Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Tale på jubileumskonferansen til Home-Start Familiekontakten Norge

Bystyresalen i Oslo Rådhus, 21. oktober 2003

Kjære jubilanter!

Jeg takker hjertelig for invitasjonen til jubileumskonferansen for HOME-START. Det er i dag tretti år siden HOME-START ble etablert i England som et frivillig tilbud til familier med behov for støtte og hjelp. Siden den tid har mange land startet opp med frivillig innsats etter samme modell. Norge er en del av den internasjonale HOME-START familien og har i år vært i virksomhet i 9 år. Det er fin anledning for meg å kunne være sammen med mange engasjerte mennesker som deler noen av de samme verdiene og visjonene som meg; det å vise medmenneskelighet, skape gode familieforhold og trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Det dere gjør er viktig for å holde familien sammen og jeg er imponert over den innsatsen som gjøres nasjonalt og lokalt; ikke minst fra familiekontaktene som er selve grunnpilarene i HOME-START arbeidet.

Det er anledning til å reflektere over det frivillige velferdstilbudet som HOME-START representerer, og dagen gir også muligheter til å reflektere over forholdet mellom frivillig arbeid og det offentlige organiserte velferdstilbudet.

Hvorfor støtter departementet HOME-START?

Departementet ble først kjent med HOME-START tidlig på nittitallet gjennom deltakelse ved internasjonale konferanser i regi av International Initiativ; et internasjonalt nettverk som arbeider for å formidle og utvikle kunnskap og tiltak for å styrke arbeidet med barn og familier. Nettverket består bl.a. av deltakelse fra offentlige og frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer og er også etablert i Norge. Margareth Harrison fra England som er selve symbolet på HOME-START har deltatt aktivt i dette nettverket i mange år og bidratt sterkt til den internasjonale spredningen av HOME-START. ( Misses Harrison. I am pleased that you could participate here to day …) and I am really looking forward to listen to your speech.

I 1996 mottok departementet tre søknader om støtte til etablering av HOME-START-avdelinger i Bærum, Tønsberg og Trondheim. Samme år søkte Diakonhjemmets høgskolesenter, ved Senter for frivillig innsats, om midler fra BFD til nasjonal oppfølging og evaluering av de tre nevnte avdelingene. Departementet så at HOME-START kunne være et meget godt tiltak, ikke minst i en periode da kommunene sakte men sikkert bygget med andre ordninger, som hjemmekonsulenter og husmorvikarer. HOME-START bidro til å avlaste på det offentlige som rett og slett kunne komme til å mangle slike forebyggende og familiestøttende tiltak. HOME-START gav oss deretter en mulighet til å få erfaringer med frivillig arbeid også som forebyggende barnevern.

HOME-START ble med andre ord vurdert som et alternativt og spennende tiltak, bl.a. fordi HOME-START fokuserte på verdier som likeverdighet og medvirkning, muligheter og ressurser i familien. Departementet var den gang som i dag opptatt av å legge forholdene til rette for at foreldre skal kunne meste sine oppgaver best mulig og at alle barn skal få vokse opp under trygge og positive familieforhold. BFD bevilget derfor midler til oppstart av de tre avdelingene, og til en 3-årig evaluering.

I 2000 søkte interimstyret for HOME-START Familiekontakten i Norge departementet om midler til nasjonal samordning og oppfølging av HOME-START. Den nasjonale oppfølgingen besto i å opprette et nasjonalt sekretariat og det ble ansatt en nasjonal koordinator for å samordne virksomheten, gi faglig veiledning til lokale HOME-START avdelinger, gi råd om driftsformer og finansieringsmuligheter, koordinere et nettverk av HOME-START avdelinger m.m.. I 2000 var det etablert 10 lokale HOME-START avdelinger og flere kommuner og organisasjoner planla oppstart av tiltaket.

I 2000 forelå også evalueringsrapporten fra Diakonhjemmets høgskolesenter som bl.a. konkluderte med at HOME-START er et meget bra, nyttig og nettverksbyggende tilbud til utsatte barn i familier. Alle familiene var fornøyde med tilbudet, og viste til at det offentlige ikke kunne tilby lignende støtte.

De positive tilbakemeldingene fra evalueringen gjorde at det under daværende barne- og familieminister, Valgerd Svarstad Haugland, ble bestemt at Barne- og familiedepartementet skulle støtte den nasjonale driften framover.

Andre evalueringer har også gitt gode skussmål til HOME-START. En hovedfagsoppgave i psykologi fra NTNU i 2002 viste at foreldrene satte stor pris på tilbudet, og at HOME-START ble sett på som en verdifull tilnærming som tar vare på familiens egenverdi og setter mestring og ressurser i fokus. En evaluering fra Nanna Maries Hjem i Oslo fra 2002 viste at mødrene mener HOME-START er viktig for mors opplevelse av egenverd, og at samspillet med barnet ble bedret av dette. Familiene sa også at de opplevde å få den hjelpen de trengte. Alt i alt er det mye som tyder på at HOME-START er et vellykket tiltak både for de barna og familiene som får hjelp, det oppleves som meningsfylt for familiekontaktene og det er et samfunnsnyttig tiltak.

Jeg er imponert over at HOME-START med årene har gitt hjelp og støtte til så mange familier og barn med ulike problem og belastninger. Jeg har også sett at dere ikke bare tilbyr støtte i hjemmet, men at enkelte avdelinger nå også tilbyr barnevakt, har tilbud om helgeturer, familietreff og foreldre/barn grupper. HOME-START har med andre ord en allsidighet som imponerer.

Frivillighet som et supplement til det offentliges hjelpetjenester

Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid har hatt en sentral rolle i utformingen av det velferdssamfunn vi har i Norge i dag. Frivillige organisasjoner har både satt fokus på sentrale samfunnsproblemer og synliggjort dem for allmennheten og politikerne. Frivillige organisasjoner har vært premissleverandør og samarbeidspartner for det offentlige, og er det fremdeles. Frivillige organisasjoner har vært viktige for utviklingen av dagens offentlige hjelpetjenester innen f eks helsevesen, eldreomsorg, barneomsorg og barne- og ungdomsarbeid. I tillegg er frivillige organisasjoner selv viktige velferdsprodusenter som bl.a. tør å iverksette og prøve ut nye velferdstilbud. I dag er noen av tilbudene til de frivillige organisasjonene basert på frivillig arbeid, mens andre frivillige organisasjoner satser mer på lønnet arbeid og økt profesjonalisering.

Jeg er svært glad for mangfoldet av velferdstilbud og at man innenfor dette

mangfoldet også har rom for det frivillige velferdstilbudet. Det må gis mulighet til å drive frivillig arbeid som ikke må profesjonaliseres. Det må være rom for at den frivillige innsatsen jobber ved siden av og sammen med det offentliges velferdstjenester for at samfunnet skal fungere og for å skape trygge og gode oppvekstvilkår og gode familieforhold. I denne sammenheng er det heller ikke til å underslå at det frivillige tilbudet avlaster der det offentlige kanskje ikke strekker til.

Allikevel vil jeg understreke at det ikke må tvil om at det offentlige har ansvaret for å legge til rette for ordninger som sikrer alle sosial og økonomisk trygghet, et forsvarlig helsetilbud og god omsorg. Men det offentlige eller staten kan aldri erstatte den innsatsen som gjøres av enkeltmennesker med et engasjement for andre. Mange opplever at en frivillig er en person som har tid, som lytter og stiller opp og som kan gi råd og som skaper tillit og trygghet. Dere kan ofte være mer fleksible og tilgjengelige enn det de offentlige hjelpetjenestene er.

Vi må finne gode samarbeidsløsninger mellom det offentlige og frivillige krefter. Samarbeidet og synergieffekten skal bygge på respekt fra det offentlige for den frivillige innsatsens egenverdi og egenart. Denne respekten tror jeg HOME-START nå har og at f eks både barnevernet og helsestasjonene ser på tilbudet som et godt forebyggene og familiestøttende tiltak. Samarbeidet skal videre bygge på at man kan lære noe av hverandre og jobbe sammen til det beste for barn i familien. Åpenhet og respekt gjør at det blir lettere med samarbeid, samordning og kommunikasjon til beste for barn og foreldre.

En annen, men viktig side av det frivillige arbeidet er ikke bare det samfunnsnyttige aspektet. Alle som har drevet med frivillig arbeid vet at det er givende og meningsfylt arbeid, der vi møter engasjerte mennesker som bryr seg, har meninger og tar i et tak – som gjør noe ”frivillig” fordi vi har lyst og ikke fordi vi må. Til dere som er familiekoordinatorer vil jeg si at dere gjør en utrolig viktig og meningsfylt oppgave. Dere har en krevende, utfordrende og ansvarsfull jobb og dere gir mye av dere selv uten betaling. Dere gjør en kjempeinnsats for å gi barn en bedre tilværelse og framtid. Vi har et stort behov for dere – STÅ PÅ!

Jeg vil tilslutt opplyse at departementet også for neste år vil gi økonomisk støtte til nasjonal samordning og oppfølging av HOME-START, og at jeg vil arbeide for at Home-Start også i framtiden skal få støtte.

Lykke til med dagen og lykke til med det videre arbeidet.