Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Tale på Forbrukerombudets jubileumsseminar

Hotel Bristol, 11. februar 2003

Kjære jubilant,

Der er en offensiv og synlig 30-åring vi i dag feirer. Forbrukerombudet er en markant institusjon med stor tillit og respekt i samfunn og befolkning. Vi har fått et kort historisk tilbakeblikk av Bjørn-Erik Thon. Det er viktig å se tilbake for å forstå den helhet og sammenheng Forbrukerombudet står i. Dette tar vi med oss når vi møter dagen i dag og framtiden. Av programmet i dag ser jeg at morgendagens utfordringer også blir satt på dagsorden. Det er viktig for å være i forkant av utviklingen. Det er jo nettopp nytenking og utvikling som preger ombudet.

I Norge har vi en moderne forbrukerpolitikkhistorie på ca. 50 år. Det er en aktiv historie med mange begivenheter og milepæler. For ca. 30 år siden ble to viktige forbrukerpolitiske valg tatt:

• initiativ til en utredning av en moderne markedsføringslov
• deretter opprettelsen av Forbrukerombudsmannen og Markedsrådet.

Forbrukerombudet er en særegen og meget selvstendig institusjon. Blant annet fordi den er hjemlet i en egen lov som også inneholder reglene ombudet skal håndheve og gir føringer for hvordan oppgavene skal utføres.. Håndhevingsapparatet gjør også markedsføringsloven til en spesiell lov på forbrukerområdet. Ingen av de andre lovene som ivaretar forbrukernes økonomiske interesser på ulike områder har et tilsvarende apparat for håndheving og et offentligrettslig sanksjonssystem.
Dette avspeiler den spesielle betydningen myndighetene og politikerne har knyttet til akkurat markedsføringsloven og flere av hensynene som loven skal ivareta. Loven skal selvfølgelig beskytte forbrukernes økonomiske interesser i enkeltsaker og har en viktig funksjon i å få stoppet enkeltbudskap og spare forbrukere for ergrelser og utgifter. Loven skal samtidig ivareta samfunnets interesse i at markedet fungerer innenfor rammene for et ryddig og redelig næringsliv. Derfor er loven ikke bare et svært viktig forbrukerpolitisk, men også et viktig konkurransepolitisk instrument i vår markedsøkonomi. Og ofte går de to hensynene hånd i hånd: Det er både et samfunnsproblem og går utover enkeltpersoner når noen kan tjene millioner på postordresvindel uten å straffes for det.

Et annet særtrekk ved markedsføringsloven og også ved Forbrukerombudets virksomhet er vektleggingen av forhandlingsløsninger. En slik tilnærming er smidig, ansvarliggjør de ulike partene og gir gode muligheter for omforente løsninger. Dialogen gjør at flere sider av en sak blir belyst og bidrar til fleksible løsninger for alle parter. Samtidig tror jeg det gir et effektivt tilsyn når aktørene allerede i utgangspunktet kjenner myndighetenes holdninger.

Markedsføringslovens og Forbrukerombudets betydning for forbrukere og næringsliv har økt i årene siden loven ble vedtatt. Dette henger ikke bare sammen med utviklingen i markedsføringen og ombudets økte erfaring og større faglige tyngde. Loven har også økt i omfang og virkeområde. Det har kommet til viktige bestemmelser om urimelige avtalevilkår og kjønnsdiskriminerende reklame samtidig som flere EU-direktiver er blitt gjennomført de siste årene ved endringer i markedsføringsloven. Mulighetene for å håndheve loven er blitt vesentlig styrket gjennom et nytt sanksjonssystem.

Forbrukerombudets mulighet for å føre tilsyn med vilkårene i standardkontrakter mellom forbrukere og næringsdrivende er nok den viktigste endringen i loven, også sett fra den enkelte forbrukers side. Vi har alle behov for å kunne stole på at avtaler vi inngår er gode og balanserte, men få av oss har forutsetninger for eller oversikt til å vurdere om det virkelig er slik. Forbrukerombudet har spilt en sentral rolle for å få til rimelige kontrakter innen e-handel, bank, tele og transport. (Ett eksempel på det siste er de skandinaviske forbrukerombudenes forhandlinger med SAS som ga bedre vilkår for passasjerene, SAS’ kunder kan nå selge sin billett til andre hvis de ikke kan reise selv.)

Stortinget har gjennom markedsføringsloven gitt Forbrukerombudet i oppgave å ivareta forbrukerhensyn i dagens samfunn. Jeg mener det er viktig å se markedsføringsloven og Forbrukerombudets virksomhet også i forhold til andre verdier og hensyn enn dem loven primært skal ivareta.

Reklamen kommer til oss gjennom stadig flere kanaler. Virkemidlene som brukes blir stadig sterkere, og tilpasset at norske forbrukere har fått en betydelig økt kjøpekraft. Mange mennesker har god økonomi, lavere priser på ulike varer gjør det lettere å kjøpe stadig flere ting. Jeg liker dårlig det økte kommersielle presset som følger med den forbrukskulturen som har utviklet seg. Særlig bekymrer det meg at barn og unge utsettes for så mye reklame i så mange ulike sammenhenger. De har ikke de samme forutsetningene for å takle det presset de blir utsatt for som vi voksne.

Markedsføringsloven ble ikke utformet med demping av forbrukspresset for øye. Det ville være i strid med lovgivers intensjon å gjøre loven til et slikt generelt instrument. Å takle forbrukspresset er en av de store utfordringene vi har som forbrukere i dag.

Men det er et spørsmål hvordan man skal lære å takle det. Slik jeg ser det, er en av foreldrenes viktigste oppgaver å gi barna gode verdier og veilede dem i verdivalg. Forbruk er i høy grad verdivalg. Jeg har også stor tro på at det går an å lære barn å forholde seg til reklame, for eksempel gjennom å lære skoleelever hvordan reklamebransjen arbeider. Dilemmaet er imidlertid at reklame virker uansett, fordi den systematisk gir oss nye ønsker og behov. Hvor mange voksne er det ikke som ønsker seg å gå ned i vekt og bruker penger på mer og mindre veldokumenterte slankekurer? Håpet om at neste kur skal hjelpe lever videre, selv om sjansene er små. Mot bedre vitende lar man seg overtale.
Selvsagt gjelder det samme for barn og unge. Uansett hvor mye de lærer hjemme og på skolen om reklamens språk og virkemidler vil det kommersielle presset være der.

Jeg ser det som svært viktig å redusere dette presset på barn og unge. Forbrukerombudet har arbeidet mye med disse problemstillingene og har nå fått egne midler til å prioritere arbeidet høyere. Jeg har store forventninger til hva som kommer ut av dette arbeidet. Samtidig vil vi fra vår side se nærmere på hvilke andre virkemidler vi har, for eksempel om det har noe for seg å endre markedsføringsloven for å gi barn og unge en sterkere beskyttelse.

Fremtiden vil bringe utfordringer for Forbrukerombudet også på andre områder.-

Det har gått noen år siden vi begynte å snakke om den teknologiske utviklingen og forandringene den ville bringe med seg. Internett,

e-handel, mobilnett, sms, bredbånd, digital-tv, konvergens… for å nevne noen stikkord. Noen fenomener er høyaktuelle, andre er nesten utdaterte. Noen har ikke helt tatt av mens andre kommer først om noen år. For den som skal føre tilsyn med markedsføringen på alle disse frontene er det viktig å vite hva som kommer.
Å forutsi hva som vil skje i framtiden er lettere hvis man følger utviklingen og trendene nøye. Hvis man holder seg oppdatert. Dere i Forbrukerombudet har valgt nettopp denne strategien. Jeg tror dere er godt forberedt på fremtiden.

Jeg vil i denne sammenhengen knytte noen ord til utfordringene som ligger i internasjonaliseringen av regelverket.

Vi har allerede fått merke den gjennom EØS-avtalen. Flere direktiver er gjennomført ved endringer i markedsføringsloven. Vi har også fått informasjonsbestemmelser i andre lover med krav som tidligere fulgte av markedsføringsloven

Nå arbeides det med et nytt europeisk rammedirektiv om markedsføring med en felles generalklausul. Dette vil være en harmonisering som går langt videre enn det vi har sett til nå og som også vil kreve mer samordnet håndheving. Det arbeides også med bindende regelverk om samarbeid mellom europeiske tilsynsmyndigheter. Det er mye usikkerhet rundt dette arbeidet, og jeg forstår at mange er bekymret for svekket forbrukerbeskyttelse i Norge. Samtidig er det åpenbart at en harmonisering tvinger seg fram og at dette også vil ha klare fordeler i et stadig mer grenseoverskridende marked. Jeg har tro på at resultatet av dette arbeidet vil bli positivt. Fra norsk og nordisk side kan vi bidra med mye; i første omgang ved utviklingen av regelverket, i neste omgang gjennom den erfaring vi har i håndhevingen av den type regelverk som kommer.

For det er helt tydelig at det er den nordiske modellen for markedsføringslovgivning som er grunnlaget for EU-kommisjonens arbeid, basert på en overordnet generalklausul. Kommisjonen har fått tilslutning fra EØS-statene til denne modellen for et europeisk regelverk. Dette er i seg selv en bekreftelse på at det ikke bare er sjåvinisme når vi mener dette er den beste måten å regulere dette området på. Og det er igjen en anerkjennelse ikke bare av modellen, men også av de institusjonene som får den til å virke etter sin hensikt.

På dette jubileumsseminaret er det hyggelig å kunne takke Forbrukerombudet for det ubetinget gode arbeidet dere gjør med å forvalte loven. Samtidig vil jeg takke for det arbeidet og samarbeidet ombudet har med departementet og for bidragene dere yter til vårt forbrukerpolitiske arbeid på mange felt. Fra Forbrukerombudets side er dette en innsats som ikke er lovpålagt. Innsatsen bygger på et engasjement og et ønske om å bidra som jeg synes er flott. Dere har all grunn til å feire.

Takk for det gode arbeidet dere gjør og samarbeidet vi har. Jeg har stor tillit til at dette vil fortsette også i framtiden.