedre enn de er i dag!

Frifond

I følge en evalueringsrapport fra Rogalandsforskning er organisasjonene fornøyd med Frifond. Dette er blitt en enkel og ubyråkratisk tilskuddsordning som bidrar til å løfte det frivillige barne- og ungdomsarbeidet i mange lokalsamfunn. Frifond har styrket økonomien, og ført til et økt aktivitetsnivå i en rekke frivillige lag og grupper. Samtidig viser rapporten at ordningen klare utfordringer, blant annet med å nå ut med midler til alle frittstående lag og grupper.

Jeg vet at mange av dere er opptatt av den framtidige organiseringen av Frifond. I kulturmeldingen, som ble lagt fram for Stortinget tidligere i år, skisseres fire ulike modeller for en framtidig forvaltning av Frifond. I meldingen tar ikke regjeringen stilling til organiseringsspørsmålet, men ser klare fordeler med en modell som legger til rette for en helhetlig politikk ovenfor barn og ungdom lokalt ved å gi kommunene en sentral plass i ordningen. Jeg har merket meg at representantskapet i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner stort sett ønsker å beholde ordningen slik den er i dag. Nå er det hele opp til Stortinget, som behandler kulturmeldingen til våren. Jeg regner med at Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner med flere vil gjøre seg gjeldende i den forbindelse.

Barne- og familiedepartementet sin andel av Frifond-midlene øker fra 61,5 mill kr i 2003 til om lag 77,8 mill kr i 2004. Dette er en vekst på 16, 3 millioner kroner, eller en økning på om lag 27% i forhold til 2003. Jeg skjønner at organisasjonene er skuffet over at økningen ikke er så stor som forventet, men barne- og ungdomsorganisasjonene vil også neste år få en betydelig økning til sitt lokale arbeid. Barne- og familiedepartementet har omdisponert 11,5 million av Frifond bevilgningen over statsbudsjettet. Disse midlene er overført til andre tiltak som bidrar til å styrke det lokale barne- og ungdomsarbeidet.

Forenklet forskrift

Som kjent har Barne- og familiedepartementet fastsatt nye regler for tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Jeg håper at den nye og forenklede forskriften som ble vedtatt i desember i fjor bidrar til økt aktivitet og større mangfold i organisasjonene. Forskriften har gjort det enklere for små organisasjoner med begrenset grunnlag for rekruttering å skaffe seg stabile driftsinntekter. I tillegg vil et nytt etableringstilskudd gjøre det lettere å etablere en organisasjon. Jeg er glad for å kunne fortelle dere at en vi fikk 13 nye søkerorganisasjoner i fjor, og fleste av disse ble innvilget grunnstøtte.

Evaluering av statlige tilskuddsordninger

I barne- og ungdomsmeldingen varslet regjeringen at den ønsket en helhetlig evaluering av tilskuddsordningene til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Flere av dere har sikkert merket at vi er i gang med dette arbeidet. Jeg håper at dere slutter opp om evalueringen. Det er viktig at vi får mer kunnskap om hvilken betydning den samlede statsstøtten har for det frivillige barne- og ungdomsarbeidet i Norge. Er det grep vi bør ta for å legge forholdene enda bedre til rette enn de er i dag?

Avslutning

Arne Garborg har sagt at ”tidene er hva vi gjør dem til”. Det er jeg enig i. Dersom vi får til et godt samspill og samarbeid er jeg overbevist om at vil klare å gjøre tidene enda bedre barn og ungdom i Norge. Jeg håper dere vil la dere inspirere til videre arbeid på denne konferansen.

Takk for meg.