Politisk rådgiver Ruth Stenersen, Barne- og familiedepartementet

Åpning av Norsk Krisesenterforbunds temadager ”Når barndommen slår tilbake”

Mastemyr, 9. og 10. mars 2004

Vold skaper problemer, den skaper fysiske og psykiske sår, den skaper frykt og redsel hos voldsutøverens partner og barn, en redsel som gjør stor skade på hele familien. Disse temadagene setter fokus på hele familien. Jeg syns dette gjenspeiler en viktig utvikling i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner.

Det er ikke lenger bare fokus på kvinner og barn som ofre. Det er økt fokus på mannen som overgriper. Hvordan han må ansvarliggjøres for volden, og hvordan han kan hjelpes ut av rollen som overgriper. I tillegg til å ha fokus på mannen som overgriper begynner man å stille spørsmål ved mannen som omsorgsperson i de familier hvor det er barn. Dette perspektivet må med når vi retter fokus på barnet, ikke bare som direkte utsatt for mishandling og overgrep, men som utsatt for å være eksponert for volden mot mor. Den økte fokus på voldsutøveren og barna, innebærer ikke at vi skal miste av syne kvinnenes behov for beskyttelse og oppfølging.

Utviklingen mot å se familien i sin helhet, er utrolig viktig. Vi kan ikke se på familiemedlemmene isolert og uavhengig av hverandre. Mor, far og barn, eller mor, samlivspartner eller forhenværende partner og barn, lever i samspill med hverandre og er gjensidig avhengig av og knyttet til hverandre.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å fortelle om Regjeringens og departementets arbeid for å bekjempe vold, nettopp i dette familieperspektivet.

Familiemeldingen

Vold mot kvinner og barn i familien og i parforhold representerer et alvorlig samfunnsproblem og innebærer at mange lever sine liv utsatt for krenkelser og uverdig behandling. Det er en grunnleggende menneskerett å få leve sitt liv uten frykt for eller erfaring med vold. I Regjeringens familiemelding – St.meld. nr. 29(2003-2004) – er menns fysiske og psykiske mishandling og seksuelle overgrep mot kvinner og barn innenfor rammen av familien, et av hovedtemaene. Regjeringen ønsker økt satsing på bekjempelse av menns vold mot kvinner og barn i familien. Det rettes stor oppmerksomhet mot barn som vokser opp i familier der det utøves vold. Og det rettes også søkelys på mannen som overgriper.

Stortinget har drøftet Regjeringens familiemelding og er positiv til det arbeidet som Regjeringen legger opp til når det gjelder bekjempelse av menns vold mot kvinner og barn. Stortingskomiteen har også pekt på at i tillegg til det viktige fokuset som er på menns voldsbruk, må en se nærmere på kvinners bruk av vold i familien.

Handlingsplanen Vold i nære relasjoner

Handlingsplanen Vold mot kvinner videreføres med handlingsplanen Vold i nære relasjoner som vil gi større oppmerksomhet mot behandlingstilbudet til menn som utøver vold mot sine nærmeste og bedre ivaretakelse av barn som er utsatt for vold eller vitne til vold i familien. Stortinget har bedt regjeringen om å utvikle et landsdekkende tilbud til menn som begår overgrep. Arbeidet med en utredning er startet opp og vil inngå i den nye handlingsplanen Vold i nære relasjoner. Å få på plass finansiering og organisering vil være en viktig del av dette arbeidet.

Slik jeg ser det, er det behov for et mangfold av tilbud til menn som begår overgrep - innen helsevesenet, i fengsels/kriminal- omsorgen og innen familievernet. Menn som begår vold mot kvinner og barn har ulikt grunnlag og bakgrunn for volden, og det er personens individuelle behov og grad av alvor som må være grunnlag for riktig tiltak – rådgivning, samtaler, terapi eller annen, tyngre behandling. Et landsdekkende tilbud må derfor favne over et bredt spekter og ha stikkordet mangfold og tilgjengelighet.

Regjeringen vil samtidig arbeide for å sikre at de ulike tiltakene som allerede er i gang på denne sektoren ikke blir lagt ned eller mister fagpersonale på grunn av usikre arbeidsforhold mens utredningen pågår.

Alternativ til vold (ATV) og Senter for Krisepsykologi

Regjeringen sikrer derfor også i år driften ved ATV, herunder ATV Telemark som dermed kan opprettholde tilbudet om oppfølging av og behandling til voldsutøvende og voldsutsatte foreldre. ATV Oslo mottar også midler fra Oslo kommune.

I disse dager går det i tillegg ut tilsagnsbrev til Senter for Krisepsykologi i Bergen og ATV Oslo og Telemark som skal samarbeide om et 3-årig prosjekt kalt ”Barn som lever med vold i familien”. De skal gi et klinisk behandlingstilbud til barn som eksponeres for fars vold mot mor, og/eller selv utsettes for fysisk vold. Kunnskap fra prosjektet skal formidles til barnevernet, familievernet, krisesentrene, barne- og ungdomspsykiatrien og helsestasjoner gjennom utvikling av veiledningsmateriale, kurs, seminarer m.m.

Når det gjelder krisesentrene spesielt har prosjektet som intensjon å samarbeide med krisesentrene bl.a. for å kartlegge barnas situasjon, tilby hjelp til barna og for å utvikle materiell som spesielt knytter seg mot oppfølging av barn på krisesentre.

Kvinnevoldsutvalget – NOU 2003:31

Kvinnevoldsutvalget leverte 4. desember 2003 utredningen ”Retten til et liv uten vold”, til justisministeren. Situasjonen for volds- og trusselutsatte kvinner utgjør hovedfokus i utredningen. Utvalget legger fram en rekke forslag til å bedre stillingen for kvinner som utsettes for fysisk og psykisk vold, trusler og overgrep av nåværende og tidligere samlivspartner. I tillegg har utvalget sett på situasjonen for barn som vokser opp i voldsfamilier, og deres behov for hjelp, samt behandlingstilbudet til menn for å styrke det forebyggende arbeidet. Utvalgets utredning er nå på høring, høringsfristen var faktisk i går. Departementet vil framover arbeide med å følge opp utredningen.

I Kvinnevoldsutvalget utredning redegjøres det for konsekvensene for barna ved å vokse opp i en familie hvor de eksponeres for vold. Det understrekes bl.a. at det forhold at far utsetter mor for gjentatt vold utgjør en uholdbar omsorgssituasjon for barnet og er å betrakte som alvorlig omsorgssvikt. Når det gjelder betegnelsen "vitne til vold", vises det til at uttrykksformen er utilstrekkelig til å beskrive det barna opplever, fordi barna lever i volden og ikke er tilskuere til volden i en virkelighet utenfor dem selv. Det vises videre til at forskningen trekker fram en rekke skadevirkninger hos barn som vokser opp i familier med vold.

Det er viktig å sette inn tiltak slik at barna kan få god og tidlig hjelp i den uholdbare situasjonen de lever i. Faren for skadevirkninger er stor, både på kort og lang sikt. Både for barn som selv utsettes for vold og for barn som opplever vold mot andre i familien.

En skadevirkning som også nevnes, er økt risiko for at barnet selv utvikler voldsatferd. Å bekjempe volden er derfor også viktig for å forebygge vold.

Handlingsplan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn

Jeg vil også nevne at vi nå følger opp forslaget i familiemeldingen om at det skal utarbeides en strategiplan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Planen skal være ferdig i år og skissere tiltak og strategier.

Barneloven, nye saksbehandlingsregler

Det er et grunnleggende prinsipp, både i norsk rett og i viktige internasjonale konvensjoner, å ha barnets beste for øye. I saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter barneloven, skal avgjørelsen først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Departementet har fremmet forslag om nye saksbehandlingsregler som skal ha barnets beste som overordnet hensyn. Forslagene er vedtatt og trer i kraft 1. april i år.

Det vil være en egen lovbestemmelse som tydeliggjør at barnets beste skal være avgjørende ikke bare for avgjørelsen som treffes, men også for selve saksbehandlingen. Det er en egen bestemmelse om at retten skal påskynde saksbehandlingen så mye som mulig, og at advokater og dommere skal vurdere muligheten for å oppnå forlik mellom partene og legge forholdene til rette for dette. Dette har stor betydning for å unngå vedvarende konflikter som kan føre til varige skader for de barna striden gjelder. Dersom det oppnås enighet mellom foreldrene, kan det gi grobunn for et bedre samarbeid mellom foreldrene framover. Dommeren skal på et tidlig stadium i saken kunne bistås av barnefaglig kompetente personer på en mer målrettet måte for å bidra til avtaleløsninger. Bruken av sakkyndig kan tilpasses ut i fra behovet i saken, for eksempel ved mekling eller veiledning ved utprøving av avtale i en prøveperiode.

Barns rett til å bli hørt, senkes fra 12 til 7 år. Dette kan innebære store utfordringer i forhold til å hindre at det skapes et uønsket press og at barnet trekkes inn i konflikten mellom foreldrene. Det er derfor viktig med en forsvarlig tilrettelegging av høring av barn. Departementet utarbeider nå veiledning og arrangerer seminarer for at det nye regelverket skal bli praktisert på en god måte.

Det er ikke alle saker som egner seg for ny bruk av sakkyndige med sikte på forlik. Det fremgår også av lovens forarbeider at det antagelig vil være best med tradisjonell behandling med dom i rettsapparatet i saker der beskyttelse av barn er hovedtema. Det er viktig at fokus på enighet ikke gjør at hensynet til å beskytte barnet kommer i bakgrunnen. Dette gjelder særlig saker hvor det er problemstillinger knyttet til vold, rus eller seksuelle overgrep, hvor partene ikke er likestilte eller hvor en eller begges atferd preges av personlighetsforstyrrelser eller annen psykopatologi. I slike saker vil det også ofte være behov for en grundig, tradisjonell utredning fra sakkyndig.

Rapport fra interdepartemental arbeidsgruppe

Det er viktig at hensynet til barnet blir godt nok ivaretatt også i de familiekonfliktene hvor det foregår vold og overgrep. Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal drøfte problemstillinger knyttet til påstander om overgrep i sak om foreldreansvar, fast bosted og samvær, problemstillinger knyttet til fiktiv identitet og sperret adresse, samt problemstillinger knyttet til krisesentrene og taushetsplikt. Den rapporten vil bli viktig i det videre arbeidet.

Avslutning

Jeg tror disse temadagene vil være til stor nytte og inspirasjon for alle som arbeider med problemstillinger knyttet til familievold, og syns det er svært viktig, og også spennende, å få satt fokus på hele familien.

Til slutt vil jeg takke for den innsatsen hver og en av dere gjør.

Jeg erklærer hermed temadagene for åpnet.