Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet

Verdens barns markering av sitt 50-års jubileum

Oslo Konserthus, 14. juni 2003

Kjære jubilanter !

Gratulerer med dagen. Det er med stor glede jeg åpner festforestillingen som markerer 50-års jubileet til Verdens Barn. Det finnes ikke noe mer verdifullt for et barn enn å få vokse opp i en familie i en atmosfære av kjærlighet og forståelse.

Verdens Barn har i dag en god grunn til å feire seg selv. Som organisasjon er dere nettopp med på å sikre at barn som trenger det får en familie, og at dette skjer forsvarlig og i samsvar med barnets grunnleggende interesser. Dere bistår søkerne gjennom hele adopsjonsprosessen i Norge og i barnets opprinnelsesland. Dere er bindeleddet mellom adoptivforeldrene og utenlandske myndigheter. Jeg er derfor glad for å kunne si at Verdens Barn har vært og er en viktig samarbeidspartner for norske myndigheter. Jeg er også stolt over at for at vi i Norge har aktive og engasjerte adopsjonsorganisasjoner. Dere legger vekt på å sette adopsjonsformidling inn i en større sammenheng.

Det er 50 år siden Norsk Koreaforening, senere Verdens Barn, ble etablert. Foreningen var den første, som fikk norske myndigheters tillatelse til å adoptere barn fra utlandet. Tillatelsen gjaldt adopsjonsformidling fra Sør-Korea til Norge. Etter hvert ble den utvidet. Verdens Barn har i dag tillatelse til å drive adopsjonsformidling fra mange land. De fleste barna har likevel Sør-Korea som sitt opprinnelsesland. Det har likevel det siste 10-året kommet mange barn fra Kina, India, Romania, Russland, Thailand og Brasil. Verdens Barn har virkelig bidratt til mangfold og et rikere fellesskap i vårt land her langt mot nord!

I verdenssammenheng er Norge det land som mottar flest utenlandsadopterte barn sett i forhold til folketallet vårt. Det har i dag kommet om lag 16 000 barn fra over 20 forskjellige land til norske adoptivforeldre. Av disse er så mange som over 7000 adoptert gjennom Verdens Barn. Dette er virkelig imponerende! Og – dere gjør en glimrende jobb.

De første barna som kom til landet på 70-tallet er nå er blitt godt voksne. I fjor kom det ca. 750 nye barn. Det betyr at adopterte her i landet befinner seg i ulike faser i livet med de ulike utfordringer dette kan innebære.

Forskning viser at det går godt med de aller fleste utenlandsadopterte. Spørsmål knyttet til blant annet identitet kan likevel være vanskelig for noen, særlig i ungdomstiden. Verdens Barn har som organisasjon drevet aktiv og verdifull formidling av informasjon om barnas opprinnelsesland. Slik har adopterte fått viktig kunnskap om sin opprinnelse og bakgrunn.

Jeg vil avslutningsvis sitere et lite dikt som jeg har funnet i en av organisasjonenes medlemsblad. Diktet er skrevet av Bente Gauden Lid.

På en enkel måte sier hun noe om de utfordringer den adopterte og adoptivfamilien må forholde seg til.

Ser du meg ?

Ikkje ver redd for å sjå meg som den eg er

Ikkje vær redd for den delen av livet mitt som er ukjend

Møt meg her eg er, med den bagasje eg har

Sjå meg som den eg er, med mitt dobbelte rotfeste

Det kan gjere vont, det kan gjere godt

Uansett treng eg vårt møte

Ser du meg ?